torsdag 5. april 2018

Haglunds hæl del 1: Undersøkelsen og diagnosen

Jeg har alltid vært sikker på at jeg har to forskjellige mødre. Føttene mine er beviset. Det er ikke bare stor størrelseforskjell, men de har helt forskjellig fasong. Den ene foten er bredere enn den andre. Den andre har mye lavere fotbue. Tærne har ulik lengde. Føttene beveger seg i ulik hastighet og den venstre er langt mer kreativ enn den høyre. Den høyre blir imidlertid lettest forelsket.

Gipsavstøpning av føttene mine viser at jeg må ha to forskjellige mødre

Under en tur på en haug med 2000-meters topper i Rondane i august 2017 ble jeg støl og rar i føttene. Jeg måtte bevege meg langsommere enn jeg var vant til for ikke å snuble i alle de spisse steinene Rondane er pepret med.

Jeg fortsatte å være litt støl og rar i føttene i ukene fremover. Under en helg på Oppdal i slutten av september fikk jeg akutt vondt i begge føttene etter et par dager med løpeturer i fjellet som ble avsluttet med en fantastisk tur over Midtre Gjevilvasskam og Selvmordstien.

Til tross for at jeg er en gammel mann har jeg aldri hatt noen skader ut over de jeg har fått i en kraftig kollisjon med bil i 1971 og i en sykkelulykke for 10 år siden. I tillegg er jeg ukuelig optimist. Jeg var derfor sikker på at det ville gå over så fremt jeg lot føttene få litt ro i et par ukers tid. I begynnelsen av oktober dro jeg til USA for å løpe Grindstone 100-miles i Virginia. Det ble en komplett fiasko. Jeg var absolutt ikke i stand til å løpe og måtte bryte etter 3,2 kilometer.

På grunn av optimisme og et par måneder med veldig stor arbeidsmengde på jobb gikk jeg ikke til lege til tross for at jeg måtte gå sideveis ned trapper og til tider hadde ganske vondt i føttene.

Jeg var sikker på at føttene ville bli bedre av seg selv. Den mosjonen jeg fikk var stort sett begrenset til sykling til og fra jobb de dagene jeg ikke var på reise, noen treningsrom på hoteller og korte gåturer på stier i Bærumsmarka. Da julen nærmet seg ble den venstre foten litt bedre. Den høyre forble imidlertid like vond. Da jeg besøkte bedriftslegen i januar for årlig sjekk av kroppen fikk jeg derfor en henvisning til en ortoped.

Undersøkelse på Nimi
I første halvdel av februar var jeg på undersøkelse hos ortoped Sigmar Jack på Nimi (Norsk idrettsmedisinsk institutt) på Ullevål stadion. Det kunne raskt konstateres at jeg hadde Haglunds hæl på begge føtter. Det var heller ikke umulig at jeg måtte opereres, men dette kunne først avgjøres etter at jeg hadde vært på røntgen og MR. I tillegg anbefalte han meg å skaffe innleggsåler for å hindre at hælen gnisset mot hælkappen på skoene.

Normal fot der bursa (i gult) har det bra (Frihåndstegning av kunstneren Henning Lauridsen)
Haglunds hæl innebærer at det vokser en benete utvekst på baksiden av hælbeinet. Både størrelsen og formen på hælen fører til at den lett kommer i press. Det samme er tilfelle med akillessenen og støtputen (bursa) mellom akillessenen og hælbeinet. Resultatet er at området blir betent.

Umiddelbart ble jeg skuffet over navnet på diagnosen, da det høres relativt kjedelig ut. Det var imidlertid en lettelse at det heter Haglund´s Deformity på engelsk fordi det høres langt bedre ut. Jeg liker bedre å ha en deformitet enn bare å ha en hæl med svensk-klingende navn.

Foten min der Haglunds-utveksten er rød og bursa (i gult) har blitt diger og betent (tegnet av kunstner Lauridsen)
Røntgen og MR i det digitale helsevesenet
Neste post på programmet var MR og røntgen på Unilabs på Majorstua. Jeg troppet stolt opp med mine splitter nye 3100-kroners innleggsåler.

En hyggelig MR-mann sørget for MR av den høyre foten, mens begge føttene ble røntgenfotografert av en avmålt kvinne som hadde en student med seg.

Grønne planter i røde potter pryder lokalene til Unilabs
Da jeg skulle tilbake til Nimi igjen fikk jeg beskjed om å ta med meg CDen med bildene fra MR og røntgen. Jeg hadde ikke noen CD og ringte Unilabs som anbefalte meg å komme innom for deretter å frakte CDen til neste konsultasjonen på Nimi.

Det er ikke sikkert at det finnes teknologi som gjør det mulig å overføre filer mellom en PC som står på Majorstua og en som står på Ullevål stadion, men jeg er likevel sikker på at det i løpet av noen ti-års tid kan finnes opp bedre alternativer enn fysisk frakt av informasjonen på en CD.

Avgjørelse om operasjon på Nimi
Tilbake hos Sigmar Jack på Nimi var anbefalingen tydelig. Operere høyre fot, men se venstre litt an. Han opplyste at operasjonen innebar at jeg ville bli gjort bevisstløs og at han deretter ville skjære seg vei til beinet på den ene siden av foten for deretter å fjerne den unødvendige delen av hælbeinet. I tillegg ville han skjære bort litt av bursa og eventuelle løse slintre på akilles. I tillegg til betennelsen i slimposen var det betennelse i deler av hælbeinet og akilles i tillegg til mye betent vev på baksiden av hælen. Det var også en rift i akilles.

Jeg var lettet over forslaget om å operere høyre fot, da jeg hadde mistet troen på at den ville lege seg selv. Jeg var imidlertid noe mer usikker på om det ikke hadde vært lurt å ta den venstre i samme slengen, da jeg hadde en mistanke om at plagene ville ble verre igjen.

Strenge instrukser om atferd før operasjonen 



















Seks råd til andre som lever med Haglunds hæl/deformitet

1. Du er ikke Haglunds hæl
Når man får Haglunds hæl glemmer folk fort hvem man er og behandler en i stedet som Haglunds hæl. Her er det viktig å være tydelig og si fra med en gang; Jeg er ikke Haglunds hæl - jeg er Henning. De fleste har respektert det, men enkelte behandler meg kun som diagnosen min.

2. Bruk tegneterapi
I Haglunds-hæl-gruppa jeg går i har kurslederen gitt råd om at vi bør tegne Haglunds hæl med frihånd en gang i døgnet som en frigjørende terapi. Jeg var skeptisk i starten, men begynte med å gjøre det etter et par uker. Nå tegner jeg hælen flere ganger hver dag og det hjelper. Tegningene lenger opp er fra en økt i forrige uke.

3. Bedriv Haglunds-aktiviterer
For mitt vedkommende har løping vært utelukket siden september. Det samme er tilfelle med gåturer over noen få kilometer, da dette fører til smerter. Sykling innenfor rimelighetens grenser går greit. Det samme gjør langrenn, såfremt jeg ikke har skikkelige fraspark. Jeg har derfor funnet med en mystisk måte å gå på ski som innebærer bruk av enorme mengder festesmøring siden jeg ikke kan sparke skikkelig i fra, mye staking og korte rare skibevegelser. Metoden gjorde det mulig å gjennomføre Lillehammer - Oslo på ski. Turen var non-stop på ca 20 mil, og jeg er den første i verden med Haglunds hæl som har gått så langt.

4. Se operasjonsfilmer på YouTube
De ligger hundrevis av operasjonsfilmer på Youtube. Jeg ser en Haglunds hæl operasjon hver kveld, noe som har en beroligende effekt som gjør det lett å sove.

Snøhaug utenfor huset uten noen sammenheng med Haglund hæl 
5. Skaff adaptiv cruise-control
Hvis høyrefoten er rammet av Haglunds hæl, må man skaffe seg bil med adaptiv cruise-control slik at  man ikke trenger å bruke foten til bremsing eller gassing. I motsatt fall blir hælen presset mot gulvet i bilen med store hælsmerter som resultat.

6. Lag en kvinnestrategi
Noen kvinner blir veldig tiltrukket av menn med Haglunds hæl på samme måte som noen blir tiltrukket av de som sitter fengslet for alvorlige forbrytelser. Man bør derfor være forsiktig med å fortelle andre om at man har fått problemet før man har lagt en strategi for hvordan man skal håndtere kvinnene. Jeg har ingen kunnskap om kvinner med Haglunds hæl opplever det samme.


Haglunds hæl del 2: Operasjonen & Michael Jacksons dop 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar