Mange tror at man må reise til Nikel eller Tsjernobyl for å oppleve alvorlig forurensning. Det er ikke nødvendig. Det er tilstrekkelig å ta turen til Dælimåsan i utkanten av forbudssonen rundt Løvenskioldbanen ved Skytterkollen.
Tungmetaller og annen forurensning fra skytebanen har ført til at stort sett all vegetasjon i området er død. I tillegg kan blyforurensingen ha spredt seg til grunnvann og vannveier.
|
Vakker blanding av døde trær og forurenset grunn
|
Det kan stilles spørsmål ved om politikerne kan klandres for ikke ha sørget for å rydde opp på samme måte som det kan stilles spørsmål ved om politiet har forsømt seg når de ikke har undersøkt om noen har gjort seg skyldig i miljøkriminalitet. Tilsvarende kan man lure på hvorfor ikke forurensningsmyndighetene har satt opp advarselsskilt ved de blyforurensede bekkene som krysser stiene og turveiene fra Skytterkollen og Østernvannsvingen. I tillegg kan man stille spørsmål hvorfor ikke Fylkesmannen gjør noe effektivt for å få Norges Skytterforbund og eventuelt andre ansvarlige til å rydde opp.
|
Dødens sone ved Dælimåsan |
Alt dette skal jeg imidlertid la ligge. Forurensning har sin egen estetikk, Det kan være heslig og vakkert på samme tid å se de synlige ødeleggelsene. Selv om den alvorlige blyforurensningen finner veien til grunnvann og vannveier og fører til at elg, rådyr, mennesker og andre som drikker vann blir syke, er det noe vakkert over det det hele.
|
Bakken på Dælimåsan der det ikke et tegn til liv |
|
Alt er fullstendig dødt og den tørre luften er full av støv fra forurensningen |
|
Det er neppe lurt å sutte på de forurensede kvistene
|
|
Snev av liv blant alt det døde |
|
Elgspor i en seng av blyhagl |
I midten av Dælimåsan ligger det et lite tjern. I en rapport fra 16. september 2013 av Stefan Olberg i Biofokus om kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen, er forurensningen av Dælimåsan beskrevet slik:
Vannet Dælimåsan, samt tilhørende myr og sumpområde rundt Dæhlimåsan, ser ut til å være svært preget av tungmetallforurensning, sannsynligvis som følge av enorme mengder med blyhagl på og i bakken innenfor dette området. Vannet er rustbrunt. Torvmosene innenfor hovednedfallsområdet til haglskurene er døde, og grunnen består av dødt biologisk materiale med et svært høyt innslag av hagl
|
Ekstrem forurensning og massedød for trær
|
|
Trær som hviler på en seng av gift |
|
Knapt et levende tre. De som lever ser stort sett syke ut |
|
Masse elg- og rådyrspor frem til vannet i Dælimåsan
|
|
Det er hagl over alt |
|
Elg- og rådyrspor i vannkanten og flere elgtråkk leder til vannet
|
Det er mye elg i området og mange av dem har oppført seg rart når jeg har truffet dem. De fleste er ikke redde, og mange er veldig klengete og følger etter en. Kan det være et resultat at de har drukket blyforurenset vann over lang tid? Hjerneskader og nerveskader er jo vanlige virkninger av blyforgiftning.
|
Dødt tre i forbudssonen |
Avrenningen fra området skjer via myrområder øst for Dælimåsan og gjennom en sumpskog og videre rett nord for parkeringsplassen ved Østernvannsvingen og ned i Østernbekken (
der jeg sloss med en ulv for et par år siden).
I rapporten til Stefan Olberg beskrives tilstanden til sumpskogen slik:
Myrområdene sør for Dælimåsan er grøftet og det er drevet med torvtekt. Sør for myra er det en liten gransumpskog. Skogen her har mye døde, unge graner, og en stor andel av torvmosene er også døde. Vannet er brunt, og få, om noen, biologiske kvaliteter ble registrert i sumpskogen. Årsaken tilskrives en direkte og indirekte forurensing av bly og muligens andre stoffer fra leirduebanen.
|
Delvis død sumpskog et par-tre hundre meter sørøst for Dælimåsan |
I en rapport fra KConsult ved Knut K Sørås fra 8.4.2014 er forholdene "nedstrøms" ved blåstien mellom Skytterkollen og Brunkollen beskrevet slik:
Turstiene i området syd for geværbanen går gjennom områder med ikke ubetydelig innslag av jordsmonn og bekkeleier som må klassifiseres som Farlig avfall. Blyforurensningen ser ut til å være transportert inn med vannsig under bakken. Hvor det transporteres videre er ikke kjent, men det vil følge vannveiene. Derfor er en avgrensning av det forurensede området videre nedover langs vannsiget ikke mulig på grunnlag av denne rapporten
|
Lilla er "farlig avfall/meget sterkt forurenset vann", mens rødt er "svært farlig" |
I rapporten er forurensningen ved Østervannsvingen også beskrevet:
Veien fra parkeringsplassen ved Østernvannsvingen nordover til Østernvann går gjennom er sterkt forurenset område rett ved parkeringsplassen. Vannet i bekken er Svært dårlig og jordsmonnet langs den Svært dårlig Tilstandsklasse V. Vannet bør ikke drikkes
|
I følge rapporten til Sørås er vannet sterkt blyforurenset der bekken fra Dælimåsan krysser stien |
Wow. Dette er skremmende lesning. Har våre politikere vært her og sett på de enorme skadene ?Dette må jo ryddes opp i umiddelbart.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettOiii, sette var skikkelig ille. Her er det mye å ta tak i - det er bare å sette VG på saken!
SvarSlettBudstikka har sett bloggen og ser på saken, veldig bra at dette kommer opp igjen.
SvarSlettBlyforurensningen rundt Løvenskioldbanen er et stort miljøproblem, Fylkesmannen har tatt tak i det, men forurenser Norges Skytterforbund formelig "drar føttene etter seg", noen år har gått og de har fremdeles ikkelevert, enn si fått godkjent noen seriøs plan om opprydning og begrensning av fortsatt spredning av forurensningen. Et annet stort problem med banen er støyen som skyteaktivitetene der medfører. Flere enn 2000 klager har kommet inn fra naboer som generes av skytestøyen. Det forbauser ikke når man vet at det skytes nær 5 millioner skudd der pr år, banen er antagelig den mest brukte i landet og ligger i et av landets tettest beforlkede områder. I de områdene klagene har kommet fra bor det omlag 30 000 mennesker likt fordelt mellom Bærum øst og Oslo vest. Svært mange bor i rød støysone.
Lokale og sentrale myndigheters engasjement er påfallende og bekymringsverdig. Likeledes er forurensers og grunneiers fraværendehet for sitt ansvar for å rydde opp og begrense skadevirkningene på natur og publikums helse ikke i tråd med det man med rette kan forvente. Medias søkelys på saken er derfor igjen svært velkomment, til tross for at Budstikka historisk har vist en beskjeden og tilbakeholden evne til å løfte saken frem som det problemet forurensningene fra Løvenskioldbanen represenrer for natur og innbyggernes helse. Kanskje trengs engasjement fra andre media enn kun lokale Budstikka, f eks VG?
Sterke saker. Alt for at fiffen skal ha kort vei til skytebane... Men jeg ser også estetikken i det nesten apokalyptiske landskapet. Glad i rust og gråe trær.
SvarSlett