EcoTrail Oslo - del 2; Frognerseteren til Grinidammen testløping

For å feire min egen 46-års dag ga jeg meg selv løpingen av del to av traséen til EcoTrail Oslo fra Frognerseteren til Grinidammen som presang. Del tre av Ecotrail fra Grinidammen til Operaen har jeg allerede testløpt og beskrevet her. Del 1 fra Operaen til Frognerseteren er beskrevet her.

Fortsatt relativt fattet etter å ha løpt 500 meter 

Oslo sentrum skimtes mellom grantrærne

Etter jobb tok jeg t-banen til Frognerseteren og satt og tenkte på at jeg er takknemlig for at kroppen kjennes ut som om jeg er 33 selv år om jeg føler meg som en 72-åring til sinns. Vel fremme på Frognerseteren stasjon løp jeg ned til Skistua der løpet skal passere etter å å startet på Operaen, gått opp langs Akerselva, rundt Maridalsvannet og opp til Fagvervann, ned til Sognsvann, til Bånntjern og videre opp til Frognerseteren.

Midstubakken foran den flotte byen som ofte sliter med stort kvinneoverskudd

Bakketopp på grusveien rett før Holmenkollen 

Holmenkollen kapell rundes i en eim av kongefamilien

Når løperne har klatret til Frognerseteren kommer mange til å være gode og slitne. Hvis man er fullstendig næringstom  kan man ta en rask tur innom kafeen og raske med seg en anretning av innlagt sild og rollmops  fra stedets rikholdige meny før man går løs på nedoverbakkene til Holmenkollhoppet.

Det er veldig lettløpt ned til hoppet og mange vil nok få stor fart på beina her. I en eim av kongefamilie runder man Holmenkollen kapell som Greven fortsatt skylder Oslo kommune rundt 20 millioner kroner for å ha brent ned i 1992.

Rullende aktivitet pågår i området 

Rulleskiløpere krasjer både med ultraløpere og skiltene

I området rundt hoppbakken må man være oppmerksom, da det suser rulleskiløpere på kryss og tvers i ekstrem hastighet. Noen har rullet så fort at de har fått skrens og krasjet inn i anmodningsskiltene.

Holmenkollhoppet 

Hopper med en rar pinne mellom skiene 

 Når man nærmer seg hoppet er det nesten umulig å unngå nærkontakt med store horder av virrete turister fra bygd, grend og utland. Dersom man har behov for å gå på do under løpet, er det luksuriøse toaletter i turistanlegget ved hoppet.

Ved hoppet kan man mingle med turistene og lytte på fremmede språk

Ziplinen i Holmenkollen virker trygg og det har ikke vært en ulykke på et års tid

Traséen fortsetter på baksiden av hoppet, går et lite stykke langs rulleskiløypa og videre på sti gjennom skogen til man kommer til Hospitsveien.

På vei vekk fra hoppet må man se opp for rulleskiløpere

Sti oppover Voksenkollen 

Dammen rett før man kommer til Hospitsveien 

Hospitsveien følges et lite stykke oppover før man krysser Voksenkollveien og fortsetter oppover mot Voksenåsen på sti.

Noen tror det er døllt å bo i skogen, men sannheten er at det er veldig trendy

Jeg ble heiet på av en rar grønn mann med buff

Etter noen hundre meter med oppoverbakke kommer man frem til Voksenåsen Hotell. Da jeg løp forbi kom jeg på at jeg har blitt fortalt at Einar Gerhardsen omtrent utbrøt følgende til sveriges lengste statsminister Tage Erlander da han ga bort stedet til Sverige i mai 1955:

Det norske folk samles idag for å uttrykke sin dypeste takknemlighet til sitt svenske broderfolk for hjelpen under de tøffeste krigstider og under de følgende år med oppbygning. På Voksenåsen, lokalisert 500 meter over havet, vil det svenske flagget bli heist idag og flagre ved siden av det norske over 30.000 kvadratmeter land. Et hjem vil bli bygget på dette stedet for våre naboer. Midt i frodig skog, vil eiendommmen være utenfor allfarvei, men allikevel i hjertet av Norges hovedstad. Svenske kvinner og menn som bor i Norge vil kunne erfare det norske landskap og kultur. Med dette brev presenterer vi eiendommmen Voksenåsen til det svenske folk. 

Voksenåsen hotell eies av det svenske kulturdepartementet

Etter hotellet fortsetter man på sti. Jeg surret litt hit og dit og løp litt for langt før jeg snudde og fant stien som endte i Voksenkollveien i nærheten av Lysebu.

Alle beboerne i området har fått lov til å velge sin egen farge på postkassen

 Etter å ha fulgt veien et stykke krysser man Holmenkollbanen ved Voksenkollen stasjon som ble tegnet av min absolutte favoritt blant norske stasjonsarkitekter; Eirik Glosimodt.

Han hadde nok fortsatt å tegne mange rare eventyrstasjoner etter Fokstua, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua dersom han ikke hadde omkommet 40 år gammel i den tragiske Nidareid-ulykken ved Ila i Trondheim i 1921. Stasjonsbygningen er dessverre utsatt for kraftig kjedeliggjøring, da mange av de morsomme arkitektoniske detaljene fra den var ny er fjernet.

Voksenkollen stasjon var ennå finere da den var ny 

Seig bakke oppover mot Tryvann stadion 

Etter å ha krysset banen er det 70 høydemeterne med stigning på skiløypa oppover mot Tryvannshøgda. Det bratteste partiet er ganske seigt, og for de fleste vil det lønne seg å ta det ganske rolig her. På toppen av bakken løper man over gamle Tryvann stadion og videre opp til Tryvannstårnet og turens høyeste punkt på 529 meter.

Ivrig skravling i utkanten av Tryvann stadion 

Fra retroperlen Tryvannstårnet bærer det nedover

Fra Tryvannstårnet følger man grusveien ned til Store Tryvann. På vei ned passerte jeg horder med mennesker som klatret omkring i trærne på store lekeapparater.

Nedenfor Tryvasshøgda lekte masse mennesker i trærne

Tryvannskleiva med Krokskogen i bakgrunnen 

Tryvannstua bygd av vindfallstømmer etter stormen i 1930

Kikuttoppen reiser seg i det fjerne og innbyr til besøk 

Nede ved vannet kommer et flatt parti på grusvei i vannkanten. Man passerer Lille Tryvann og Skomakertjern. De tre vannene har gitt navnet til Trevannshøyden (Tryvasshøgda). Det var mye folk i området som koset seg i det fine været. 

Fransk familie på tur til Tryvann 

Traséen går langs bredden av Skomakertjern der en del av "De dødes tjern" ble spilt inn 

Etter man har passert Skomakertjern er det en tidvis bratt stigning på grusvei til man kommer til toppen av Wyllerløypa. Fra toppen gir man bort nesten 300 høydemeter på grusveien ned til Sørkedalen.

Bratt stigning fra Skomakertjern til toppen av Wyllerløypa

Skyene bak den hvilende skiheisen ser sintere og sintere ut 

Fra toppen av Wyllerløypa bærer det nedover på grusvei - Bogstadvannet til høyre

Utsikt mot Oslofjorden

Hvis man løper stille kan det hende man vil se ekte turgåere under EcoTrail Oslo 

Ved Strømsbråten svinger man nordover på grusvei via et lite stiparti før man kommer frem til asfalten på Zinoberveien.

Traséen går over tunet på Strømsbråtan 

Se opp for vaktkatten Xing

Melken fra kyrne som beiter under kraftledningen er ekstra potent 

Rett før Zinoberveien kommer porten kun de magreste løperne vil komme gjennom

De fleste som løper Ecotrail vil nok begynne å bli gode og møre når man når Zinoberveien. I helgene er det såpass mye underholdning langs veien i form av kyr, turgåere, hester, syklister og vennligsinnede innfødte at jeg likevel tror alle vil glemme at de er slitne.

Mange av de innfødte i Zinoberveien har klumpet seg sammen i husklyngen Kolonien

Det vil være lett for slitne ultraløpere å snuble i hestebærsjen på asfalten 

På Zinoberveien ville en veldig hissig veps ha den halvspiste snickersen jeg hadde i hånden. Den fløy ikke avgårde til tross for at jeg viftet den vekk, men stakk meg i stedet i hodebunnen, noe jeg tolket som en alvorlig påminnelse om at jeg begynner å bli tynn i håret. Rusen fra giften den injiserte rett inn i hodet gjorde at strekket frem til Sørkedalen landhandel & kafe gikk uvanlig lett.

Grusdekke på Zinoberveien over tunet på Pinsli gård 

Bonden er flittig og gjør noe nyttig, mens jeg bare løper 

Underlaget veksler mellom asfalt og grus, og med unntak av en bratt stigning er resten veldig lettløpt.

Et stort svart og merkelig dyr stirret på meg 

Den største bensinstasjon i Zinoberveien

Det er ikke den ting man ikke kan få ordnet langs Zinoberveien 

Merkelig mønster i kornåkeren som neppe er laget av mennesker 

Takk og pris for at disse elegante og forfengelige dyrene ikke er kjøttetere

Jeg tok turen innom landhandleriet. Under Ecotrail må de som ønsker å kose seg med vafler, oster fra Myrdals Gardsysteri eller Honning fra Sandbråten i Sørkedalen sørge for å komme dit innen det stenger kl 19.

En flokk vakre kvinner på vei til skogen 

Inne på landhandleriet prøvde jeg og en hyggelig pensjonist å overgå hverandre i vennlighet ved å forsøke å tvinge den andre til å betale for varene sine først.

Sørkedalen landhandel & kafe = himmelen for en sliten løper 

En elegant antrukket mann forlater landhandelen 

Utenfor landhandleriet spiste jeg en hvetebolle og drakk en brus, mens jeg snakket om løpesko fra Hoka med en tysk terrengsyklist som skulle til Lysedammene for å plukke blåbær.

Landhandelen byr på mye godt

Butikk og kafe i samme lokale 

Etter landhandlingen fortsatte jeg en snau kilometer innover langs Sørkedalsveien forbi skiløypa ved lokalet der jeg holdt på å klikke i desember da jeg gikk rundt og rundt og rundt i den en kilometer lange kunstsnøløypa.

Etter landhandelen fortsetter man rundt en km på asfalt innover Sørkedalsveien

Man svinger inn på Lønnåsveien ved Vennergårdene  og retter nesen oppover mot Bærumsmarka 

Ved Venner gård tar man grusveien til venstre og begynner på den brutale stigningen på nærmere 200 høydemeter opp til platået i Bærumsmarka. Dette er velkjent saker for alle som bor i nærheten av marka, da stigning er starten nær en hver tur uavhengig hvilken side man angriper den fra.

Standsmessig kjøretøy i Lønnåsveien 

Ved et av husene i veien holdt eieren gressklipperen sin i en innhegning. Jeg synes det var såpass morsomt at jeg tok et bilde av den, men dette resulterte i at gressklipperens eierinne kom ut av huset og begynte å forhøre meg om hvorfor jeg fotograferte. Jeg tilbød meg å slette bildet og fikk under sterk tvil lov til å fortsette.

De to første årene etter at de er fanget må gressklipperne stå i bur 

Nærmere 200 høydemeter forseres på vei opp i Bærumsmarka

På toppen av grusveien løper man en liten trillesti over til neste grusvei. Fra trillestien kan man se den berømte Grønne Skildringssteinen mellom trærne på venstre hånd. Et stykke nord for Mærraskallen står den andre skildringssteinen i Bærumsmarka.

Når det flater ut går grusveien over i sti

Man passerer Den Grønne Skildringssteinen med  den gamle inskripsjonen: Den der tager sin mø opp efter denne steen, vil alltid have enorme kræfter i sine ben.

Grusveien man kommer over på stopper etter et par hundre meter og man forsetter vestover på sti i passasjen mellom den legendariske Mærraskallen i nord og Høgåsen i sør.

Hvis man kommer sent på dagen vil nok mange oppleve stien som skummel. Det har alltid vært mange som har hevdet at onde krefter ofte er ute av kontroll i dette området, noe som kan være en av årsakene til at stien har vært svært lite brukt av lokalbefolkningen.

Årets første selfie i et lite myrhull

Det er neppe onde krefter i området, men en sekt holder okkulte seremonier her hver lørdag kveld. Jeg tror at dette er hovedårsaken til at få tør å ferdes i området. Sekten markerer revir med infinitytegnet, og jeg så flere titalls ferske tegn i løpet av noen få hundre meter. For de som passerer sent på lørdagen, vil det nok være lurt å løpe i grupper gjennom sektens område.

Infinitytegn i stien 

Rotfletting i den okkulte sektens kjerneområde 

Når mørket senker seg blir det skummelt mellom Høgåsen og Mærraskallen 

Etter man har passert det høyeste punktet, går stien nedover til Abortjern. Selv om navnet kan forveksles med et grusomt og smertefullt instrument til bruk i helsevesenet er tjernet veldig idyllisk.

I helgene er bredden normalt befolket av en salig blanding av forelskede par, og enkeltpersoner med dyp og inderlig kjærlighetssorg som sitter og skuer ut over vannet med smerte og savn i fjeset. I vinter var isen veldig skrøpelig og  Anders Halstenstad var nødt til å plukke en skiløper opp av vannet da han var på kveldstur.

Abortjern, Abbortjern, Åbortjern eller Abborvann - kartene blir aldri enige om navnet 

Regnværet setter inn over Abortjern

Ved demningen i sørenden av vannet  krysser traséen den fullstendig ubevoktede grensen mellom Oslo og Akershus. Man begir seg inn i i den mytenomspunnede bygdekommunen Bærum som har fostret opp storheter som Fridjof Nansen, Ivo Caprino, Gro Harlem Brundtland, Harald Eia og Harriet Backer. I tillegg kommer selvsagt hustrumorderen Peter Ringeneie som var så uheldig å få hugget av seg hodet i 1847.

Etter å ha passert tjernet løper man et stykke på en fin blåsti før man kommer ut på grusveien som man løper nedover mot Østernvann.

Fin og lettløpt blåsti etter Abortjern 

Det småregnet da jeg løp på blåstien. Så snart jeg kom ut på grusveien kom en absurd kraftig regnbyge som gjorde meg gjennomvåt i løpet av et par minutter. Jeg passerte et par syklister som bød meg plass under grantreet de hadde søkt tilflukt under, men takket nei siden jeg var allerede var gjennomvåt.

Latterlig absurde doser meg regn på grusveien fra Abortjern til Østernvann

Etter et par kilometer på grusveien kommer man til Østernvann som av mange sammenliknes med Comosjøen i Italia. Årsaken er nok ikke bare de åpenbare fysiske likhetene, men også at begge vann brukes som avkjølingsted for hunder i veldig stort omfang.

Regn over badeplassen ved Østernvann

Når man løper forbi vannet bør man skotte bort på den snille bjørnen på svaberget ved enden av demningen. Bjørnen ble i sin tid ble skjenket til markas små brukere av Hans Petter Skattum, noe som antakelig også omfatter slitne ultraløpere på vei mot Operaen.

Den snille bjørnen ved Østernvann hater regn 

Velutstyrte turgåere på lysløypa til Fossum IF

Nedenfor Østernvann tar man av fra veien og løper på lysløpa til Fossum IF ned til husmannsplassen Lathus. Deretter fortsetter man på grusvei ned til turveien mellom Bogstadvannet og Fossum bruk.

Husmannsplassen Lathus

Langs vannet er det et fint skue over til Bogstad gård. Mens jeg løp langs vannet tenkte jeg intenst på at jeg aldri har klart å slå meg til ro med at vannet i sin tid feilaktig byttet navn fra Fådvannet til Bogstadvannet. Det er merkelig at ingen har startet en aksjon for navneendring. Gjedden i vannet er stor og ekstremt gretten og står ofte i sivet inn mot turveien og venter på at byttet skal falle i vannet.

På den andre siden av Bogstadvannet driver noen med en rar lek i regnet

Bogstad gård kan skimtes over vannet 

Fossum bruk tilfører området litt røffe og urbane kvaliteter

Der Fossum jernverk i sin tid lå kommer man til Ankerveien og krysser Lysakerelven over demningen som sørger for eksistensen av Hammerdammen, Hammerbroen og Hammerfossen. Under Ecotrail vil mange være slitne her, og det vil nok være lett å bli rørt dersom man begynner å tenke på det fattigslige og harde livet de som jobbet på verket som kullharker, hammerdreng, kleinsmed og sagdrenger i nødsårene for 200 år siden.

Puslete vannføring i Hammerfossen

Hammerdammen

Når elven er krysset er både Bærum og Akershus forlatt og man er på ny i Oslo. I en krapp høyresving stiger veien opp til ytterkanten av Bogstad golfbane og man fortsetter et lite stykke sørover på  Ankerveien før turveien formelig stuper ned mot elvebredden.

Østsiden av Lysakerelven  kalles Rive Gauche av mange av de innfødte på Røa

Turveien langs elven er veldig fin og har skånsomt underlag for såre føtter. Med unntak av en og annen hundelufter er det merkelig nok ikke mange som beveger seg her. Det er en del frittgående høns i den nedre delen av området.

Liten vannføring i Lysakerelven 

Norges Kurt Cobain ville trolig bodd der Griniveien går over Lysakerelven 

Et stykke ned langs elven går turveien under Griniveien som krysser elven på bro der hvor Grinidammen begynner.

Gjennomvåt og blid ved Grinidammen 

Grini bro, dam og mølle på ett og samme bilde 

Grinidammens nordlige del

Jeg var god og sliten ved avslutningen på del 2 ved Grinidammen (der del 3 starter). Her er det kun 120 høydemeter til man er på havnivå igjen. Etappen er variert og fin der den snirkler seg forbi turistattraksjoner, turområder og kulturlandskap.

Under Ecotrail tror jeg at stigningen fra Sørkedalen og opp i Bærumsmarka kommer til å mørne beina til løperne godt og kanskje oppleves som det mest slitsomme partiet på løpet. Så langt er den delen av løpet jeg har testet veldig bra komponert. Jeg gleder meg til å prøve del 1 fra Operaen til Frognerseteren.