Sykle Lhasa i Tibet til Kathmandu i Nepal via Mt Everest Base Camp

Å sykle fra Lhasa i Tibet til Kathmandu i Nepal er bortimot den ultimate sykkelturen. Spennende og variert kultur, flott natur, 5 fjellpass over 5000 meter og en tur innom Mt Everest Base Camp.

Sykkelen er alltid lykkelig kvelden før den skal på tur

Jeg skulle sykle sammen med en gruppe på 14 deltakere fra 5 ulike land. Møtestedet var Hotel Holy Himalaya i Kathmandu. Etter å ha puttet sykkelen oppi en pappkasse fløy jeg dit via Doha i Qatar påsken 2011.

Gateliv i Kathmandu

Jeg ankom Kathmandu et par daget før jeg skulle møte de andre, da jeg ønsket litt tid som turist. Første stopp ble det mest hellige hindutempelet i Nepal, Pashupatinath, som ligger i ved bredden av Bagmatielven i utkanten av Kathmandu.

Utendørs kremasjon i Pashupatinat tempelet i Kathmandu

Jeg kapret meg en historiestudent som guide for å få en omvisning på det store tempelområdet. Noe av det mest fasinerende som pågikk var flere samtidige begravelsesseremonier med utendørs kremasjoner ved elvebredden.

Begravelseseremoni i Pashupatinath - avdøde vaskes av familien 

Når familiene kom til tempelområdet med avdøde,  bar de den den tøykledde kroppen ned til elvebredden, og vasket den. Deretter ble kroppen brent på bål på små platformer ved elvebredden.

En guru sitter og koser seg i Pashupatinath-tempelet 

Flere guruer som hadde smurt seg med aske satt rundt omkring på tempelområdet. I følge guiden min var de færreste av dem ekte guruer, men kun vanlige skjeggete menn som tjente en slant penger på at turistene tok bilde av dem. En av guruene som satt ved tempelet hadde visstnok verdensrekorden i å løfte tungt med penisen sin.

Skravlende kvinner i Kathmandu 

Etter et par dager i Kathmandu møttes gruppen og vi gikk ut og spiste middag. Vi var 4 kvinner og 10 menn fra England, Sveits, New Zeeland, Norge og Australia. Underveis på sykkelturen skulle vi bli fulgt av to små lastebiler som skulle frakte, telt, mat og slitne og syke syklister. Sjåførene var kinesere, men resten av crewet på 4 var fra Nepal.

Durbar-plassen i Kathmandu   

Velkommen til Nepal

Do not enter animals

Buddas øyne følger med i alle himmelretninger på Boudhanat-stupaen i Kathamdu

Dagen etter vi møttes fløy vi til Lhasa i Tibet. Grensekontrollen var grundig, og i tillegg til mange rare spørsmål bladde en av vaktene gjennom guideboken min side for side to ganger. Jeg tipper han var på jakt etter ulovlige bilder av Dalai Lama.

Potalapalasset i Lhasa i Tibet

Lhasa ligger på 3500 moh og det er en merkelig følelse å komme ut fra trykkabinen i flyet til den oksygenfattige luften. Vi skulle være i Lhasa i tre dager for akklimatisering og forberedelser til sykkelturen.

Beinhardt arbeid - kvinne bærer stein til Potalapalasset

Lhasa er et ypperlig sted å være når man skal akklimatisere seg. Byen ligger i en bred dal omgitt av snødekte fjell. Det er mye å se på med Potalapalasset, Jokhang-tempelet og kikking på folk som de klare høydepunktene.

Kvinne snurrer bønnehjul ved Jokhang-tempelet i Lhansa

Tibetanere i bønn utenfor Jokhang-tempelet 

Pilegrimer fra hele landet kommer for å besøke Jokhang-tempelet. Noen av den beveger seg på knærne med stopp for å be med få meters mellomrom hele veien fra hjembyen til tempelet. Når de når tempelet går de rundt hele tempelkomplekset i timevis før de legger seg flatt ned og ber på utsiden før de omsider beveger seg inn. Innendørs går de rundt i de ulike rommene og ber til de ulike gudene og har med seg termoser med oppvarmet flytende jak-smør som helles på lysene som står og brenner overalt.

Utenfor Johkhang-tempelet - det helligste tempelet/klosteret i Tibet 

Potalapalasset

Vi besøkte også Potalapalasset med sine over 1000 rom. Palasset ligger flott til på toppen av en liten ås i sentrum av Lhasa. Det fantes ikke spor etter Dalai Lama til tross for at han bodde her om vinteren inntil han flyktet til India i 1959.

Turist-munker 

Jokhang-plassen

Potalepalasset fra taket av Jokhang-tempelet

Kinesiske soldater har en synlig tilstedeværelse i Lhasa 

Etter en periode med en del uro, inklusive flere måneder da utlendinger ikke fikk komme til Lhasa, var den kinesiske militære tilstedeværelsen massiv. Små grupper av kampkledde soldater patruljerte i de sentrale delene av byen. I tillegg var noen utplassert på hustakene rundt Jokhang plassen.

Dharmajulet blir snust på 

De fleste er blide når de feirer sin 43 bryllupsdag

Syklistbein kribler når man ser høye fjell 

Tim, Angela, Bill og Martin tester sykler 

Etter et par dager med sightseeing monterte vi syklene og tok en prøvetur i Lhasa-dalen. Høyden gjorde at motbakkene kjentes langt mer brutale enn de så ut. Hvis man prøver å sykle i den farten man er vant med hjemmefra blir det rakst stopp på grunn av høy puls, åndenød og svimmelhet.

Syklister er interesante - Ian skravler i vei 

Alt må dokumenteres - det ble drøye 1100 bilder i løpet av turen 

Grundig informasjon ved Sera-klosteret

Sera klosteret var under oppussing etter opptøyer blant munkene

Gruppebilde før turen mot Kathmandu begynner

Etter tre dager i Lhasa syklet vi ut av Tibet Gorkha Hotel og til Potalapalasset for et gruppebilde før vi fortsatte på de 85 kilometerne til bunnen av Kamba la passet. Etappen var flat og gikk i flotte omgivelser oppover Lhasa-dalen.

På vei oppover Lhasa-dalen

På ettermiddagen satt jeg alene i front og klarte å sykle feil i et kryss, noe som ga meg 30 km med ekstra. Været var flott og omgivelsene var fantastiske så det var egentlig bare en bonus med litt ekstra sykling.

Loka og det nepalske Crewet laget fantastisk mat på hele turen 

Vi campet for natten på en liten støvete slette på ca 3600 moh ved bunnen av Kamba La passet. Selv denne høyden merkes godt og det er merkelig å ligge og høre på hvor fort pusten går når man ligger og venter på å sove.

Halvveis opp 1200-meter klatringen til toppen av Kamba La passet (Gamba La passet) med Bill  

Morgenen etter klatret vi 1200 meter i den 23 km lange stigningen til toppen av Kamba La passet på rundt 4800 meter. Været var fantastisk og temperaturen behagelig. Etter at alle hadde kommet vil til topps på mellom 2 og 3,5 timer trillet vi ned til Yamdrok Tso sjøen og spiste lunsj før vi fortsatte mot Nakartse der vi skulle campe for natten etter ca 75 km.

Angela er på på vei opp Kamba La passet 

1200 meter klatring i denne høyden gir høy puls selv om kan sykler sakte 

Bratt snarvei på 4 500 moh kjennes godt på pusten 

Jålete jak på toppen av Kamba La

Kamba La på 4807 moh er beseiret. Den hellige sjøen Yamdrok Tso på 4441 moh i bakgrunnen

Gruppebilde på toppen av Kamba La passet 

Lunsj ved bredden av Yamdrok Tso sjøen 

Høyden tok såpass på at tre av syklistene var nødt til å gi seg og sitte på med lastebilen det siste stykket til campen på grunn av kvalme, hodpine og svimmelhet.

Ved bredden av Yamdrok Tso 4441 moh 

Vårt flotte dotelt ved campen i Nakartse 4296 moh

Teltene ble slått opp på et jorde utenfor Nakartse på 4296 meter. Det ble en tidlig og rolig kveld, da mange var slitne av klatringen og høyden.

En soveplass konstrueres 

En kvinne fra Nakartse kommer for å inspisere campen 

Stort sett alle de stedene vi campet kom lokalbefolkningen og kikket på oss. De fleste var barn, men en og annen voksen dukket også opp. Barna ville ofte leke, mens en del av de voksne bare stod og kikker nysgjerrig på oss.

Måne over Tibetplatået 

Det er ikke bare Norge som har vakker natur 

Beskyttelse mot onde ånder på teltet 

Praktisk kjøretøy for storfamilien 

 Neste morgen satte vi igang klatringen oppover dalen mot turens første pass over 5000 meter; Karo La. Jeg hadde en morsom kappsykling med en av de andre deltakere den siste kneika mot toppen, og det tok virkelig på.

For de aller fleste nordmenn forbindes nok Karo La passet med Fracis Younghusband sitt berømte høyfjells-slag mot tibetanere, men Karo La isbreen over passet er også imponerende.

Karo La breen 5560 moh fra Karo La passet på 5032 moh

Gruppebilde etter at vi har tatt vårt første 5000-meters pass

Fra passet fortsatte vil til Lungmar, der vi campet på en idyllisk gresslette på rundt 4500 meter. Etter en saftig tryning under sykkel-lek i en skråning tidligere på dagen måtte jeg fikse bakhjulet som hadde fått noen slarkete eiker.

Gutt ved campen vår i Lungmar 4515 moh

Middag i campen ved Lungmar på 4515 moh 

Sett i forhold til de distansene vi syklet blir man uforholdsmessig sliten. Å oppholde seg på over 4000 meter etter å ha syklet pass på over 5000 meter fører til at man blir mye trøttere enn vanlig. De fleste var i seng kort tid etter kl 21 om kveldene.

Måten turen var arrangert på gjorde likevel at det ikke var mye å klage over. Den ene lastebilen fulgte oss i løpet av dagen og Loka sørget for at vi ble servert fantastisk god mat inklusive en solid lunsj.

Mot ettermiddagen dro den andre lastebilen avgårde og crewet sørger for at teltene var satt opp innen vi kom fram. I tillegg til et stort telt vi spiste i var det et kjøkkentelt, et dotelt, samt telt som vi bodde i to og to. Middagene var veldig gode og besto gjerne av forrett, hovedrett og dessert, ofte vegetarisk.

Simi La passet

Neste dags etappe skulle ende i Gyantze rundt 500 meter lavere enn vi hadde sovet. Underveis skulle vi over Simi la passet. Planen var å komme tidlig frem til Gyantze for å få tid til å se oss rundt.

Den glimrende guiden Gambu fra Nepal på toppen av Simi La passet 

Den dyktige guiden Gambu Sherpa bidro sterkt til at turen ble bra. Han var en god syklist og var proppfull av positiv energi og godt humør.

Festningen i Gyantze

På toppen av fjellet som ligger ved byen ligger Gyantze Dong (festning). Festningen er restaurert etter skadene den fikk under den britiske invasjonen i 1903-04 og den kinesiske kulturrevolusjonen der deler av muren visstnok ble sprengt. Vi besøkte det flotte klosteret som enten het Palcho, Pelkor Chode eller Shekar Gyantse der det satt munker og spilte på noen fine trommer laget av menneskehud I liket med alle de andre klostrene vil var i, luktet det varmt smør over alt. Lysene bestod av store krukker med jak-smør.

Lysene trives godt i jak-smøret 

Pelkor Chode ble heldigvis ikke ødelagt under kulturrevolusjonen

Utsikt over Gyantze fra Pelkor Chode

Begravelsene i byen skjer ved at munkene bærer avdøde opp på toppen til venstre for festningen og skjærer opp huden eller kutter opp liket i noen deler. Deretter etterlates liket slik at gribbene spiser opp alt utenom beina. Dette fører til at sjelen slipper fri.

På taket av Pelkhor Chode klosteret i Gyantze følger øynene til Budda godt med 

Heldigvis er det relativt lav vannstand der veien krysser elven 

Neste dag var det duket for en snaue 10 mil flat etappe fra Gyantze til Shigatze der vi skulle ha en hviledag og besøke klosteret. Selv om etappen var flat hadde vi kraftig motvind hele dagen og flere i gruppen var veldig slitne da vi kom frem.

Haik over elven for å slippe å få våte føtter 

Paddeflatt

De to på cyclocross vant konkurransen om å punktere mest

Fjellet som i følge sagnet markerer at man er midt mellom Gyantse og Shigatse 

Sammenklumping på grunn av kraftig motvind 

En elegant herre inspiserer oss i utkanten av Shigatse 

Vel fremme i Shigatse bodde vi på et hotell med helt grei standard og muligheter til å få vasket klær. Det meste blir nemlig temmelig skittent av sykling og støvete campingliv på den tibetanske høysletten. Hotellet hadde et par pc-er i resepsjonen med internett, riktignok en temmelig treig versjon.

Vi besøkte det viktige Tashi Lhunpo klosteret som ble etablert av den første Dalai Lama i 1447. Mens Dalai Lama holdt til i Lhasa var klosteret sete for Panchen Lama. En av statuene av en budda er laget av 150 tonn kobber og nesten 300 kg gull.

Munk i Tashi Lhunpo klosteret i Shigatse   

Formiddag i Tashi Lhunpo 

Turistmunker i Tashi Lhunpo klosteret

Jenter ser på tibetansk mann som er fanget av en statue 

Ingen tegn til medfølelse for mannen som er fanget av en statue 

Miljøvennlig og effektiv vannkoker 

Flott trapp i Shigatse

Jeg fant aldri ut hva dette firmaet tilbød 

Bønneflagg i Shigatse 

Sykkelmekking på hviledagen 

Ikke alltid innlysende hvilken vei man skal velge 

Kelneren prøver å skjønne menyen på restauranten hun jobber på 

Etter hviledagen i Shigatse skulle vi avgårde på en snaue 10 mil lang etappe til foten av Tso La passet. Det blåste kraftig i mot hele dagen, slik at vi prøvde å holde sammen i en gruppe. Det hadde blitt en del kjøligere siden de foregående dagene. Mot slutten av dagen var det flere i gruppen som var så slitne av å sykle i sterk motvind i svak oppoverbakke at de holdt på å gi opp. Vi stopper oftere og oftere slik at de mest slitne ikke skulle miste motet fullstendig.

Campingliv ved Tso La passet

Syklene har samlet seg for natten

Området var så tørt at de fleste dyrene hadde tørket ut 

Det var kjølig da vi våknet ved foten av Tso La, men varmen kom igjen under klatringen til toppen av passet. Derfra var det en rask og morsom utforkjøring ned på sletten. Under lunsjen satt fikk vi underholdning fra en gutt som kom gående over sletten med en slynge i hånden. Han viste villig frem hvor god ha var til å bruke den og kylte steiner rundt omkring.

Lunsj 

Etter lunsj syklet vi gjennom Lhatse før vi fortsatte til foten av Gyatso La passet der vi skulle campe. Her kom det en jevn strøm med barn og voksne for å kikke på oss ut over ettermiddagen og kvelden. Ut på kvelden kom det en beitende Jak bort til doteltet og valgte og spise alt vi hadde gjort fra oss.

Blid jente på besøk i campen på 4145 moh ved foten av Gyatso La 

En forkjølet jente stod og kikket på meg i to timer 

Hyggelig å få nye venner 

Kul hårmote 

Jordbruk på gamlemåten

Kald morgen ved foten av Gyatso La passet 

Morgenen etter var planen å sykle over det 5250 meter høye Gyatso La passet. Problemet var at det hadde snødd om natten og trolig såpass mye på toppen av passet av veien var stengt. Etter en del diskusjon ble løsningen at vi satte i gang med klatringen på 1100 meter og håper at vi kom oss over. Et par av deltakerne var veldig slitne etter de to siste dagene med motvind, og startet dagen med å sitte på lastebilene.

Barna kom for å kikke på oss en siste gang før vi syklet videre 

Oppover i fjellet begynner det å bli mer snø 

Snø, men likevel flotte sykkelforhold 

Halvveis opp til toppen begynte det å bli en del snø. Deretter ble været dårligere med vind, sludd og snø som blåste på tvers av veien. Jeg var førstemann på toppen, men fikk selskap av Tim i løpet av et par minutter. Avtalen med de andre var at vi skulle vente på toppen, men forholdene gjorde det uforsvarlig å bli der. Vi bestemte oss derfor for å sykle ned på den andre siden til forholdene bedret seg.

Vinter på toppen av Gyatso La passet 5248 moh 

Kjede og kassett frøs til isklumper slik at det var umulig å tråkke, men det gjorde ikke så mye da det gikk fort nok å trille. Etter et par mil med utforkjøring var vi iskalde og banket på det første og beste huset som dukket opp da vi kom ned i dalen på den andre siden av fjellet.

Vi ble bedt inn og servert jaksmørte, som er en kaloririk te laget av jaksmør, sukker og salt. Teen er definitivt ikke blant mine favoritter, men vi var så kalde at den smakte veldig godt. Familien i det lille tibetanske huset vekslet mellom å kikke på oss og på en såpeopera på tv.

Morsomme formasjoner ved Shegar 4330 moh

Da vi kom til overnattingsstedet i Shregar på ca 4400 var været såpass ufyselig at vi tok inn på et lite gjestehus i stedet for camping som var planen. Det var iskaldt overalt i gjestehuset, men standarden var det ikke noe å utsette på. Her var det til og med vannklosett. Under middagen i spisesalen tok jeg på meg alle klærne jeg hadde inklusive dunjakke for ikke å fryse for alt mye. De fleste gikk tidlig til sengs for å holde varmen. Det var såpass kaldt i løpet av natten at vannet frøs og vannklosettet ble et ekte tørrklosett.

Pause ved foten av Pang La passet 

Neste morgen stod klatring av det berømte Pang La passet på programmet. Humpete grusvei med vaskebrett og 42 hårnålsvinger ventet før toppen på 5200. Før vi kom til passet skulle vi gjennom en snodig kinesisk sjekkpost der det var forbudt å snakke mens man stod i køen.

Vi kom oss igjennom og tok av fra hovedveien Friendship Highway som vi hadde fulgt til nå og fortsatte mot Pang La passet på en herlig støvete og humpete grusvei. Vi tok en stopp i bunnen av passet før vi fortsatte oppover.

Dagsformen min var formidabel, og jeg kom til toppen av passet lenge før de andre i gruppen. Først syklet jeg litt rundt på noen småtopper som lå ennå høyere enn toppen av passet for deretter skravle med noen franske og deretter noen amerikanske syklister som ble fraktet med bil motsatt vei. Etterhvert begynte det å bli kjølig uten at de andre dukket opp og jeg valgte å sykle videre for å komme litt lavere til et sted det forhåpentligvis var varmere.

Noe av de 42 hårnålsvingene til toppen av Pang La passet 5205 moh

Syklet noen høydemeter ekstra til toppen ovenfor Pang La passet 

Flere kilometer med ekte terrengsykling ned fra Pang La passet 

Utforkjøringen fra Pang La var fantastisk med flere kilometer med morsom terrengsykling. Jeg hadde det utrolig morsomt nedover den svingete "veien" En av de jeg syklet med filmet store deler av utforkjøringen i videoen under: 

Vel fremme der vi skulle campe rett utenfor Zhaxizongxing og Tashi Dzong satte jeg meg ned på bakken og ventet på de andre. Plassen lå idyllisk på en liten gressholme ved elvebredden.

To flokker med barn kom løpende. Den første var smågutter på 5-10 år som røyket sigaretter som gale før de rappet alle suppeskålene vi skulle bruke til middagen. Den andre var mindre original, men minst like morsom, og besto av jenter som lo og danset ulike rare danser mens jeg ventet på resten av syklistene.

Dansende jenter ved campen nær Padu 4213

Flott og kjøling morgen i campen ved Padu 

Neste dag våknet vi til strålende sol og et par centimeter med nysnø. Dagens etappe skulle gå opp til gjestehuset til Rongbuk klosteret på drøye 5000 meter som kun ligger 8 km unna Everest Base Camp. Gjestehuset er angivelig verdens høyestliggende gjestehus.

Hard å være bonde i høyfjellet 

De første kilometerne var ganske flate, deretter gikk det jevnt oppover på dårlig grusvei med verdens største konsentrasjon av vaskebrett. Det kom flere karavaner i mot med med et hundretalls jak-okser i hver drevet av grupper av små-hissige jak-cowboyer. En gruppe med jak-cowboyer likte sykkelcomputeren såpass bra at de prøvde å ta den. De ga seg ikke før jeg hadde tatt livet av to-tre av dem.

De siste kilometerne til Rongbuk-klosteret begynte det å snø ganske kraftig. Da jeg kom frem til klosteret var været såpass dårlig at teltene ikke ble satt opp, og vi tok i stedet inn på gjestehuset.

En jak-karavane på vei vekk fra Mt Everest

Mye motgående trafikk på veien opp mot Everest Bae Camp 

Legg til bildetekst

Inne på gjestehuset kom jeg i snakk med en sherpa som viste seg å være mannen som har vært nest flest ganger på Mt Everest. Han mente at det var mer imponerende at vi hadde syklet fra Lhasa enn at han hadde vært på Everest i underkant av 20 ganger. Jeg ble ikke enig med ham og ga klart uttrykk for det.

For å få samtalen over på et annet tema spurte jeg om han kunne tenke seg å bli med på en tur til toppen av Mt Everest på sykkel. Han tok det helt alvorlig, og sa at den kanskje kunne la seg gjøre, men at man måtte bære syklene mesteparten av veien og at det ville bli tungt. Han regnet likevel med at det var mulig, men synes ikke at det var en spesielt god idé.

På ettermiddagen bestemte Penny, Bill og jeg oss for å ta en tur opp i fjellet overfor gjestehuset. Vi klatret et par hundre høydemeter oppover, men bestemte oss etterhvert for å snu. Det var såpass mye løse steinblokkeri skråningen at vi var redde for at vi ville sende noen av gårde. Det var en del skyer, men tidvis mulig å skimte toppen av Mt Everest.

Tur i fjellene over Rongbuk kloster 

Toppen av Mt Everest skimtes så vidt mellom skyene 

Jak med krøllete horn 

Det røffe været fører til at jak-oksene blir kranglete 

Høyfjellshund 

Tungt å våken en tidlig morgenstund - masse nysnø 

Morgenen etter våket vil til et kraftig snøvær og munkene løp omkring og måket snøen på veien, gårdsplassen og takene. Crewet hadde blitt bekymrede på grunn av snøfallet, og var redde for at vi ville snø inne ved Everest.

Interessant opplevelse å sove på over 5000 meter 

Bekyrnring for at vi snø inne i Ronguk klosteret 

Kun to av oss syklet den siste etappen til Everest Base Camp - her med kinesiske fans 

Med unntak av Bill og meg var det ingen som ønsket å sykle den siste etappen inn til Everest Base Camp. Det var tydeligvis ikke vanlig med syklister med rare klær i området, og vi ble raskt en turistattraksjon. Ved fremme ved Everest Base Camp ble vi på ny en turistattraksjon før vi ristet oss løs og klatret opp på en liten kolle med fin oversikt over teltleiren.

Foran Rongbuk klosteret 

Mellom Rongbuk-klosteret og Everest Base Camp 

På vei opp den siste kneiken til Everest Base Camp 

Mt Everest Base Camp - endelig fremme 

Fremme ved Everest Base Camp 

Med kinesiske fans ved Everest Base Camp 

Posering er gøy

Fjellklatrerne på Mt Everest blir veldig vare for lyd 

Posering foran teltene til de innesnødde ekspedisjonene 

Vi snakket med noen klatrere, og de var ikke spesielt glade for det store snøfallet. Det er ikke spesielt gunstig å skulle klatre opp på Mt Everest med en halvmeter nysnø på bakken. Vi tilbragte to netter i gjestehuset ved Rongbuk. Jeg slet litt med å sovne. Når man ligger i sengen og venter på å sove på over 5000 meter kjennes det ut som om kroppen er i alarmberedskap fordi pusten og pulsen går mye fortere enn normalt.. Det tar litt tid før man får overbevist seg selv om at man kan slappe av.

Med den svenske Mt Everest klatreren Anders 

En fin dag i fjellet 

Tingri en ekte westernby

Nordveggen (The North Face) av fjellet med mange navn: Mt Sagarte, Mt Qomolagma og Mt Everest   

Dagen etter fortsatte vi til Tingri, der det var flott utsikt til Mt Everest og Cho Oyo som er verdens sjette høyeste fjell. Vi campet ved en skole i utkanten av byen. En av sjåførene hadde fått problemer med høyden og ble fraktet til sykehuset i Lhasa for behandling.

Campen vår i Tingri blir til 

Flott utsikt fra campen i Tingri 

Helt ny og flott vei på 4500 moh 

Vi våknet i Tingri til tett tåke og ventet en times tid før vi begynte å sykle i retning av neste camp ved foten av Lalung La passet. Været ble veldig bra og temperaturen steg til et behagelig nivå i løpet av formiddagen. Mot slutten av dagen var vi fire stykker som satt i front og kjørte beinhardt de siste kilometerne frem til campen.

I løpet av turen var det 4-5 av oss som stadig kom i bedre form og taklet forholdene bedre. 3-4 stykker hadde det motsatt og slet mer og mer etterhvert som dagene gikk. Det var veldig greit å ha følgebilene, slik at de mest slitne kunne sitte der og slappe av mens vi andre syklet.

Flotte omgivelser på4560 meter ved foten av Lalung La passet 

Selv en hårvask i en iskald elv fører raskt til publikum 

Selv om man er voksen er det ikke for sent å lære å sykle 

Shishapangma på 8013 moh er verdens 14 høyeste fjell 

Neste dag begynte med klatring av Lalung La passet på 5050 meter. Været var bra og omgivelsene var fantastiske. Kroppen fungerte bedre og bedre i høyden for hver dag som gikk og klatringen til toppen av passet gikk som en lek.

Alt for et best mulig fotografi 

John når toppen av Lalung La passet 

Lalung La passet 5050 moh

Loka går på toppen av jorden 

Kara har kun noen meter igjen til toppen av passet 

Etter Lalung La passet bar det utfor før vi klatret opp turens aller siste pass over 5000 meter; Thang La passet på 5150. Etter passet bar det nedover i retning av Nepal. Selv om en utforbakke på flere tusen høydemeter var fristende, var det trist å forlate det tibetanske høyfjellet. Flottere omgivelser å sykle i tror jeg knapt man kan finne noe sted. hvis man sykler hele bakken kommer man ned til rundt 1000 moh noen kilometer inn i Nepal.

Ian, Henning og Loka før vi setter utfor en av verdens lengste utforbakker 

På tide å si ha det til de flotte fjellene 

Bønneflagg i Thang La passet 5150 moh

Thang La passet 5150 moh

På vei ned fra passet valgte vi en terrengrute - Bill tar ut kursen

Fra toppen av Thang La passet bar det utfor, Dagens må var den tibetanske byen Nyalam på 3750 moh nær grensen til Nepal. Det første stykket kjørte vi et veldig morsomt parti i terrenget før vi fortsatt på vei i så sterk motvind at mye av fordelen ved å sykle nedoverbakke forsvant.

Kupert terreng med sterk motvind, Beat, Martin og Angela 

Siste bakketopp før Nyalam i Tibet 

Natten i Nyalam ble den siste i høyden. Morgenen etter gikk med til en bratt og morsom utforkjøring på ekte vestlandsveien ned fra høyfjellet og inn i den varme fuktige tropiske vegetasjonen ned mot den tibetanske grensebyen Zangmu. I byen var det absurde tilstander, da lastebiler ikke får krysse grensen. Lasten blir derfor båret for hånd over grensen og lastet om på nye lastebiler, noe som fører til temmelig kaotiske forhold og kilometerlange køer av lastebiler.

Bratt utfor til grensebyen Zangmu og over elven til Kodari i Nepal 

Sykling på hengebroen 160 meter over Bhote Koshi elven  i Nepal 

Etter at vi hadde kommet 12 km inn i Nepal krysset vi elven Bhote Koshi på en 166 m lang og 160 meter høy hengebro. Rekkverkene var såpass lave at jeg senket setet på sykkelen før jeg syklet over, slik at jeg slapp å ramle ned i elven dersom jeg skulle miste balansen. Vi skulle bo på The Last Resort som lå på den andre siden av broen. Dette var stappfullt på grunn av en The 6th Annual Sundance Music Festival, slik at vi måtte sykle noen kilometer til ned langs elven til Borderlands Resort der det var mulig å sette opp teltene.

Varmt og frodig - Borderlands Eco Adventure Resort, Nepal  

Endelig kan vi nyte øl igjen 

På  Borderlands ble det øldrikking og festing til 04.30, om morgenen for noen av oss. Vi startet å sykle i retning av Dhulikel kl 08.00, morgenen etter, og de første timene med sykling i varmen var tøffe.

Gambu på vei gjennom en liten landsby 

Idylliske omgivelser for klesvask 

Til lunsj drakk jeg halvannen liter vann og en liter cola for å vekke kroppen. Dette virket og turens siste solide klatring opp til byen Dhulikel gikk veldig raskt mot slutten. Et par i gruppen fikk store problemer med varmen under klatringen, og en måtte stå av sykkelen for å kjøle beina i en skitten grøft for ikke å få heteslag.

Utsikt fra fra spisesalen i High View Lodge i Dhulikel 

I Dhulikel bodde vi på High View Lodge som hadde flott utsikt over fjellene i Himalaya vi hadde syklet ned fra to dager tidligere. Kvelden ble avsluttet med indisk dans sammen med de øvrige gjestene som alle var indiske. Jeg våknet grytidlig neste morgen og satt på terrassen og fulgte med på ørnene som sirklet rundt i området i grålysningen,

Grytidlig morgen i Dhulikel I

Grytidlig morgen i Dhulikel II

Fra Dhulikel gikk siste etappe til Hotel Holy Himalaya i sentrum av Kathmandu, Etterhvert som vi nærmet oss byen ble trafikken villere og villere. Mange vil nok regne det å sykle i Kathmandu som galskap, og det er det kanskje også, men det er ikke til å komme fra at det var vanvittig morsomt. Man eier definitivt ikke linjen foran seg slik man er vant til fra Norge, men kun et ørlite rom rundt seg.

Ankomst Kathmandu feires med øl, smarttelefoner, internett og fest 

Vel fremme på hotellet feiret vi turen med Everest-øl fra Nepal. Etter å ha vært avsondret fra det meste av moderne teknologi forsvant de fleste inn i smarttelefonene sine for å melde fra at de fortsatt eksisterte og for å sjekke nyheter. Blant annet dukket nyheten om at Osama Bin Laden hadde blitt drept i Abottabad i Pakistan.

Buddastatue ved starten av trappen med 365 trinn til Swayambhunath 

Utsikt over Kathmandu etter å ha klatret 365 trinn til Swayambhunath 

Tilbake i Kathmandu ble det tid til litt mer sighseeing, gode middager og festing. Byen er morsom og kaotisk og har mye å by på.

Apetempelet har fortsatt en vei å gå når det gjelder HMS

Stupaen i Apetempelet eller Swayambhunath 

Buddas øyne ser alt 

Syngende munker i Apetempelet Swayambhunath 

Gudene følger godt med 

Avskjedsmiddag på Rum Doodle, at 40,000 1/2 feet, Kathmandu   

Den siste kvelden hadde vi avskjedsmiddag på restauranten Rum Doodle at 40 000 1/2 feet i Kathmandu før vi reiste hjem hver til vårt. Vi har holdt kontakten etter turen og flere av oss har reist på nye turer sammen, sist til Peru og Bolivia.

Vår Yeti-fot pryder veggen ved dodøren på Rum Doodle i Kathmandu

Turen fra Tibet til Nepal er etter min oppfatning en av de fineste turene det er mulig å sykle. Et par uker over 4000 meter, flere pass over 5000 meter, spennende kultur og flott natur. Den politiske situasjonen i Tibet gjør at turen ikke alltid vil være lett å gjennomføre. Kinesiske myndigheter stenger grensen for utlendinger med jevne mellomrom, eller innfører spesielle regler for et besøk.

På det tidspunktet jeg var på tur, ville det ikke vært mulig å syklet på individuell basis; man måtte være del av en gruppe. Jeg reiste med Red Spokes Adventure Tours som jeg kan gi de beste anbefalinger. Å reise med et firma som har en internasjonal kundekrets gir en ekstra bonus i form av at man blir mange nasjonaliteter.

I ettertid har jeg syklet i Peru og Bolivia sammen med mange av de jeg syklet med i Tibet og Nepal. Turen ble avsluttet med en sykkeltur til toppen av fjellet Chacaltaya.