Ecotrail Oslo på sykkel via Erna i Tjernet

Senhøst ved Grini bro, dam og mølle 

Den aller siste lørdagen i november måtte brukes til ett eller annet. Jeg bestemte meg for å bruke den til å sykle traseen som skal benyttes på Ecotrail Oslo 23. mai 2015. Været var ypperlig; rundt frysepunktet, litt nysnø i høyden og plaskvåte forhold i skogen etter en regnfull høst.

Fine forhold på stien langs Lysakerselven 

Fådpassasjen  i vinterdrakt 

Jeg syklet hjemmefra og inn på traséen ved Grinidammen. Fra det øyeblikket jeg begynte å sykle fikk jeg Ebba Grön med "Staten Och Kapitalet" på hjernen; "Kapitalet höjer hyrorna och staten bostadsbidragen" durte rundt og rundt i hodet. Det skulle vise seg at det skulle forbli slik de neste 7 timene.

Ypperlig kvalitet på deler av turveien langs nedre del av Lysakerelven 

Bra vannføring i Jarfossen 

Til tross for litt gjørme her og der var det bra forhold ned langs Lysakerelven. Stor vannføring gjorde at fossene var fine. Til tross for at klokken var over 10 på den siste lørdagen i november møtte jeg ikke en sjel langs elven.

Mye vann i Fåbrofossen og Granfossen 

Fossekallen ved Lysakerelven 

De fleste blir rørt av å være ved Ullerns riviera på senhøsten 

Heller ikke langs Ullerns riviera hadde en sjel funnet det for godt å bevege seg. I følge en rekke skriftlige kilder en BU-leder Carl Oscar Pedersen i Ullern bydel opphavsmannen til dette flotte og utfordrende navnet.

Ikke en eneste sjel er ute for å kikke på lavvannet ved Ullerns riviera 

Hvis man begynner på kjede seg langs ruten, kan man glede seg over mye god humor fra veivesenet. I mediene er det ofte den lettere komiske sykkelbroen på Lysaker med navnet Frank Sætrang bro som har stukket av med mesteparten av oppmerksomheten.

For en pris på nærmere 40 millioner har man bygget en bro for syklister som ender i krapp uoversiktlig sving for deretter å krysse akselerasjonsfeltet til påkjøringen på E18, dvs man har bevisst konstruert en ulykkefelle. Dette er imidlertid ikke den eneste perlen man kan glede seg over på strekket.

Tour de Finance: Veivesenhumor 1

En av mine favoritter er gangbroen ved Sjølyst. Flesteparten av de som bruker broen skal til Bygdøy. For å sikre at broen skulle bli en skikkelig ulykkesfelle valgte man å avslutte broen der gang- og sykkelveien gikk tidligere i stedet for å føre broen over gangveien. Løsningen har ført til hyppige kollisjoner mellom gående og syklister fordi alle som går over broen er nødt til å krysse sykkelveien.

Tour de Finance: Veivesenhumor 2

En annen klassiker er skiltet til syklister om at man må passe på at bilistene har oppdaget en, til tross for at det er mange hundre meter til man kommer til første sted biler har lov til å kjøre. Årsaken til at skiltet er satt opp er visstnok at det er så mye ulovlig biltrafikk i sykkelveien.

Tour de Finance: Veivensenhumor 3

Plasseringen av skiltmaster ute i selve gang- og sykkelveien ved Filipstad er definitivt også en løsning av ypperste klasse. De uoversiktlige trange passasjene forbi mastene legger elegant til rette for flere ulykker. Jeg skulle gjerne vært til stede på møtet der denne løsningen ble besluttet.

Tour de Finance; (Makaber) Veivesenhumor 4

En litt mer makaber løsning er den såkalte "Skalledeleren" som er satt opp i krysset der den ene skiltmasten er satt midt i gangveien. Skalledeleren består av et t-jern på enden av gjerdet. Dersom en syklist skulle kollidere og fly over styret vil en sykkelhjelm neppe være noen redning. Dette skumle og smale strekket på gang- og sykkelveien er ikke uten grunn kalt "Det farlige gjerdestrekket".

Den Norske Opera & Ballet - kalt Operaen av de slurvete 

Syklist på Den Norske Opera & Ballet 

Vel fremme ved Den Norske Opera & Ballet syklet jeg en liten tur på taket før jeg fortsatte opp langs Akerselva.

Den Norske Opera & Ballet 

Syklist foran Skatt Øst 

Stor vannføring i Akerselva ved Nybrua 

Bra futt i Nedre Vøyenfossen 

En følsom tagger anbefaler jakt på sitt indre seg ved Bentsebrua 

Jeg tok en stopp på Narvesen i Nydalen og kjøpte meg tre boller og en Snickers. Til tross for at det var fuktig og kjølig var koste jeg meg mens jeg spiste to av bollene sittende på en plaststol utenfor Narvesen.

Frysja kunstsenter 

Høy vannstand i Akerselva har slukt deler av stien 

Langs den øvre delen av Akerselva måtte jeg hoppe fra stein til stein for å hindre at føttene skulle bli våte. Elven hadde flommet over og det var noen titalls meter med 30 cm med vann i stien.

Maridalsvannet gjør lite ut av seg til tross for at det er stort

Skumle mørkkledde mennesker på tur ved Sander gård i Maridalen 

Kongeeikene ved Nes gård er flotte uansett årstid 

Mellom Hønefoten og Fagervann 

Fra Operaen til Hønefoten er det usedvanlig enkelt å sykle. Klatringen fra Hønefoten er imidlertid temmelig brutal. De 300 høydemeterne fra Maridalsvannet til toppen kjennes godt, og jeg måtte av sykkelen i noen av de bratteste kneikene. Halvveis opp tok jeg meg en bolle- og pustepause og skravlet litt med et par hyggelige turgåere som kom i mot.

En slags kunstinnstallasjon i vinterdrakt 

Fagervann 

Fra toppen og ned til Fagervann var det morsomt å sykle med unntak at et par steder der det var alt for mye vann i stien. Jeg syklet med piggfrie dekk og det fungerte ganske bra, selv om de røttene som hadde et tynt snølag var utrolig glatte.

Jomfrusti ved Fagervann 

Langs Fagervann var det jomfruelig snø på stien og flotte forhold. Etter å ha rundet vannet møtte jeg tre fornøyde kvinnelige campere som hadde overnattet en natt ute og trasket i vei for å finne leirplass til neste overnatting.

Utløpet var det eneste isfrie området på Fagervann 

Mye vann i stien mellom Fagervann og Kamphaug 

Den første delen av stien mellom Fagervann og Kamphaug er ganske knotete med mye vann, gjørmehull og kvist. Jeg måtte av sykkelen mange ganger for å balansere over snødekkede klopper og andre hindre av ulike slag. De glatte sykkelskoene gjorde meg til en fjollete versjon av Bambi på isen.

Fra Kamphaug og ned Gamle Nordmarksvei var det lett å sykle, selv om snø og is gjorde at noen av svabergene var litt glatte. Deretter var det utrolig enkle forholde langs Skjærsjøen, Åklungen og ned til Songsvann, Jeg syklet sakte for ikke å plage turgåerne og joggerne på vei til Ullevålseter.

Skjærsjøen sett fra Skjærsødammen 

Sognsvann 

Ankerveien opp til Båntjern er fin å sykle. Jeg fikk en liten pause fra "Staten Och Kapitalet", da jeg begynte å fundere på hvor det berømte bildet "Erna i tjernet" ble tatt. Så snart jeg kom frem til tjernet tok jeg bilde av stedet jeg tror bildet er tatt, men må trolig tilbake til sommeren for en sikrere identifikasjon av stedet.

Båntjern uten Erna i tjernet

Erna i tjernet - bildet medieprofessor Hans Fredrik Dahl hevdet var manipulert (foto VG) 

Skådalsbekken ved Skådalsøypa 

Opp Skådalen og videre opp til Frognerseteren er det mange strekk som er fine å sykle, Alt regnet hadde imidlertid gjort at det var mer krevende enn vanlig, Det lå en tynn ishinne på de fleste gjørme- og vannhullene. Det var vanskelig å se hva som var under før man var utpå, og flere ganger stod jeg fast med forhjulet dypt nede i gjørmen etter å ha gått gjennom isen. De siste hundre meterne på sti var det bratt og glatt og jeg måtte dytte sykkelen frem til jeg kom ut på skiløypa.

Skiløypa ved Frognerseteren venter på vinteren 

Midtstubakken med Oslo i tåken

Holmenkollen kapell - det begynner å gå mot kveld 

Jeg trillet ned til Holmenkollen, fortsatte det korte stipartiet frem til Hospitsveien og deretter opp den bratte Åsbrekka. Midt i bakken stoppet jeg for å ta et bilde, og innså at det var så glatt at det var vanskelig å stå stille uten å skli. Det var trolig yren som som hadde laget den glatte ishinnen. Jeg fortsatte oppover mot Tryvannstårnet og kjente at jeg begynte å bli skikkelig sliten, spesielt i beina.

En merkelig skapning reiser seg i skogen 

Åsbrekka er på listen over de 25 glatteste veiene i Oslo 

Den siste bratte kneika på vei opp til Tryvannstårnet 

Tryvannstårnet prøver å skjule seg i tåken 

Vel fremme ved Tryvannstårnet begynte det å mørkne. Jeg innså at jeg måtte forte meg videre, da jeg hadde et godt stykke hjem.  jeg hadde kun mørke klær på meg og hadde  tillegg glemt å ta med meg lykt. På vei ned til Tryvann holdt jeg på å tryne under kryssingen av Tryvannskleiva der det var produsert masse kunstsnø som ga etter da jeg syklet på den.

Tåke og skumring presser seg på Tryvannstua 

På vei ned i mørket langs Wyllerløypa 

Bakkene ned på Grusveien ved siden av Wyllerløypa gikk raskt unna, men jeg var iskald på hendene da jeg kom ned til Strømsbråtan i Sørkedalen. Jeg fortsatte innover Zinoberveien. Det ble glattere og glattere etterhvert som yren frøs på bakken. Den sist strekket frem til Landhandleriet begynte det å bli så glatt at det var veldig anstrengende å sykle. Her burde jeg definitivt hatt piggdekk.

Absurd glatt å sykle i Zinoberveien uten piggdekk 

Dårlige lysforhold på den beste bensinstasjonen i Zinoberveien 

Alltid trivelig på Landhandleriet i Sørkedelen 

Etter at jeg hadde tatt en brus og en bolle på Landhandleriet hadde det blitt fullstendig mørkt. Jeg skjønte at jeg hadde et aldri så lite problem siden jeg skulle flere kilometer sti etter å ha fullført oppstigningen til Bærumsmarka. Det første strekket opp Vennerveien gikk greit. Snøen på veien gjorde at det ble lyst nok til at det gikk greit å sykle grusveien opp de 200 høydemeterne med klatring.

På vei opp fra Sørkedalen til platået i Bærumsmarka - blitzen gir lys

Der veien slutten og stien begynte skjønte jeg raskt at jeg hadde trøbbel. Stien gikk under høye mørke trær og det lå ikke noe snø på bakken. Jeg skled, plumpet i gjørmehull og gikk meg bort fra stien et par ganger.

Etter å ha kjeftet kraftig på meg selv for ikke å ta hatt med sykkellykt etter at jeg hadde ramlet og slått meg et par ganger, tok jeg frem mobilen og gikk resten av stipartiet med lykten på mobiltelefonen som lyskilde. Dette fungerte såpass bra at "Staten Och Kapitalet" fant veien tilbake til hodet.

Blid etter stitrasking i stummende mørke 

Det var en blid og lettet mann som kom ut på grusveien etter å ha passert Abbortjern. På veien var det snø og mulig å se nok til å sykle igjen. Jeg trillet nedover mot Østernvann og videre til Bogstadvann mens jeg sang "Staten Och Kapitalet". Over nyttår skal jeg på Thåstrøm-konsert og jeg skal definitivt takke ham for alle de timene med underholdning sangen ga meg på turen.

Voksenkollen og Holmenkollen setter fra Bogstadvannet 

Bogstad gård 

Den legendariske brøen der Griniveien krysser Lysakerelven 

Det var fint å sykle langs Bogstadvannet i mørket med lys fra bebyggelsen på den andre siden av vannet. Etter å ha krysset elven var det veldig mørkt på det siste stistrekket på østsiden av elven.

Under Griniveien tok jeg turens siste bilde før jeg fortsatte hjem til en lang dusj, Konklusjonen er at Ecotrail kan sykles, men at partiet etter Fagervann og før Frognerseteren er litt knotete, Dersom det er mørkt når man skal sykle bør man ta med lykt.