tirsdag 29. mars 2016

Lysakerelva Sonic Youth Ultra Trail

Bakgrunn
Lysakerelva Sonic Youth Ultra Trail (LSYUT eller #lsyultra) er navnet på den mest kjente løperunden langs Lysakerelva. Dette har sammenheng med at der er en sjelden og spesiell sammenheng mellom det amerikanske bandet og denne juvelen av en elv.

Grini Mølle og Sonic Youth har veldig mye til felles 
Runden fikk navnet sitt kort tid etter at Sonic Youth spilte sin første konsert i Norge på Alaska (Betong) 10. november 1992.

På 90-tallet kalte de fleste den for "Sonic Youth-runden". Det er fortsatt en del som bruker dette navnet, selv om Lysakerelva Sonic Youth Ultra Trail også har blitt vanligere de siste 6-7 årene i takt med ultraløpingens store vekst i Norge.

Sonic Youth i Oslo 10.11.1992 - fikk stor betydning for Lysakerelva 
Konserten på Alaska ble avsluttet med 15 minutter med gitarstøy, og volumet var så høyt av alle som var til stedet snublet ut i natten med overdøvende øresus. I løpet av de etterfølgende månedene var det flere og flere av oss som var til stede som trakk mot Lysakerelva og løp runden.

Jeg bodde ved Havnajordet på Nordberg i Oslo på den tiden, men dro likevel ofte helt til Lysakerelva for å løpe runden. Det samme var tilfelle for mange andre. En kom helt fra Lillehammer for å løpe en gang i uken. I løpet av sommerhalvåret 1993 fikk den navnet "Sonic Youth-runden" på grunn av sammenhengen mellom de som løp av de som var tilstede på konserten.

Når jeg løper langs elven hilser jeg ofte på flere som var på konserten i 1992. Veldig mange hører fortsatt på Sonic Youth når de løper, og det er vanligere å løpe med høyttaler enn med hodetelefon. Jeg hører sjelden på musikk når jeg løper. Langs Lysakerselva har jeg imidlertid oftest med meg høyttaler og spiller Sonic Youth på maks volum, til tross for at jeg må ha med løpesekk for å bære høytaleren.

I årene etter konserten har flere løpere som aldri har hørt på Sonic Youth fortalt at de likevel har fått en av sangene deres på hjernen når de har løpt runden. De har gått rundt og nynnet på en sang uten å ane hva det er inntil noen har fortalt dem det. Det må derfor være en spesiell form for sammenheng mellom bandet og elven.

Sonic Youth i 1992 
Sammenhengen viser seg på mange vis. Da Bård Vegar Solhjell var miljøvernminister skrev han at Sonic Youth kanskje er det beste rockebandet de siste to tiårene. Samtidig viser bildebevis at han driver intense nærstudier av området ved landets viktigste elv; Lysakerelva. Dette ville Solhjell selvsagt ikke gjort dersom det ikke hadde vært en kobling.
'
Klipp fra WWF sine sider av miljøvernminister og Sonic Youth-elsker Bård Vegar Solhjell fra Lysakerelva

I de drøye 20 årene siden Sonic Youth spilte i Oslo for første gang har det vært mye diskusjon om hvorfor denne mildt sagt merkelige sammenhengen oppstod.

Lysakerelva er på samme måte som Sonic Youth eksperimentell. Der Akerselva aldri byr på noe mer enn man forventer, vil Lysakerelva alltid ha evnen til å kunne by på noe uventet. Man kan på mange måter si at Lysakerelva er Sonic Youth, mens Akerselva er Bruce Springsteen. Den ene uforutsigbar, den andre harmonisk og trygg.

Det er en viss underliggende disharmoni og av og til uhygge i musikken til Sonic Youth. Selv en vakker og melodisk sang kan endre seg til total disharmoni uten forsvarsel. Det samme er tilfelle med Lysakerelva. Mange sier at det er et av verdens tre mest disharmoniske elveløp. I tillegg vil man alltid oppleve noe uhyggelig langs elven før eller senere.

Lysakerelva har et helt særegent sound, på samme måte som Sonic Youth. Hvis man lytter til elven vil man alltid høre noe nytt, noe uventet og kanskje en viss disharmoni.


Sonic Youth kan være skremmende. Det samme er Lysakerelva. Ett eksempel er de aggressive ekornene som i flokk har angrepet turgåere og prøvd å skade øynene deres med klørne sine. i 2015 alene var det 4 personer som fikk øyeskader etter ekornangrep langs elven. Dersom man kommer til legevakten med kloreskader klarer de straks å gjette hvor man har vært.

Lysakerelven er krevende å løpe langs. Man blir uforholdsmessig sliten etter å løpe en runde i Lysakerelva Sonic Youth Ultra Trail, til tross for at distansen ikke er lengre enn 12 kilometer. Det samme er tilfelle med Sonic Youths musikk. Dersom man hører sammenhengene på den i noen timer, trenger de fleste en eller to sykedager for å komme seg igjen.

Kim Gordon i Sonic Youth er antakelig den sterkeste lenken til Lysakerelva 

Selv om Sonic Youth ble oppløst for noen år siden lever fortsatt den sterke koblingen mellom bandet, dets musikk og Lysakerelva. Jeg har vært veldig var på tegn på at avstanden skal bli større, men har heller oppfattet det motsatte. Det samme er tilfelle for mange andre jeg har snakket med om saken de siste årene.


Runden til Lysakerelva Sonic Youth Ultra Trail 

Det er vanlig å starte runden ved gangbroen over Grinidammen. Deretter løper man nordover langs elven på vestsiden av elven for å krysse over til østsiden ved Hammerdammen. Fra Hammerdammen løper man på østsiden (i Oslo) helt til man kommer til Fåbro der man krysser over til vestsiden (Bærum) og løper på denne siden helt til man kommer tilbake til Grinidammen etter drøye 12 km. Dersom man ønsker ultradistanse, må man følgelig løpe 4 runder. Dette er ganske hardt, da Lysakerelva har mange oppoverbakker selv om man løper nedover.

Ruten følger hele den ville delen av Lysakerelva 

Demningen i Grinidammen repareres og vannstanden er lavere enn vanlig 

Arbeiderboligen for de som jobbet på teglverket på Grini

Hundre meter etter start tar man stien til høyre og fortsetter under Griniveien

Etter noen hundre meter på Fossumveien svinger man til høyre ved Barketomta 

Etter en drøy kilometer fortsetter man inn turveien til høyre for det røde lagerbygget 

Ved Hammerdammen løper over broen fra Bærum øst til Oslo vest 
Fra Hammerdammen og til Grinidammen følger runden samme trasé som Ecotrail gjorde i 2015. Deretter gikk Ecotrail på Bærumssiden ned til Bærumsveien, før den deretter kom tilbake til Oslosiden. Runden er enklere å forholde seg til, da den følger Oslosiden ned og Bærumssiden opp.

Hadde det ikke vært for det som skjedde i kjølvannet av konserten i november 1992 er det ikke sikkert at Ecotrail hadde gått langs Lysakerelva i det hele tatt. Jeg tipper løpet hadde fulgt Mærradalen og Mærradalsbekken i stedet.

Broen over demningen ved Hammerdammen 

Lysakerelvas gamle navn var Fåd, Fad eller Fod som betyr gjerde eller grenseskille. Dessverre skiftet Fådvannet navn til Bogstadvannet etter Bogstad gård, og Fåd endret navn til Lysakerelva etter gården Lysaker som la ved elvemunningen. Det gamle fine navnet passet bedre, da elven representerer et grenseskille det formelig slår gnister av der den renner midt mellom Oslo og Bærum.

Noe som skaper en særegen dynamikk er den spenningen som oppstår i og med at Oslo har flest byråkrater i landet, mens Bærum har flest gründere pr innbygger. Det blir også en egen dynamikk i at husene i Oslo vest og Bærum øst har utsikt til hverandre og innbyggere og ungdom har kjempet utallige slag langs elvens bredder de siste tiårene på samme måte som nabooppgjørene mellom Stabæk og Dynamite Girls (Røa) har skapt elektrisitet i luften.

Oppvekst i nærheten av elven fører også til større mulighet for gode sportslige resultater og har ført til mange vm-gull opp gjennom årene. De siste eksemplene er Tiril Eckhoff fra Fossum og Martin Johnsrud Sundby fra Røa, begge fra klubber som grenser til hver sin side av elven.  Det er heller ikke tilfeldig at gode idrettutøvere fra andre steder i landet som Marit Bjørgen og Therese Johaug har bosatt seg med utsikt til elven.


Rundens høyeste punkt er i Ankerveien mellom Bogstad golfbane og husrekken langs elven 

Etter husrekken i Ankerveien svinger man til høyre og ned til Lysakerelva 

I slutten av mars er det fortsatt en del partier langs ruten med isdekke 

Blid og syngende på Sonic Youth for å overdøve det voldsomme bruset fra elven 

Man løper under Kurt Donald Cobain-broen Griniveien går på 

Litt asfalt i Harald Løvenskiolds vei 

Man løper ned turveien til elven før det gule huset i Harald Løvenskiolds vei 

Det er farlige understrømmer i elven ved stor vannføring 


Besøk til Røafossen forutsetter en klatretur, men man blir premiert med en flott foss med det høyeste fallet av alle fossene langs elven.

Man er oppom bebyggelsen ved hjemmebanen til Dynamite Girls 

Ned på turveien til høyre ved terrassehusene på Lysejordet

Bratt nedover før man krysset den lille Rolighetsbekken ved Roligheten og Ullern Mølle 

Gangbroen nedenfor Ullern Mølle 
Tidligere var elven pepret med sager og møller som Voksen Mølle, Røa Mølle, Grini Mølle, Ullern Mølle og Jar Mølle. Noen finnes fortsatt, mens andre er det bare ruiner igjen av.

Selv om man løper nedover langs elven er det mange fine oppoverbakker 

Det er mye løvskog langs elven

Ulike initiativ opp gjennom årene har ført til gjerder og annen tilrettelegging 

Enkelte hus langs ruten er dårlig vedlikeholdt 

Ved Bærumsveien løper man under veien 
Ved Bærumsveien er det all grunn til å stoppe opp og sørge over den løsningen som ble valgt i stedet for bro over elven. Her ble det trangeste juvet i elveløpet fylt igjen og det ble laget en tunnel som vannet i elven ble ført gjennom i stedet.

Det er ekstra smertefullt å tenkte på at stedet ga navnet til stedet Jar (som betyr kant). Hva skjer med et sted der forklaringen til stedsnavnet bevisst fjernes? De fleste som kjenner Sonic Youth godt, ved at problemstillingen berøres direkte i tre ulike låter - tilfeldig?

 Fådpassasjen gjennom den skammelige fyllingen Bærumsveien og Kolsåsbanen går på 

Godt tilrettelagt sti nedenfor Fådpassasjen 
Det kryr av sjelden arter i og ved elven. Her kan man finne den sjeldne elvemuslingen og den sjelde planten blærestarr langs elvekanten, og det er dokumentert 34 rødlistearter langs elven.

På Oslosiden mellom Fådpassasjen og Jarfossen 

Bratt og gjørmete ned langs Jarfossen 

Jarfossen sett fra Oslo 

Man svinger til høyre ved Fåbro gård for å krysse elven over til Bærum
'
Jar transformatorstasjon i Bærum fra 25 meter før det punktet man forlater Oslo 

Man krysser elven på Fåbro som ligger på toppen av elvens nest høyeste fossefall 

Ved den legendariske Arne Sundes plass snur man og løper oppover langs elven 

Fåbrofossen eller Granfossen - kjær foss har mange navn 

fra Fåbro bærer det oppover langs vestsiden av elven 

Dersom det er varmt i været hører et bad i Jarfossen med 

Er dette Løvenskiolds plass som Wilse i sin tid tok bilde av?

Blikk over elven til stien på Oslo-siden der man løp på vei nedover 
For noen tiår siden var det helt utenkelig for mange i kulturlivet, og kanskje spesielt musikklivet, å drive fysisk aktivitet som løping. I stedet viet man seg til røyking, inaktivitet, alkohol og andre rusmidler.

Valfartingen til Lysakerelva for å løpe i kjølvannet av Sonic Youth konserten i 1992 ble et vendepunkt. Det var som om en gigantisk sluse åpnet seg; metallfolket begynte å dra på skogsturer med gotherne tuslene sakte etter. I dag er det selvsagt at man finner rockemusikere blant landets beste ultraløpere.

I den siste lange bakken før Bærumsveien løpet man rett frem der turvei L1 går til venstre 

Tilbake gjennom Fådpassasjen og over Bærumsveien på den fæle fyllingsbroen 

Etter noen meter på Broen tar man stien til høyre der autovernet stopper 

En kald iståke stiger fra elven 

Sandbanken ved Sandbonn er dekket av vann og benken har druknet, da den er lenket til bakken 

Fra starten på elvens mest krevende strekk i Bærum etter passering av Wilseparken  

Skilegenden Birger Ruud gjorde en viktig innsats for at det ble tursti på den krevende vestsiden 
Sonic Youth har mange dedikerte fans, noe som definitivt også er tilfelle for Lysakerelva. Fotografen Andes Beer Wilse var elvens første fan og tok utallige bilder av den. I våre dager har flere gått lengre enn å være ordinære fans. Bogstad, Jar, Øraker og Lilleaker skoler har rett og slett blitt så glade i elven at de har adoptert hvert sitt stykke av den.

Bilde av Anders Beer Wilse  fra Mølledammen ved Ullern Mølle i 1938

På vestsiden er det 20-30 meter ned til elven flere steder og gjerdet redder daglig liv 
Det mest krevende partier i Lysakerelva er fra gangbroen over elven ved Lysejordet like nedenfor stedet Ullern Mølle i sin tid lå og to kilometer nordover. Dalen er trang og bratt og stien klatrer opp og ned i dalsiden. Mange ganger er man 20-30 meter over elven. Det er mye gjørme i området og enkelte strekk er glatte, tunge å vanskelige å løpe når det har vært mye nedbør.

Skilegenden Birger Ruud bidro til å få etablert dagens tursti i dette bratte og vanskelige terrenget. Det er grunn til å være glad for gjerdene som er satt opp på de mest utsatte partiene, da et fall utfor skrenten kan gå ille.

Dypt nede i dalbunnen kan man se Røafossen med det høyeste fallet i elven (Røa Mølle stod her før) 

Mye deilig gjørme å synke ned i på vestsiden av elven 

Elven ved den Øvre Rødfossen: Mørkt, disharmonisk og styggvakkert - akkurat som Sonic Youth 

Det er mye nedfall på tvers av stiene om våren og gjerdene lever et hardt liv 

Blid etter en fin tur i regn, gjørme og is til lyden av Sonic Youth 

Kulturlandskap ved Eiksmarka I

Kulturlandskap ved Eiksmarka II 

T-banebroen ved Grinedammen er målsegl for hver runde man løper
Mange løper runden flere ganger på hverdagskvelder, og det er ofte løpere med høy musikk og hodelykt i timene etter at det blir mørkt. Dersom man ikke har løpt her tidligere er det greit å være forberedt på at man blir ganske sliten og at det går ganske sakte oppover på Bærumssiden. De fleste bruker mer tid og energi enn de forventer på forhånd.

Grinidammen er vakker til alle døgnets timer og det er spesielt vakkert når det er mørkt 

Sanger med spesiell kobling til runden
De fleste hører på Sonic Youth hele runden, men det er noen svisker det er helt naturlig å lytte til dersom man ikke orker å høre høy musikk hele veien rundt:

Kool Thing
Ble skrevet etter at Kim Gordon intervjuet Ladies Loves Cool James (LL Cool J) for Spin. Da jeg løp Addo Elephant 100 Mile Trail Run i Sør Afrika møtte jeg en ugle midt på natten som var langt inne i denne sangen. Ved Jarfossen vil man av og til høre fossefallet lage lyder som nesten er identiske med sangen.

Bull In The Heather
Navnet skriver seg visstnok fra en tekst på et klistremerke. Sangen er perfekt å synge når man løper nedover i kupert terreng på østsiden av Lysakerelva, men har mest sammenheng med det bratte partiet på vestsiden av elven der flere scener til filmatiseringen av Jack Londons "Når villdyret våkner" (The Call of the Wild) med den våpenglade Charles Heston fra 1972 ble tatt opp.

Superstar 
Carpenters-sang på en plate der andre artister synger deres sanger. Richard Carpenter skal ha uttalt at han ikke liker versjonen Sonic Youth synger. Det idylliske badestedet ved Sandbonn og Wilseparken er i nært slektskap med sangen.

Tunic (Song For Karen) 
Sangen er om Karen Carpenter i duoen Carpenters som døde av anoreksi 32 år gammel. I sangen er hun i himmelen, spiller tromme og møter sine nye venner Dennis Wilson, Elvis Presley og Janis Joplin. Alle mener det er en kobling mellom sangen og elven (inklusive meg), men det er ingen som har klart å sette fingeren på stedet. Jeg tror man en dag vil finne noe i eller ved elven som gjør at man kan fastslå et sted for en kobling.

Death Valley '69
Sammen med Lydia Lunch synges det om drapene til Charles Manson og hans følgere foretok på slutten av 60-tallet. Musikkvideoen fra 1985 er den første bandet laget. Koblingen til Lysakerelva er Fådpassasjen under fyllingen Bærumsveien går på. Den fortvilelsen elven føler over den skammelige steinfyllingen som deler dalføret i to, finner sin tvillingsøster i de desperate hylene i Death Valles '69.


Atkomst og parkering 

Østeråsbanen går 8 ganger i timen til Ekraveien T-banestasjon og bruker 13 minutter fra Nationalteateret. I tillegg er det gode muligheter for gateparkering i veiene Grinidammen (Bærum) og Harald Løvenskjolds vei (Oslo). Der er også god kollektivdekning til Jar og Lysaker, slik at det er mange steder man kan koble seg på ruten.

Startpunktet ved gangbroen over Grinidammen 

Treningsturene i mai og juni
Det arrangeres noen uformelle treningsturer i runden hvert eneste år i mai og juni der sangene til Sonic Youth spilles høyt mens man løper. Resten av året er det ikke snev av struktur, men uansett når man løper blir man såpass sliten av en runde eller fire at man trenger mer mat enn vanlig etterpå.

Man trenger et velfylt kjøleskap når man kommer tilbake fra runden 
En fin liten spilleliste som er perfekt for et par runder langs breddens av verdens mest fascinerende elv. Bør selvsagt lyttes på fra høytaler i stedet for hodetelefon.

3 kommentarer: