Manhattan rundt - turen man må løpe i New York

Det er liten grunn til å tro at man liker New York dersom man besøker byen uten å løpe de drøye 50 km rundt Manhattan. For mitt vedkommende begynte det å bli grenseløst pinlig at jeg ikke hadde løpt runden, til tross for at jeg har besøkt byen flere ganger.

Jeg bestemte meg derfor for å rette opp feilen og stod opp ved 04-tiden for å få løpt solide deler av runden før de andre våknet. Vi bodde i Elizabeth Street i Nolita like nedenfor Houston Street, slik at jeg hadde et par-tre kilometer til sjøkanten i Manhattan før jeg kunne ta fatt på selve rundturen. Etter å ha startet kl 04.35. fulgte jeg Houston Street til Hudson River og deretter motklokks langs sjøen.

Turens første bilde ble av One World Trade Center

Når man er midt i Central Park er man fortsatt på den sørlige delen av Manhattan 

Det er turveier langs vannet store deler av ruten. På østsiden av Manhattan fra FN-bygningen og opp til nordspissen er det imidlertid lange strekk der man må finne alternative ruter litt vekk fra sjøen, da store veianlegg tar opp all plassen langs sjøen. Med få unntak er det hard for føttene å løpe runden, da man for det meste løper på betong eller asfalt.

Månen er på vei ned over Jersey City i New Jersey

Jeg fikk med meg en flott månedgang over Jersey City før jeg rundet sydspissen av Manhattan. Solen skulle først stå opp ved 07-tiden så jeg visste at jeg ville slippe å bli noe særlig plaget av lys de første 2,5 timene. Dette passet meg utmerket, da jeg liker meg aller best når det er mørkt.

Sydspissen av Manhattan rundes og Frihetsgudinnen er på plaa

Det er bygget et solid tak over gang- og sykkelveien 

Jeg har løpt solide doser med kilometer under tidligere turer til New York og har flere faste ruter jeg pleier å løpe mens jeg fortsatt har jetlag etter reisen fra Norge.

I tillegg har jeg løpt det som antakelig er verdens flotteste storby-100-miles løp; The Great New York 100 Miles Running Exposition (TGNY100). Under alle turer får man stifte bekjentskap med verdens mest brutale underlag for føttene; betong. Når det en gang i mellom er asfalt der man løper kjennes det som en myk skogssti i forhold til den beinharde og flate betongen som amerikanerne elsker å bruke på fortau og mange gangveier.

Manhattan Bridge ved siden av sin mer populære søster Brooklyn Bridge

Fra sydspissen av Manhattan var det nordover langs East River. På høyde med East Village hadde det vært en voldsomt kollisjon der 5 biler var totaltskadd. En fyllekjører hadde krasjet inn i de fire andre bilene i stor hastighet, før bilen hadde blitt kastet flere meter over et gjerde og kilt seg fast mellom en betongmur og et hus midt på gangveien.

Jeg ble stoppet av en politimann som ba meg om å løpe den andre veien rundt Manhattan.  siden det pågikk bergingsarbeid på stedet. Jeg løp derfor litt tilbake til jeg fant en gangbro over motorveien for deretter å løpe en liten omvei og tilbake til gangveien langs sjøen.

Det første morgenlyset over Queens 

Long Island City

Etter litt knot er partiet ved Queensboro Bridge passert 

Frem til Queensboro Bridge er det stort sett enkelt å finne den ruten som er nærmest vannet. Deretter begynner det tidsvis å bli litt knotete, men noen høydepunkter rundt broer og motorveier i Harlem der ingen kan mistenke planleggerne for å ha tenkt på noen andre enn bilister.

Roosevelt Island

Gangveien opp langs East River

Stengt gangvei ved East River fører til knotetur inn mellom husene 

Triborough Bridge og Hells Gate Bridge mellom Queens og  Randall's Island i Bronx

Soloppgang  over Randall's Island kl 07.00. 

Et par av de stedene gangveien langs sjøen forsvant fikk jeg noen meter med feilløping før jeg fant en rute som gikk videre litt lenger inne på land. Det ble litt feilløping et par ganger, men jeg fant fort ut av hvor det var mulig å løpe videre.

På grunn av store veianlegg ble det en tur litt vekk fra sjøen i den nordøstlige enden av Harlem, som også har den desidert høyeste drapsraten på Manhattan. Der er mange store slitte offentlige boligkomplekser i området og mange av de man møter på gaten ser ut til å ha levd et hardt liv. For sikkerhets skyld valgte jeg derfor å løpe i militær kampformasjon gjennom hele området.

Robert F. Kennedy Bridge regnes som flaggskipet av broene i New York

Flott maleri på skole P138M på 128 st  der Jacqueline Keane er rektor 

Dess mørkere brunt, dess høyere drapsrate. Mørkest nord i Harlem 

Etter å ha løpt gjennom de mest slitne områdene i Harlem, førte en trappeklatring gjennom Jackie Robinson Park til et helt annet område på høyden over parken; Sugar Hill.

Området har mange fine hus og ligger fint til på et høydedrag i en del av Manhattan som er langt mer kupert enn den sørlige delen av øya.

Den flotte Edgecombe Avenue på oversiden av Jackie Robinson Park 

Når jeg har vært i Sugar Hill tidligere har jeg alltid tenkt på ordene Langston Hughes skrev om området i 1944:

If you are white and are reading this vignette, don't take it for granted that all Harlem is a slum. It isn't. There are big apartment houses up on the hill, Sugar Hill, and up by City College -- nice high-rent-houses with elevators and doormen, where Canada Lee lives, and W. C. Handy, and the George S. Schuylers, and the Walter Whites, where colored families send their babies to private kindergartens and their youngsters to Ethical Culture School

På denne løpeturen tenkte jeg ikke på det han har skrevet i det hele tatt, men synes fortsatt området er veldig flott og koste meg der jeg løp og nøt utsikten. Jeg snakket deretter litt med en hyggelig dame som hadde en liten ekkel hund som het Grace Kelly.

Rapperne i Sugar Hill Gang, som med Rapper's Delight utga den første rap-platen og fikk den første rap-sangen inn på Top-40 i 1979, tok selvsagt sitt navn fra området. Med unntak av en eldre grenseløst kul dame som gikk kappgang, møtte jeg ikke en eneste person som lignet på en rapper på ferden gjennom området.

Jeg fortsatte deretter en nedoverbakke til Harlem River forbi Morris-Jumel Mansion som George Washington brukte som hovedkvarter en periode i 1776 under den amerikanske frihetskrigen før han fikk juling av britene ved Harlem Heights. Den kvinnelig kappgjengeren hang i hælene på meg som en klegg, og jeg bestemte meg for å økte farten litt for å riste henne av meg.

High Bridge Watertower bygd i 1866-72 er uten tvil det fineste vanntårnet i New York 

Nede ved Harlem River gikk det en tidvis smal gang- og sykkelvei mellom motorveien og elven. Før motorveien ble bygd gikk det en hesteveddeløpbane her, og sosieteten flanerte langs elven i kjoler og flosshatt.

På 40-tallet førte motorveien til at området forfalt, og parkområdet ble bosted for uteliggere, narkomane og kriminelle. For drøye 15 år siden begynte man å rydde opp i området, fjernet 250 tonn søppel og åpnet gangveien. Nå var det tidvis ganske fint, selv om det trengs litt finpuss dersom de mest borgelige sjelene skal tilfredsstilles.

På vei langs elven passerer man High Bridge, som har en mytisk status bant viderekommende turister. Disse avlegger broen besøk i bittesmå grupper av frykt for at broen skal bli så kjent at den begynne å tiltrekke seg mange turister.

For viderekommende er High Bridge fra 1848 det sammen som Brooklyn Bridge fra 1883 er for førstegangsfarere

Sinsenkrysset får aldri samme schwong som sine amerikanske søstre 

Solide hus i Bronx på andre siden av Harlem River I

Solide hus i Bronx på andre siden av Harlem River II 

Noen få hundre meter med deilig slitent gress under føttene 

Trærne blomstrer for å feire at jeg har løpt 33 km

De er gode på gang- og sykkelveier i New York 

På ekte amerikansk vis er alt detaljert regulert 

Under t-banen i Inwood på nordenden av Manhattan 

Livet under broen 

Jeg hadde planlagt å spise frokost på den legendariske løperkafeen Twin Donut i Inwood helt på nordspissen av Manhattan etter de første 35 km.

Her bestilte jeg en standard "Run Around the Outside of Manhattan" frokost og tilbragte de anbefalte 23 minuttene på kafeen før jeg trasket ut på 218 Street med en kaffe i hånden. Deretter fortsatte jeg til Inwood Hill Park.

Luksusfrokost på Twin Donut etter 35 kilometer på betong og asfalt 

Vakker urban utsikt fra Twin Donut

Ordtaket sier at du har ikke vært i New York før du har vært i Inwood Hill Park 

Deretter fortsatte jeg inn i Inwood Hill Park, som jeg også stiftet bekjentskap med under TGNY100. Parken har det størst uberørte skogområdet på Manhattan, og man får et inntrykk av hvordan det har sett ut på øya før menneskene satte i gang med å forandre den.

Etter å ha rundet nordenden av Manhattan forsatte jeg nedover langs Hudson-elven på vestsiden. Jeg nærmet meg 40 km og kjente at jeg kunne begynne å kjenne distansen i beina. All betongen gjør at muskulaturen blir ekstra mørnet.

Henry Hudson Bridge mellom nordspissen av Manhattan og Bronx

Shorakkopoch Rock der indianerne angivelig solgte Manhattan for noen perler og annet krimskrams 

Selv smale stier er asfaltert i Inwood Hill Park 

Ville og aggressive påskeliljer i skogbunnen 

Bratt opp mot Henry Hudson Bridge 

Bebyggelse i Bronx og Hudson-elven

Jernbanebroen Spuyten Duyvil Bridge mellom Manhattan og Bronx

Fort Tryon Park passeres sør for Inwood Hill Park 

Et lite hus i skogen 

Sørover langs vestsiden av Manhattan er det stort sett fin gang- og sykkelvei hele veien. Det er kun noen få strekningen man må bevege seg litt vekk fra elven, og det mangler ikke mye før de siste stykkene er koblet sammen.

George Washington Bridge over Hudson-elven er verdens mest trafikkerte bro 

Et fint gammelt bygg ved Hudson River Greenway

Hus på toppen av skrenten ved Hudson Heights 

George Washington Bridge 

American Redoubt Marker 

Ved George Washington Bridge kommer man til et av stedene der det utspant seg et voldsomt slag under frigjøringkrigen i 1776 der Margaret Corbin ble berømt. Hun fulgte sin mann i krigen. Han betjente en kanon, men ble drept. Hun tok over kanonen og ble selv skutt i armen, brystet og kjeven. I ettertid ble hun den første kvinnen som mottok pensjon fra forsvaret. Dersom man liker å være alene på steder der historiske hendelser har skjedd, har man gode muligheter til det ved American Redoubt Marker. Jeg så i hvert fall ikke en eneste sjel.

En såret Margaret Corbin ved Ft Washington i 1776

George Washington Bridge

Utsikt sydover mot høyhusene på Manhattan og i New Jersey 

Turveien går under store veianlegg

Og forbi blomstrende trær

En pil fra TGNY100 et fortsatt på bakken på gangveien 

General Grant National Memorial og The Riverside Church 

De siste kilometerne nedover mot Houston Street løp jeg blant horder av andre som var uten og gikk, løp eller syklet. En lang periode løp jeg foran en dame som snakket høyt i telefonen om kjærlighetsproblemene sine. Til slutt fant jeg ut at jeg kanskje burde stoppe og anbefale henne å gjøre det slutt med ham dersom forholdet bare bød på en endeløs rekke av problemer. Etter at jeg hadde tenkt meg om kom jeg til at hun neppe ville ha noe råd fra meg. Jeg gikk derfor i et par minutter i stedet slik at hun fikk et par hundre meters forsprang og jeg fikk det deilig og stille igjen.

Fin ny gang- og sykkelvei bygd på påler i elven 

Langs elven 1

Langs elven 2

Langs elven 3

Langs elven 4

Kunst langs elven gir energi etter 50 km på beina

Boligene i West 57 er tegnet av danske BIG (Bjarke Ingels Group) 

West 57

Taxiholdeplass 

Veggmaleri langs ruten 

Turens tredje siste bilde ble av One World Trade Center 

Sykkelen til Eric Ng som ble kjørt ihjel av en fyllekjører står langs ruten 

Plaketten ved sykkelen 

Tilbake ved punktet rundturen startet løp jeg langs Houston Street tilbake til leiligheten. De små bakkene oppover mot det høyeste punktet kjentes godt, og det var godt å komme frem etter ca 60 km på beina. Jeg tok en kjapp dusj og var enig med meg selv om at det hadde vært en veldig fin tur før jeg gikk og spiste lunsj med de andre.