lørdag 24. oktober 2015

Dette gjør ultraløpingen med deg

De siste årene har det vært en eksplosiv vekst i antall ultraløpere i Norge. For manges vedkommende fører tilværelsen som ultraløper til at man får en tydelig identitet man er stolt over, men også til en lang rekke alvorlige endringer i kropp og sinn.


Man begynner å leke med kjønnsroller 
De fleste opplever så stor trygghet i ultramiljøet at de begynner å leke med kjønnsroller og -identitet i langt større grad enn de tør utenfor miljøet. Menn sminker seg og bruker skjørt, kvinner anlegger bart osv.

Skjørt på både menn og kvinner på Bislett 24

Så snart man er trygg nok tør man også bruke skjørt utenfor ultramiljøet

Før eller siden blir man veganer 
Som veganer spiser man ikke kjøtt, egg, meieriprodukter eller andre matvarer av animalsk opprinnelse. I ultramiljøet kryr det med veganere - de har til og med sin egen løpeklubb. Rett etter jeg begynte med ultraløp ble den eldste datteren min veganer, noe som neppe var en tilfeldighet. I tillegg gjorde det resten av familien til semi-veganere av praktiske årsaker.

Vegan Runners - på vei mot verdensherredømme med godt humør 
I tillegg blir påvirkningen fra et stadig større antall venner og bekjente som er veganere stor. Et eksempel på dette er noe en løpevenn skrev på Facebook her om dagen som fikk meg til å kjenne osten vokse til en stor klump i munnen.

A new study from the University of Michigan that examined over 500 foods - and their addictiveness - found that cheese is particularily addictive due to its casein content. Casein, a protein found in all dairy products, releases opiates called casomorphins during the process of digestion. 
-Conincidence?! I think not, they knew they'd make money and customers for life when they started selling and promoting this cancer causing garbage. Get out of the cycle. 

Selv om jeg kun har blitt semi-veganer, opplever jeg at kjøttstykket jeg en sjelden gang fortsatt har på tallerkenen stadig ser mer bebreidende på meg mens det visker at de beste ultraløperne er veganere.


Man blir ufattelig treig
Verdensrekorden på Maraton (42 km) er på 2.03.57, mens den raskeste tiden på halvmaraton (21 km) er på drøye 58 minutter.

Driver man med terrengultra kan det gå grenseløst sakte i forhold. Et eksempel på dette er vinnertiden til knallgode John Henry Strupstad på 17 timer på 100 km lange Nordmarka Ultra Challenge i 2015. Da samme mann løp samme distanse i VM på vei i 2014 brukte han 10 timer mindre.



Man blir frelst av mental trening
På 90-tallet begynte man å bli opptatt av idrettspsykologi i norsk toppidrett, og noen idrettsutøvere økte bevisstheten omkring å sette seg høye må, fokusere osv. I dag har dette smittet over på et utall glade amatører i ultramiljøet.

Noen har en hjerne som trenger mental trening
De kommer inn i miljøet som normale mennesker med et vanlig språk. Etter de har blitt frelst går de rundt og prater om drømmer, sette seg mål, fokus, modus, gunne på, komfortsone, visualisering, mental ernæring, være rå, helvetesuke og mental trening.

For noen virker det positivt på prestasjonene, men for de fleste innebærer det bare at de går rundt og sier mange rare ting som ikke gir noen fornuftig mening til andre mennesker. Det er likevel langt bedre at man blir frelst av mental trening i ultramiljøet enn at man blir rekruttert av en annen ekstrem bevegelse.


Man blir Norgens nye floskelkonger
Fordi man ofte blir veldig sliten under lange løpeturer, blir man også følsom på en underlig måte. Et vanlig symptom på lidelsen er at man omgir seg med tåpelige floskler som:

-"Det beste med å gå for drømmen er ikke ferd mot reisen. Det er selve skapelsen av målet som endrer reisen uten svar"

-"Make each day your wooden masterpiece" 

-"Any day I am too busy to run is a day I am too busy to run" 


Til tross for at floskelen er tåpelig appellerer den til en ultrasjel

Ikke bare poster ultraløperen tåpelige floskler - de gir mening til ultraløperen - vær derfor overbærende og gi ultraløperen en klem nesten gang en floskel kommer ut av munnen. Du må for guds skyld aldri nevne at de som poster slike sitater normalt har lavere intelligens enn andre.


Litt vel langvangvarig sex?
Hvis man ser bort fra forspill varer et vanlig samleie i Europa 7 minutter, mens varigheten er helt nede i 5 minutter i USA. For ultraløpere er tallene henholdsvis 1t 47 min og 1t 32 min. For de fleste vil dette være positivt, men ulempen er at det tar mye tid fra andre gjøremål i livet. Vil man ha tid til en egen hobby vil en ultraløper som partner derfor være et veldig dårlig valg.

Ultraløpere blir aldri slitne 

søndag 18. oktober 2015

Viktoriapark, Kreuzberg, Borgafjellet, Tyskarflyet og Møsnuken

I Berlin oppsøker jeg gjerne steder der det begås mye kriminalitet og begås vold, mens Solstrand Hotell i Os utenfor Bergen inspirerer meg til det motsatte. Jeg bestemte meg for å ta en løpetur til Kreuzbergtoppen i Viktoriapark i Kreuzberg i Berlin på torsdag og til Borgafjellet og Møsnuken i Os kommune i Hordaland på lørdag for å finne ut om løpsopplevelsen ble ulik. I tillegg ville jeg undersøke hvor den blir best.

Inntak av Berlinerboller er et selvsagt innslag på jobbmøter i Berlin 
Etter endt arbeidsdag 15.10. løp jeg ut av hotellet og i retning av den 66 meter høye Kreuzbergtoppen i Viktoriapark. Det regnet og var 6 plussgrader. Jeg entret parken fra nord, der det var samlet en stor mengde med langere og andre lyssky elementer i skyggen av trærne. Det var veldig aggressiv stemning og høylytt krangling mellom to grupper under de store trærne. Jeg løp fort forbi. Da jeg hadde kommet et par hunder meter lenger inn i parken tiltok ropingen og det lød et skudd. Jeg bestemte meg for å velge en annen vei ut av parken.

Fin liten runde med tur innom Viktoriapark

Fossen i Viktoriapark var tørr 

Ekstra store majonestuber i parken 
 Jeg forsatte opp forbi den tørre bekken og to store majonestuber før jeg nådde toppen av parken der Nasjonalminnesmerket står. Tidlige var det et kors på toppen som ga navnet til bydelen Kreuzberg. En stor mann med hettegenser og veldig sinte øyne kom opp trappen til toppen og stilte seg to meter unna meg og stirret sint på meg. Jeg avslutter derfor besøket på toppen og løp ut av Viktoriapark i vestlig retning.

På den 66 meter høye toppen av parken står Nasjonalminnesmerket til minne om Befreiungskriege

Hvis man faller når man løper i Berlin stimler tause skuelystne til 
Jeg fortsatte til Park am Gleisdreieck der jeg snublet og ble liggende på ryggen. En gruppe med mennesker nærmet seg i regnet og ble stående over meg og stirre på meg uten å si et ord til jeg reiste meg. De begynte å le høylydt så snart jeg løp videre.

Jeg forsatte opp til Potsdamer Platz, Brandenburger Tor, Riksdagen og opp til Spree som jeg fulgte noen kilometer vestover. Det var blitt stupmørkt og jeg tørstet etter action. Jeg løp derfor inn i det shabby nordvestlige hjørnet av Tiergarden der det ikke var mulig å se en hånd for seg på de smale gangveiene. Jeg passerte en mann i mørket som plystret så snart jeg var forbi ham og påkalte oppmerksomheten til en annen mann som begynte å løpe mot meg fra den andre siden. Jeg løp ut av stien og inn mellom trærne med de to mennene ropende i hælene. De ga opp forfølgelsen såsnart jeg kom ut av parken og forsvant inn i mørket igjen.

De innfødte elsker å male på murer og vegger 
Jeg løp deretter tilbake til hotellet for å dusje før jeg skulle ut og spise middag med kolleger. Alt i alt var det en bra løpetur med mange spennende opplevelser i en fin og flat by. Kvelden ble avsluttet med stor stemning på den totalt idiotiske baren Klo.

Hvis man er barnslig er baren Das Klo et naturlig valg for en drink 
Etter ha kommet hjem på fredag fløy jeg videre til Bergen på lørdag og tok inn på det som kanskje er Norges beste hotell; Solstrand Hotell. Jeg snørte på meg joggeskoene og dro i retning av dagens hovedmål; Møsnuken på 639 meter. På veien hadde jeg planer om å løpe innom vraket av et tysk fly som styrtet i fjellet i 1942.

Selv om denne utsikten fra hotellrommet på Solstrand var bra måtte jeg til Møsnuken

Fra sjøkanten og opp i flotte vestlandsfjell og tilbake igjen

På vei opp mot masten På Borgafjellet 

Utsikten blir fort bra når man stiger oppover mot Borgafjellet 

Fra Borgafjellet i retning Tyssdalsfjellet og  Møsnuken 

De lokale vardebyggerne regnes å være nesten like dyktige som sherpaene i Nepal 

Flott utsikt mot havet fra Høgehaugen 

Folgefonna ligger og dovner seg i det gule høstlyset 

Litt tynn is på skyggesiden av tjernet ved Brunane 

Tau gjør det lettere å passere de bratteste partiene ovenfor Mjelkebakkane 

Lange skygger på myra før Storura 

Mange vil synes det vestlendingene kaller lett sti er krevende når de klyver oppøver 

Tjernet i Øvste Stemmedalen mellom Møsnuken og Midtfjellet I

Tjernet i Øvste Stemmedalen mellom Møsnuken og Midtfjellet I

Flyvraket Tyskarflyet ligger spredt utover et stort område øst for Møsnuken 
I februar 1942 tok en tysk Junkers Ju 88 D-1 med 4 mann ombord av fra Sola for å lete etter et tilsvarende fly som hadde forsvunnet ved Færøyene. De fant ikke det forsvunne flyet og fløy innom Bergen på veien tilbake og krasjet i Møsnuken i dårlig vær. Flyet ble knust i kollisjonene og det ligger vrakdeler over et stor område i det bratte fjellterrenget på østsiden av toppen.

Deler av Tyskarflyet ligger vakkert til 

Store deler av flyvraket ligger brettet rundt steinura I

Store deler av flyvraket ligger brettet rundt steinura II

Store deler av flyvraket ligger brettet rundt steinura III

Store deler av flyvraket ligger brettet rundt steinura IV

Noe flydeler er ganske intakte 

Idyllisk høstdag og flyvrak 

Deler av motoren til Tyskarflyet 

Utsikt mot syd i den siste stigningen til Møsnuken 

Utsikt mot Eikelandsosen 

Fra toppen av Møsnuken 

Utsikt mot Bergen fra Møsnuken 

Møsnuken 639 moh

Utsikten østover 

Isbreene ligger å venter på påfyll av nysnø

Utsikt sydover 

Et falskt seilfly ned en liten påmontert motor. 

Ulriken kan skimtes i det fjerne 

Jeg valgte ruten vestover langs fjellryggen mot havet 

Gullfarget hav lokket i vest 

Fjellet er pepret med små fine tjern I

Fjellet er pepret med små fine tjern II

I følge sagnet blir man aldri seg selv igjen dersom man passerer kløften når det er gullsol på havet 

Fjellet er pepret med små fine tjern III

Fjellet er pepret med små fine tjern IV

Fjellet er pepret med små fine tjern V

Fjellet er pepret med små fine tjern VI

De merkeligste planter man kan tenke seg vokser i vannet 

Os kommune har solgt store reklameboards på fjellet for å skaffe inntekter til kommunen 

Linken er siste topp før det går bratt nedover til Tyssdal og Tøsdalselva 

Tørst og fornøyd mann på vei ned fra fjellet 

Hetleflotvannet og Vinddalsvannet 

Flott skog på veien ned til Tyssdal 

På ny er det hengt opp tau på det bratteste partiene 

Tidvis veldig bratt sti 

Påbudt gangretning for hundeluftere ved Spongbakkhaugen ved Tyssdals-Sponga

Hestenes svar på Jahn Teigen ved Høgehaugen

Osøyro sentrum syder ikke av liv lørdag ettermiddag 

Løpeturen i Berlin og til Møsnuken var fine begge to, men det var noen ulikheter. Til tross for at jeg var oppom Kreuzbergtoppen på 66 meter er Berlin paddeflat i forhold til vestlandsfjell. Jeg er ikke så glad i fint vær og foretrakk regnet i Berlin fremfor vindstille og sol på vestlandet. Naturen på Vestlandet var imidlertid finere, selv om kriminaliteten gjorde at det var mer spennende å løpe i Berlin. Begge turene var derfor fine og det er vanskelig å kåre noen vinner. Det er det heller ingen grunn til å gjøre.