Alle ultraløpere får etterhvert stygge og maltrakterte føtter. De som sponses med sko eller sokker hevder at de aldri har noen problemer, men alle som en nekter å vise frem føttene sine uten sokker. Der er en årsak til at man aldri ser en ultraløper med sandaler om sommeren.
 |
| Typisk fot etter et langt ultraløp |
Ultraløping gir stor risiko for at livet blir alt for langt. En stor undersøkelse viser at en ultraløper er 16 år yngre enn alderen skulle tilsi. For det aller fleste er dette ikke noe annet enn en stor plage. I tillegg til forhøyet risiko for å overleve sine egne barn, må man regne med at de eneste gjenlevende vennene man har når man blir riktig gammel er andre ultraløpere. Internasjonale undersøkelser har vist at de fleste eldre ultraløpere derfor starter livsforkortende aktiviteter som røyking, sykling uten hjelm og gåing på rødt lys i livet siste år.
 |
| Gamle ultraløpere bruker intens røyking som middel for å forkorte livet |
En rekke medier berettet nylig at raskere løping enn 11 km/t mer enn 2,5 timer i uken statistisk ville innebære samme dødelighet som om man var en profesjonell sofasliter. Som ultraløper står man derfor overfor det umulige valget mellom å løpe saktere enn 11 km/t og bli alt for gammel, eller løpe litt raskere for dermed å dø ung.
 |
| Raske ultraløpere blir ikke eldre enn sofaslitere |
En god venn av meg som psykiater mener at å lese ultraløperes oppdateringer på Facebook og blogger er som å lese desperate menneskers fortvilte rop etter hjelp; SE PÅ MEG!!!! Ultraløping fører til kjemiske forandringer i hjernen som gir økt oppmerksomhetsbehov. Det er ikke grenser for hvor ofte andre skal belemres med løpernes problem. De som rammes er typisk kolleger rundt lunsjbordet, venner på Facebook og uskyldige blogg-lesere. En dag stopper imidlertid omgivelsenes overbærende interesse og risikoen for å ga dypt ned i kjelleren regnes som ekstremt stor.
 |
| Typisk "SE PÅ MEG hvor tøff jeg er" bilde fra Xreid Hardangervidda 2014 (Foto: Kai-Otto Melau) |
Hjortelusfluen sprer seg i Sør-Norge og plager vettet av elg, rådyr og hjort. De stikker tidvis ultraløpere. Fluen kan i følge forskere i Sør-Europa trolig overføre sykdommen Bartonella til mennesker. Sykdommen har flere alvorlige virkninger og en av dem er muligheten for kognitiv svikt. Farlige situasjoner kan oppstå dersom store mengder med svært utholdende og fysisk sterke løpere virrer ukontrollert rundt i skogen med kognitiv svikt.
 |
| Stikk fra den slemme hjortelusfluen kan gi kognitiv svikt |
På mange harde ultraløp er andelen som bryter høy. Man hører likevel sjelden om noen som bryter fordi de er slitne eller hadde en psyke som sviktet. I stedet florerer det med sjeldent lite troverdige historier om vondt i hofter eller knær, gnagsår eller problemer med magen. Noen av de som bryter er tilnærmet ærlige og kaller årsaken til at det brøt for et annet ord for å være sliten; gangsperre. Løgnene representerer ikke noe særpreg for ultraløp - den største arenaen for løgn i Norge er nok de tusenvis som kommer med merkelige unnskyldninger fordi de ikke er fornøyde med resultatene sine i Birken. Begynner man å lyve på ett livsområde sprer det seg som kjent raskt til andre områder og man blir et problem for omgivelsene. Under Ultrabirken slet jeg kraftig og hjernen vibrerte av iver etter å finne på en skade som unnskyldning for at jeg skulle gi meg. Jeg klarte så vidt å stå i mot og krabbet de siste 15 km til mål.
 |
| Ultraløper som forteller at kneskaden var årsaken til at hun brøt |
I ultramiljøet er det ikke uvanlig å høre ting som om at "løpet er det største jeg har opplevd i livet" eller "ved siden å føde tre snille og vakre barn er løpet det største som har skjedd meg". For den som har fått sterke opplevelser og følelsen av mestring ved å gjennomføre et hardt løp vet man at det som blir sagt er sant. Det er imidlertid utvilsomt usunt å oppleve så sterke ting, da omgivelsene ikke forstår dem. De vil nesten alltid føre til sjalusi og andre problemer: Jammen var det ikke viktig for deg å treffe meg og gifte deg med meg? Joda, men ultraløpet jeg løp i går var en ennå mye større opplevelse for meg! Flertallet blant ultraløpere er derfor spesialister på barnefordeling og skilsmisse.
 |
| Etter noen år som ultraløper blir man langt smidigere på barnefordeling enn dette |
Under lange løp blir de fleste veldig slitne, noe som igjen føler til at man blir svært følsom. Gråt, sorg, fortvilelse og kjærlighet som hadde gjemt seg i bunnen av hjertet pipler til overflaten der det viser seg frem i all sin prakt. Alle sanseinntrykk blir forsterket og det vakre blir så vakkert at man ikke klarer å motstå fristelsen til å fotografere det.
 |
| Bilde I tatt fra Tour de Finance i en rus av overfølsomhet |
 |
| Bilde II tatt fra gangbroen på Maritim i en rus av overfølsomhet |
Sist men ikke minst kommer problemene med ultraløpermiljøet i Norge. Miljøet er åpent, inkluderende og lite kompetitivt. De fleste finner seg veldig godt til rette. Miljøet møter det meste man sier og gjør med vennlighet og et klapp på skulderen. Stiller man opp på på et par løp i løpet av en sesong blir man fort sugd inn i Romerike Ultraløperklubb (RULK) eller Holmestrand Ultraløperklubb (HULK). Nye venner strømmer på og livet blir topp. Virkningen er imidlertid lite heldig; man blir lullet inn i så mye hygge og godhet at de fleste får problemer med å takle det kalde, harde og kyniske livet utenfor miljøet.
 |
| Et alt for hyggelig miljø før start på Vestfold Ultra Challenge i 2014 |
Dette gjør ultraløpingen med deg
Ekte ultraløper eller slaskete sjarlatan
