mandag 11. juli 2016

Løpe i Berlin er mer enn billig heroin

Berlin er mer enn billig heroin, staselige bygninger og dyster kjellermusikk. Sammen med New York er den kanskje verdens fremste kulturby. New York kan skilte med kombinasjonen av business og kultur, mens Berlin på sin side tilbyr politikk, historie og kultur.

Der prisene i New York er i ferd med å bli så høye at kulturen gradvis presses vekk fra de sentrale byområdene, er det langt billigere i Berlin. Byen tiltrekker seg derfor kunstnere i hopetall som følges av velstående hipstere, kulturbohemer og tradisjonelle kulturparasitter. Bydeler som Prenzlauer-Berg og Kreuzberg har gjennomgått kraftige gentrifiseringsprosesser, mens de fortsatt pågår for fullt i Neukölln og et par andre bydeler.

Tv-tårnet på Alexanderplatz er greit å navigere etter dersom man er på villspor 
Til tross for at Berlin nesten er paddeflat, er det en fin by å løpe i. Berlin Maraton er for eksempel verdens raskeste takket være den flate løypa. Dersom man ønsker å løpe 4 ganger så langt som maraton tilbyr byen også det såkalt nye maraton i form av det 162 km lange Mauerweglauf som går der muren rundt Vest-Berlin gikk.

Brandenburger Tor som er kjent fra Ketil Stokkans uforglemmelige sang 
Ved siden av KøbenhavnStockholm og New York er Berlin den byen jeg har løpt mest i utenfor Oslo. Det er mange morsomme løperuter i Berlin der man kan kombinere turen med å oppsøke interessante steder. Nedenfor følger tips om noen fine turer.


Musikk, terrorisme, øl, narkotika & gateliv
Dette er ikke en egen rute i seg selv, men når man løper rundt i byen vil man fort havne i fotsporene til musikerne og mye annet morsomt som har satt sitt preg på byen.

Nina Hagen ble kastet ut av Øst-Tyskland sammen med sin mor etter at hennes stefar, den kommunistiske protestsangeren Wolf Biermann, ble utestengt fra landet. Hun endte opp som Tysklands punkdronning inntil heroinen dempet kreativiteten såpass at det gikk bratt nedover.

Chaussenstrasse 131 der Nina Hagens og Wolf Biermann holdt hus 

Nina Hagen ble kastet ut fra Øst-Berlin og skapte ekte tysk punk når hun ikke inntok heroin 


Wolf Biermann lykkes godt. Det sammen gjorde Nina Hagen. Han klarte å provosere vettet av myndighetene i Øst-Tyskland, mens hun klarte å irritere vettet av de fleste andre. Politikk og kunst i skjønn forening.



David Bowie, Lou Reed, Nick Cave, Iggy Pop og en rekke andre trakk til Berlin og skapte mye av sin mest spennende musikk i byen der det også var rikelig tilgang på billige leiligheter og minst like billig heroin.

Blixa Bargeld og Nick Cave lagde flott musikk i Berlin i en sky av heroin
Det er morsomt å løpe rundt forbi alle stedene den berlinske musikkhistorien har foregått. Mange nordmenn har imidlertid en litt sær tendens til å ignorere musikken for å stedet å trekke til kneipa Dicke Wirtin der den tyske terroristen Andreas Baader ble radikalisert. Deretter herjet han med det tyske samfunnet sammen med Ulrike Meinhof før de begge tok sine liv i fengsel.

Dicke Wirtin der Andrea Baader ble radikalisert. Idag stamstedet til norske Baader Meinhof-fans
 I noen av Berlins parker er det fortsatt rikelig tilgang på narkotika. Dersom man løper gjennom Görlitzer Park ii Kreuzberg, kan man f eks være ganske sikker på å få tilbud om det et titalls ganger i løpet av en runde i parken.Parken kalles visstnok et 24-timers narkotika-supermarked.

Görlitzer park - eller Görli - i Kreuzberg tilbyr rikelig med narkotika 24 timer i døgnet

Heroin, kokain og kiffen selges fra mobile handelsboder

Pause i Görlitzer park I

Pause i Görlitzer park II

Hvorfor gå på bar når man har busskur?

Livlig bar i Harzer strasse i Neukölln (ikke langt fra legendariske nr 37) 

David Bowie og Iggy Pop bodde sammen i Berlin der de skapte noe av sin beste musikk

Spreepark og andre skjulte skatter i Øst-Berlin
Det er mange muligheter til å løpe langs bredden av Spree. Man kan løpe vestover der det er gode løpemuligheter på begge sider av elven, og veldig fint å løpe rundt i slottsparken til Schloss Charlottenburg.

Det er vel så morsomt å løpe østover med den nedlagte fornøyelsesparken Spreepark som viktigste attraksjon dersom man liker det litt mer kuriøse.

Morsomme smug i Øst-Berlin

Den verdenskjente skylinen i Berlin som er fotografert millioner av ganger

Ute i Spree finner man 30 m høye Molecule Man av Jonathan Borofsky
Inne i Treptower Park på sydsiden av Spree finner man det gigantiske sovjetiske krigsminnesmerket Sowjetisches Ehrenmal der mellom 5000 og 7000 sovjetiske soldater ligger begravet. Ved enden av anlegget står en 12 meter høy bronsefigur med sverd i den ene hånden, barn i den andre og et ødelagt hakekors under føttene. Det er greit å løpe frem til anlegget, men inne på minnesmerket føles det litt respektløst å løpe til tross for at avstandene er store.

Det sovjetiske krigsminnesmerket i Treptower Park 

Flere tusen sovjetiske soldater ligger begravet her 

Man kan gå inn i gravhaugen statuen står på 

Knelende sovjetisk soldat 

Det flott kunstverket Grosse Liegende av Ulrike Truger fra 1988
I Treptower Park må man også få med seg kunstverket Grosse Liegende av Ulrike Truger. Det kan lett forveksles med en vanlig steinrøys, men har en enorm kraft og utstråling som setter tankene i gang for de fleste.

I Plänterwarld ligger den nedlagte fornøyelsesparken Spreepark. Det er et høyt gjerde rundt hele parken og ivrige vakter sykler rundt og prøver å hindre at folk sniker seg inn, noe som synes å være en viktig hobby for eventyrlystne. Da jeg passerte hadde vaktene funnet spor etter noen som hadde klatret over gjerdet ved hjelp av stokker som var satt opp langs gjerdet. Mange steder er det spor etter at noen har gravd seg under gjerdet, for at hullet deretter er tettet med plater.

En død dinosaur i Spreepark
Pariserhjulet knirker og går sakte rundt til tross for at parken har vært stengt i 15 år 
Spreepark lå i Øst-Berlin før muren falt. Det gikk gradvis dårligere for parken som ble stengt i 2001. Deretter har vegetasjonen tatt over. Driveren av parken flyttet til Peru, fikk flere hjerteinfarkt og ble arrestert for forsøk på å smuge 167 kilo kokain til Tyskland inne i en attraksjon som ble kalt det flygende teppe. Etter å ha sonet 4 år av en dom på 8, bor han i en campingvogn i parken. Han har ikke finansiering til å åpne den igjen siden det ikke ble noen inntekter fra kokainhandelen.

En liten utdødd landsby i Spreepark

Kunst han skapes overeralt, særlig hvis sauer er involvert 
Selv om man ikke ønsker å snike seg ulovlig inn i parken, er det gode muligheter til å se store deler av den fra utsiden av gittergjerdet som går hele veien rundt den. Mye av krattet som har vokst opp på bakken er fjernet slik at vaktene og deres hunder lettere skal oppdage de som prøver å snike seg inn. På skilt langs hele gjerdes advares det som at hundene som vokter parken er farlige for liv og lemmer.

Bilettboden ved inngangen til Spreepark

Sliten stasjon i Spreepark 

En pram, en hytte, en takterrasse og et par motorer = elvecruise på Spree


Den kalde krigens rester på Teufelsberg
For nordmenn blir Berlin fort litt vel flat. Dersom man ønsker å kjenne litt åser under føttene er Kreuzbergtoppen i Viktoriapark en mulighet. En annen, og langt mer spennende, mulighet er Teufelsberg (Djevelberget) i skogen ved Grunewald vest i Berlin. Her kan man løpe på myke stier på skogbunnen, få med seg bratte bakker og en uvanlig attraksjon i tillegg. I tillegg er det rikelige muligheter til å treffe villsvin.

Fra 1950 til 1972 ble det daglig kjørt inntil 600 lastebillass til området med bygningsrester og annet skrot etter bombingen av Berlin under krigen. Til slutt var haugen nærmere 120 meter høy og det ble fylt på med sand og jord på toppen. I dag ser det ut som en helt alminnelige skogbevokste åser.

På toppen av Teufelsberg ligger en forlatt amerikansk avlyttingstasjon fra den kalde krigen; Field Station Berlin Teufelsberg. Anlegget skal ha vært drevet av det amerikanske National Security Agency (NSA) fra starten av 50-tallet og etterhvert blitt den største og viktigste spion-/lyttestasjonen vesten hadde. Ved den kalde krigens slutt var det ikke behov for stasjonen lenger og den ble lagt ned. Villsvin, vandaler og grafittikunstnere tok over.


Synet som møter en når man kommer inn på anlegget

Det blir gjort kort (og kunstnerisk) prosess med feilparkerte biler 
Anlegget ble solgt til noen eiendomsutviklere i 1996 som forsøkte å selge det til videre til David Lynch i 2008. Lynch og hans yoga- og meditasjonskumpaner hadde planer om å bygge et universitet for trancendental meditasjon på toppen inklusive et 50 meter høyt uovervinnelighetstårn. Planene ble ikke noe av, da byens politikere ikke ble særlig begeistret.

Don't eat my mother
I dag er området bevoktet og man må betale 7 euro for å komme inn, men marijuanaduften man får med seg når man beveger seg rundt er gratis. Det er noen småvirksomheter i enkelte av bygningene. I tillegg fungerer hele anlegget som et gigantisk grafittigalleri. Vandaler har ødelagt litt av anlegget inklusive deler av kuplene på lyttestasjonen. Dette fører til at alt ser ekstra merkelig ut. Utsikten fra bygningene er storslagen.

Enorme flater med grafitt inne i bygningene

To besøkende russere betrakter et lite veggmaleri

Alle ledige flater er benyttet 

Antennene på lyttestasjonen var plassert inne i kuplene 

Et asiatisk park danset inne i den ene kuppelen under hele oppholdet på taket 

Storslagen utsikt i retning av Berlin sentrum 

Det høyeste tårnet er delvis avsperret 

Lyttestasjonen går Mad-Max en høy gang 

Dekorert trappehus 

Det er selvsagt en svømmende elefant på østveggen
For en av tre er et besøk på Teufelsberg svært skremmende. Man må derfor regne med å møte noen som gråter og hyler av redsel mens man beveger seg rundt. Myndighetenes anbefaling er at man skal ignorere de redde, og heller konsentrere seg om seg selv og sin egen opplevelse. Jeg er usikker på om rådet er moralsk riktig, men det er neppe tvil om at der er fornuftig.

Deler av kunsten er svært skremmende for sarte sjeler
Noen har innredet et koselig rom med beplantning

Den såkalte sannhetens dør 
I bygget ved inngangen til anlegget  kunne man kjøpe restaurerte møbler

Bunkerberg (eller Mont Klamott) i Volkspark Friedrichain 
Etter at Berlin ble bombet av britene for første gang i 1940 beordret Hitler byggingen av tre enorme "Flak-tårn" med hvert sitt litt mindre tvillingtårn. Ett av tårnene ble bygget i Volkspark Friedrichain. Tårene var enorme bunkere med inntil 3,5 meter tykke betongvegger med skuddplattformer for luftvern på toppen.

Bunkerne kunne motstå fulltreffere fra selv kraftige bomber, og allierte bombefly holdt god avstand. Det samme gjorde fremrykkende sovjetiske tropper i krigens sluttfase, da deres kraftigste skyts ikke bet på tårnene samtidig som det kraftige luftvernskytset i tårnene bet veldig godt fra seg dersom det ble vendt mot de fremrykkende troppene.



Det 78 m høye Store Bunkerberg er bygd oppå den sprengte gigantbunkeren

Etter krigen ble bunkerne i parken sprengt, og det ble fylt bygningsrester og annet skrot rundt dem og laget to åser; Store Bunkerberg (Mont Klamott) og Lille Bunkerberg.

De ble beplantet, og deretter ble det laget turveier på dem. I dag er det få spor etter bunkerne, med unntak av deler av et par av skyttertårnene som er i friluft mot toppen av Store Bunkerberg. Sist men ikke minst laget den legendariske østtyske gruppen Silly en sang om Mont Klamott som var en landeplage i Øst-Tyskland.




Toppen av en av skuddplattformene på bunkeren kan ses ved toppen av Store Bunkerberg 
I dag er parken fin å løpe i, og det er mulig å få litt bakker på grunn av de to bunkerbergene. Man kan bli litt forvirret på turveien opp til Store Bunkerberg, da den går i spiral. Det er elendig utsikt på toppen, men masse fin grønn vegetasjon. I den motsatte enden av parken av Store Bunkerberg er det løpebane, trimapparater og sandvolleyballbaner og horder av løpere.


Ved inngangen til Volkspark Friedrichein

Tre tilfeldige fans heier på meg når jeg løper forbi

Den legendariske sangerinnen Tamara Danz i Silly gjorde Mont Klamott kjent for verden


Tempelhof og restitusjon på Klunkerkranick
Den nedlagte flyplassen Tempelhof er det perfekte stedet for en løpetur dersom man har en forkjærlighet for savanne eller andre former for store flate sletter. Flyplassen ble lagt ned i 2008, men ble gjenåpnet som parken Tempelhofer Feld i 2010. Infrastrukturen på flyplassen er intakt inklusive de to rullebanene på henholdsvis 2,1 og 1,8 km. Parken kan være et mareritt ved høy temperatur, da det knapt er skygge noe sted.

Sykling med firlinger i Tempelhofer Feld

Lunch langs rullebanen

Trasking, sykling & løping på rullebanen

Mobilt kaffeutsalg 
Etter en løpetur på flyplassområdet er det vanlig å runde av med en sterk hamburger på Schillerburger for deretter å restituere på Klunkerkranick.

Klunkerkranick regnes som Berlins mest opplagte restitusjonssted. Det ligger på øverste plan av et parkeringshus på et kjøpesenter i hjertet av Neukölln med strålende utsikt over Berlin.

De strenge og bestemte kvinnelige bartenderne selger deg villig øl og andre varer, men sikrer seg et klekkelig depositum for å være trygg på at tomflasker og glass returneres til baren. Dersom man somler eller stiller et spørsmål de oppfatter som dumt, sier de klart i fra. Det er derfor ingen grunn til å være redd for at noe kommuniseres mellom linjene.

Man må klare en psykologisk test for å komme forbi dørvaktene
De fleste kundene på Klunkerkranick restituerer etter at de har løpt i Berlin, selv om en og annen tilfeldig sjel har klart å finne inngangen til det svært bortgjemte stedet.

Utsikt, stemning, restitusjon - Klunkerkranich har alt 

En forpjusket rar vekst på Klunkerkranich

Klunkerkranich er plaget av buskvekster av alle slag 

De fleste som restituerer på Klunkerkranich har løpt først
Etter at man har restituert på Klunkerkranich har jeg ikke et eneste råd om hva man bør gjøre bortsett fra å ikke få det samme ordet jeg hadde på hjernen da jeg løp mine turer; PsycoBitchPølseFirkant. Berlin pleier å bestemme for de fleste.

Klunkerkranich