For en måned siden syklet jeg den flotte Tour de Dovre. På kvelden syklet jeg runden motsols, mens jeg syklet den medsols morgenen etter. Det ga en slags tomhet. Det var noe som manglet på runden. Jeg skapte derfor en lengre versjon av Tour de Dovre: Tour de Dovre Senior. For to uker siden hadde ruten verdenspremiere. Her snakker vi trolig om den aller fineste en-dags grusturen i Norge.
 |
| Blid mann under verdenspremieren på Tour de Dovre Senior |
Torsdag kveld la jeg meg i vakre Byglandsfjord i Setesdal nærmere midnatt etter å ha sittet i panel på prologen til Protestfestivalen på Bygland kulturscene med blant andre stortingsrepresentant for Sp Gro Anita Mykjåland og redaktør Joakim Broman i Smedjan (Sveriges svar på Nils August Andresen i Minerva) med Anne Ekornholmen fra Nationen som moderator. Vi diskuterte om staten bør ta ansvar for å sikre boligbygging i distriktene.
 |
| Panelet før meg diskutere grønn næringsutvikling i distriktene |
 |
| Festivalsjef Svein Inge Olsen leser dikt |
Etter en rask forflytning nordover dagen etter debatten i Bygland ble jeg sluppet av bilen på Dombås. Resten av familien skulle til Oppdal på søskenbarntreff. Jeg sjekket inn på Dombås hotell der jeg hadde reservert et rom i annekset og nøt å hå en helg foran meg der jeg ikke hadde noen andre forpliktelser enn fjellet.
Før Tour de Dovre Senior ble lansert, eksisterte kun Tour de Dovre og Tour de Dovre Junior.
 |
| Tour de Dovre junior: 123 km, 1.500 hm stigning og asfalt fra Hjerkinn til Grimsdalen |
Tour de Dovre Junior er den korteste og enkleste ruten i Tour de Dovre hierarkiet. Den tar rundt en time kortere tid enn Tour de Dovre fordi man ikke tar turen via Kvitdalen der man får grus, sti og kjerrevei i stedet for asfalt. På Tour de Dovre junior er det nemlig asfalt fra Hjerkinn til Grimsdalen. Man går også glipp av 5 kilometer ekstra på sykkelen og 300 høydemeter med stigning.
 |
| Tour de Dovre 128 kilometer og 1.800 hm stigning. Grus, sti og kjerrevei etter Hjerkinn |
Tour de Dovre er selve normaldistansen. Sykler man medsols starter et flott grus-, sti- og kjerreveiparti etter Hjerkinn fjellstuen. Noen bratte oppoverbakker i starten, deretter pur og vakker glede. Gruspartiene mellom Hjerkinn og Folldal er det eneste som skiller normalruten fra junior-runden.
Tour de Dovre Senior er selve dronningen i Tour de Dovre-hierarkiet. Runden er identisk med normalruten inntil man kommer ut på asfalten etter Kvitdalen. I stedet for å svinge til høyre på grusveien Baksidevegen etter et kort stykke på asfalten fortsetter man mot Dalholen. Det tar man til venstre og følger skilt mot Einunndalen.
Noen flotte klatringer på grusvei opp til turens høyeste punkt på 1.195 moh venter før man triller nedover og sykler bort til den øvre delen av Einunndalen som man følger nedover. Til slutt kommer man ut på asfalten øst for Grimsbu. Etter asfalt frem til Grimsbu krysser man elven og følger Grimse på grus og traktorveier oppover. Deretter får man med seg et kort asfaltparti før man gyver løs på Grimsdalen på samme ruten frem til Dombås som småsøster-versjonene av Tour de Dovre.
 |
| Nydelig morgenstund på Dovrefjell. |
 |
| Et par steder er det laget flotte klopper over myrpartier |
Så snart jeg startet å sykle bakkene fra Dombås og opp til platået på Dovrefjell kom en ti minutters regnbyge og gjorde meg såpass våt at jeg slapp å svette. Jeg syklet jevnt og rolig frem til Hjerkinn fjellstue der det var en samling av ett eller annet slag av masse folk med jaktklær.
Etter å ha forsert kneikene opp til toppen av Kvitdalsvegen stoppet jeg og spiste litt i været som nå hadde blitt helt topp. Relativt kjølig, men med sol som varmet nok til at jeg ikke frøs. Begynnende høstfarger gjorde fjellet ekstra vakkert.
 |
| Søre Kvitdalsvatnet |
 |
| Man bør like kyr, da man møter dem overalt på Tour de Dovre Senior |
 |
| Snøhetta sett fra bakkene på Sætervegen opp mot Depltangen |
Når man er ferdig med Kvitdalen og kommer ut på asfalten i retning av Folldal fortsetter man på asfalten i retning Dalholen i stedet for å ta den grusbelagte Baksidevegen. Ved Dalholen svinger man til venstre og tar fatt på rundens lengste motbakke.
 |
| De siste bakkene opp mot Depltangen |
Det blir virkelig vakkert så snart man kommer over skoggrensen med rundens fineste utsikt mot Snøhetta. Man når toppen på snaue 1.200 meter. Da jeg kom dit hadde det blåst opp til ganske kraftig motvind. Selv om dette førte til at det gikk treigere innover vidda, tenkte jeg at det ikke gjorde så mye. Etter runding ved rutens nordligste punkt ved Døllisætran, ville jeg nemlig få medvind hele veien ned Einunndalen.
 |
| Døllisætran med utsikt over Einunndalen |
 |
Døllisætran
|
Nedover Einunndalen var det bare fryd og gammen. Medvind, sol, perfekt sykkeltemperatur og flott fjell- og kulturlandskap. Einunndalen er med sine 55 kilometer Norges lengste seterdal. Første gangen jeg var her var da vi tok nå avdøde svigermor fra Oppdal med på sightseeing dit på midten av 1990-tallet.
 |
| Seterdal = plenty med sauer og kyr |
Jeg tok runden som en rullende kosetur, dvs maks 200 km og under 3.000 høydemeter med stigning og ferdig med dagens sykling ved middagstid (andre og strengere regler gjelder selvsagt på asfalt og annet lettrullende underlag). I en travel hverdag trenger man av og til å slappe av i helgen i stedet for å slite seg ut.
 |
| Trillende langs Einunna |
 |
| Twin Peaks? Nei Grimsbu😁 |
Da jeg kom ned til asfalten og sivilisasjonen på asfalten inn mot Grimsbu fikk jeg en jobbtelefon. Mens jeg stod og snakket med journalisten fant jeg ut at omgivelsene så ut som en ekstra vakker utgave av veien inn til Twin Peaks med Rondane i bakgrunnen, Jeg tok et bilde før jeg trillet videre.
 |
| Den legendariske BP-stasjonen på Grimsbu |
 |
| På det meste hadde jeg 16 øyenstikkere på kroppen. Dette er nr 2 som landet. |
På veien innover i Grimsmoen naturreservat ble det flere og flere øyenstikkere. Til slutt satte jeg meg ned i solen for å se på dem. Først kom en og satte seg på den venstre armen min. Deretter kom to og satte seg på det høyre beinet mitt og så kom en og satte jeg på kinnet. Til slutt talte jeg 16 øyenstikkere som satt på meg samtidig. Jeg satt helt stille og ble sittende i 20 minutter med fullstendig ro i sjelen. De 20 minuttene var korte for meg, men lange for øyenstikkerne. De lever kun i 2 uker til 2 måneder etter å ha vært larver i 1-5 år.
 |
Noen har gjort rullesteinene om til marihøner
|
Noen av strekkende i Grimsmoen naturreservat går på relativt humpete traktorvei, Hvis man hater at det går raskt er dette rundens absolutte høydepunkt.
Underlaget er sand og grus på det som er den største løsmasseavsetning i innlandet i Norge. Elva Grimse meandrer dypt nedskåret i Grimsmoen før utløpet i Folla.
Etter å ha passert bomstasjonen stoppet jeg ved det berømte gnukketreet. Barken på treet er slitt lys fordi majoriten av de som sykler Tour de Dovre for å gnukke ryggen mot treet. Det skal nemlig gi lykke og redusere styrken i Grimsdalens berømte motvind. Til tross for at treet er blant Grimsdalens desidert mest berømte attraksjoner, er det ikke satt opp noe skilt. Det selges heller ikke leskedrikk og souvenirer på stedet.
 |
Rondanes topper sett fra Grimsdalen
|
Grimsdalene er veldig lettsyklet. Grusvei med god kvalitet som stiger slakt oppover. Jeg tråkket rolig oppover dalen. Da jeg fant ut at jeg ville komme frem til Dombås før kl 17 slakket jeg litt på tempoet for å kunne være lengst mulig uten. Jeg hadde nemlig ingenting å rekke ut over en dusj og middag.
 |
Kule kyr over alt
|
På vei innover i Grimsdalen tenkte jeg på at i Oslo er det ofte konserter på Rockefeller, Sentrum Scene, Oslo Spektrum og mange andre arenaer. Hva med Grimsdalen? Er det konsertarenaer i dalen og hvem er det i tilfelle som opptrer?
Jeg fant ikke svar der og da, men en rask googling da jeg kom frem til Dombås viste at det årlig ble holdt konserter på Tollevshaugen der blant andre Jonas Fjeld, Rawdhouse, Marie Klåpbakken og Olav Stedje har spilt.
 |
| Verkjesætre - den vestligste setergrenden i Grimsdalen |
Etter å ha trakket opp bakkene fra Grimsdalen trillet jeg ned til Kongevegen som med sin herlig bølgete trase bragte meg tilbake til Dombås. Jeg unnet meg en iskald øl før middag og sov som en stein etter en herlig Tour de Dovre Senior.
 |
| Flott utsikt sydover fra klatringen ut av Grimsdalen |
Denne skal testes på lørdag av 2 ivrige syklister!👌👌
SvarSlettKult, dere har en flott runde å se frem til. Husk å gnukke ryggen ved grukketreet. God tur!
Slett