torsdag 11. februar 2016

21 halvmaraton på 21 dager - noen betraktninger

Normalt blir det mest langrenn på denne tiden av året, men da det milde været stjal det gode skiføret kastet jeg meg på Einar Cyvins Facebook-challenge 5 maraton eller halvmaraton på 7 dager. Den første uken ble det 203 km med løping fordelt på 9 halvmaraton + litt til.

Rett før jeg satte i gang med løpingen fikk jeg meg heldigvis en flott 6 mils skitur i Bærumsmarka og på Krokskogen. Da jeg var ferdig med den første uken lokket Einar Cyvin meg til å løpe 21 halvmaraton på 21 dager. Uten å tenkte noe særlig på saken bet jeg på og fortsatte i den etterfølgende uken. Også denne uken ble det 9 halvmaraton fordelt på 197 km.

De siste tre turene skjedde i uken etter, to på jobbreise til København, og den siste som transportløping til jobben på dag nr 18. Resultatet ble derfor 21 halvmaraton på 18 dager med til sammen 460 km.

Statistikken 
Ved hjelp av en dyktig statistiker fikk jeg raskt utarbeidet en statistikk med viktige opplysninger om løpingen:
  • 12 halvmaraton ble løpt grytidlig om morgenen 
  • 16 halvmaraton var transport til eller fra jobb
  • 4 halvmaraton ble løpt på lørdager eller søndager
  • 2 halvmaraton ble løpt i København 
  • 0 halvmaraton innebar angrep 
  • 18 halvmaraton ble løpt med piggsko 
  • 2 halvmaraton ble løpt på bart underlag 
  • 1 halvmaraton startet så tidlig som kl 05 
  • 17 halvmaraton ble løpt helt eller delvis i mørke 
  • 2 halvmaraton ble løpt i regnvær  

Rutene
Mer enn halvparten av alle turene var transportløping til jobb. Jeg stod opp ved 05-tiden og løp tidlige hjemmefra for ikke å spise ett eneste sekund fra jobb eller våken fritid. Det eneste jeg stjal var litt søvn. Dette er selvsagt ikke noe problem, da man får sovet nok i livet uansett.

Den vanligste ruten til jobb via Fossum, Voksenkrysset, Mærradalen og Bygdøy 

Helgetur til Brunkollen i Bærumsmarka på speilblanke veier 

Runde i København og Fristaden Christiania (Snabeldyrrunden) i stummende mørke under jobbreise 

Sjø-nær rute med vuggende gjestebrygger da stormen Tor ankom Aker Brygge

Systematisk usystematisk virring rundt på isen i Frognerparken 

Det vakre
 Alle de dagene jeg løp til jobb var det stummende mørke det meste av tiden, men når jeg nærmet meg kontoret i Oslo sentrum fikk jeg noen morgener med utrolig flott lys på østhimmelen. Et par av dagene dro jeg tidlig fra jobb og fikk i tillegg med litt lys før det ble mørkt.

Utrolig fint ettermiddag sett fra Bygdøy - alle stoppet og fotograferte 

Nesoddbåten passerer Tjuvholmen rett etter kl 07.30.

Kreves noe spesielt for å løpe 21 halvmaraton? 
Alle kan løpe 21 halvmaraton på 21 dager. Det vil alltid være noen som hevder at man ikke klarer det, men de har oftest ikke hederlige motiver. Min erfaring er at det ikke kreves noe spesielt ut over et par egnede sko og tid nok til å løpe. For det fleste er tid det minste problemet, da man alltid kan spise ett par timer søvn hver natt uten at det har noen betydning.

Den viktigste årsaken til at folk gir opp å løpe langt eller mye, er i følge spansk og amerikansk forskning at de ikke trives i sitt eget selskap. Årsaken kan være at de ikke liker seg selv, at de er kjedelige å være sammen med, eller begge deler.

Dersom man sliter med ett eller begge av disse problemene har det ingen hensikt å sette i gang med 21 halvmaraton på 21 dager, da det tar såpass mye tid at man kommer til å gi opp uansett. Man kan i stedet spille volleyball, fotball eller delta på en annen form for lagsport der man kan bli underholdt av andre.


Holmenkollen i kunstsnøsky sett fra Voksenkrysset 

Morgenlys over Akershus festning

Glatte tider ingen skader  
De første 397 av til sammen 460 kilometer brukte jeg piggsko, da det var glatt hele eller deler av de turene jeg løp. Det er hardt å løpe med piggsko på asfalt, og det er ennå verre å løpe på steinhard is. For beina ble det derfor mye brutal løping.

Jeg fikk likevel ingen skader i føtter eller bein. Veldig mange hevder at man ikke får skader av å løpe med mindre man ønsker det innerst inne. Hvis man først ønsker det, hevdes det at ønsket straks sprer seg til knær eller sener. I den perioden jeg løp, hadde jeg ikke noe ønske om å få en skade. Jeg tror derfor at denne teorien er riktig.

Det er heller ikke noe stort problem å få en skade, da erfaring viser at man bare kan løpe den av seg. Noen hevder at skaden gir opp dersom den skjønner at kroppens eier ikke er villig til å underkaste seg skadens makt.

Solnedgang over fjorden

Fredagsettermiddag i Frognerparken 

Tidlig morgen på Rådhusplassen 

Sliten
Den dagen vekkerklokken ringte kl 04.55. før halvmaraton nr 14 oppførte kroppen min seg usedvanlig tåpelig til tross for at den hadde fått lov til å løpt to halvmaraton dagen før.

Den prøvde alle mulig sprell på å unngå å løpe som å sende signaler om at den ønsket å sove lengre, at beina var slitne, at den var generelt sliten osv. Jeg nektet selvsagt å la meg lure så lett og løp hjemmefra en halvtimes tid senere. Underveis prøvde kroppen å hindre meg ved å la magen slå seg kraftig vrang. Jeg var heller ikke villig til å la dette stoppe meg og fortsatte etter en nødvendig pause i skogen.

Da jeg kom frem til jobb kl 07.30, bestemte jeg meg for å straffe kroppen ved å nekte den mat og drikke i 8 timer. På ettermiddagen tryglet kroppen og nåde, og jeg ga den både vann, kaffe og mat. Den lærte tydeligvis og oppførte seg eksemplarisk resten av turene.

Morgenstund i Pipervika 
Ettermiddag mellom Paradisbukta og Bygdøy sjøbad

Huldra på vei inn i solen 

Hylende rev
Rett før 06.00. på halvmaraton nr 15 møtte jeg en rev i skogen på turveien mellom Voksenkrysset og Hovseter. Da jeg nærmet meg løp den av gårde og hylte høyt 6 ganger på samme måte som en kvinne som blir drept. Jeg har aldri hørt noe lignende å ble veldig fascinert. Til tross for at det var mange flotte naturopplevelser på de 21 turene, var dette likevel den aller største.


Min gode venn dykkeren betrakter drivisen 

Kontraskjæret 

Blid mann ytterst på Tjuvholmen som feirer avslutningen med marsinpanbrød 

Den flotte t-skjorten Einar Cyvin fikk laget

Hva nå?
Det er vanlig å gå videre til 42 maraton på 42 dager eller 161 hundre-miles-løp/(161 km) på 161 dager. Jeg har ennå ikke bestemt meg endelig for hva det neste prosjektet blir. I mellomtiden er planen å løpe et 100-miles løp om to uker.