Det har lenge vært kjent at 100-miles løp er svært farlige for deltakerne. Bare i løpet av den siste drøye måneden har to løpere omkommet i slike løp, noe som er et høyt tall sett i forhold til hvor få som deltar i slike løp. Det ene dødsfallet skjedde under Ultra Fjord 100 i Chile i april, mens det andre skjedde under ørkenløpet Atacama Xtreme 100 i Chile i mai. Micah True, eller Caballo Blanco, som Christopher McDougall skrev om i Born to Run døde trolig av hjertefeil under en treningstur da han var 58 år gammel.
Jeg bestemte meg for å vie kroppen min og sinnet mitt til forskning og finne ut om det skjedde andre forandringer enn dårligere hjertefunksjon under et 100-miles løp.
Blid mann rett før start med masse solkrem i pannen
Ennå blidere mann ved målgang etter 161 km
I tillegg ville jeg en gang for alle få svar på om det er mer slitsomt å løpe et 100-miles løp enn å være på et kjøpesenter på en lørdag.
BUM 100 ville bli mitt tredje 100-miles løp på tre måneder. Jeg var derfor ekstra interessert i hvordan kropp og sinn ville like å løpe et så langt løp uten skikkelig restitusjon.
Fra Nordtorp utenfor Borås, til Gøteborg og deretter til mål i Borås
BUM 100, eller Borås Ultramarathon. går på en tilrettelagt turløype mellom Borås og Gøteborg. Starten er i Nordtorp utenfor Borås. Derfra løper man Sjuhãradsleden og Vildmarksleden frem til Skatås i Gøteborgs skogkant og vender for å løpe til mål i Borås.
Løpet er perfekt for den som hater at det er flatt. Det går opp og ned uten stans, og det er få flate partier av noe særlig varighet. Løpet går i stor grad på stier, men det er også partier med grusvei, turveier og traktorveier. Bakkene og stiene bidrar nok til at løpet gir hele 6 UTMB-poeng.
Avslapning før start
Løpsleder Peter Karlsson gir de siste instruksene før start
Før start fikk vi utdelt en vikbar kåsa. Jeg valgte en gulfarget, men det var tre andre fargealternativer å velge mellom. Alle som klarte å fullføre ville i tillegg få en helgjuten knalle i bronse. Dette motiverte meg ekstra sterkt, da jeg har fått beltespenner på alle de foregående 100-miles løpene jeg har fullført.
Hvis man hater at det er flatt er BUM100 et perfekt løp
Starten ved Nordtorp - jeg (The Running Journalist) filmer og intervjuer Helle
For at løpet skulle bli 100 miles startet vi med 1,5 km frem og tilbake på en grusvei
9 løpere vei over den flotte myren sør for Store Aspetjern etter 16 km
En og annen highway ble passert underveis
Helle rett før de lange nedoverbakkene mot Hindås der hun seg i fra
De første timene gikk i stor grad på fine stier med innslag av grusveier av ulike slag. Det var en fin kveld og perfekt temperatur. Frem til 33 km løp jeg stort sett sammen eller i nærheten av flere andre løpere. Terrenget gikk litt opp og ned hele tiden med innslag av noen korte og bratte bakker. Mange av skogsområdene var åpne og fine avbrutt av kulturlandskap og noen hytter her og der. Et og annet hillbilly-sted der eierne hadde forsøkt å samle opp mest mulig skrot på eiendommen dukket også opp en gang i mellom.
En komunikasjonsmast som ikke har vært utsatt for russisk sabotasje
Kveldstemning ved Västra Nedsjön
Etter passering av den andre matstasjonen ved Hindås begynte det å bli mørkt. Jeg var litt treig med å skru på hodelykten og fikk turens første feilløping da jeg ikke så stien som forsvant inn til venstre. Etter å ha brukt vikbar kåsa som bannord et par ganger fant jeg tilbake til traseen og fortsatte videre til jeg traff en gruppe eldre speidere som lå i på bakken. Jeg sa hei til dem, men ingen svarte. Jeg fortsatte på sti videre inn i mørket.
Plutselig kom et dyr løpende mot meg i voldsom fart. Da den nærmet seg så jeg at det var en grevling. Jeg hoppet i været for å unngå å bli truffet av den, men den skjente så vidt til siden av meg og dundret inn i skogen. Like etterpå møtte jeg en rev som kikket på meg før den løp bort. Jeg skjønte derfor at jeg måtte være oppmerksom.
Bilde av en stein ved Stora Härsjön
Strekket til den neste matstasjonen var på 22 km og jeg gikk tom for energi mot slutten. Da jeg kom frem tok jeg en solid pause og fikk i meg pølse, kjøttboller og polarbrød med kaviar før jeg forsatte på de neste 18 km til det punktet løpet vendte.
Jeg har sjeldent et løp uten at jeg har en sang eller en eller annen idiotisk setning på hjernen. Denne gangen endte jeg opp med sangen Venus av Television, noe som passet meg perfekt. Mens jeg løp gjennom skogen i mørket gaulet jeg: Broadway looked so medieval It seemed to flap, like little pages And I fell sideways laughing With a friend from many stages
I tillegg gjentok jeg de flotte ordene vikbar kåsa gang etter gang på et svensk som ble mer og mer skånsk dess lengre jeg kom ut i løpet.
Blacktjärn i Delsjömrådet rett for det begynner å bli lyst
Da jeg nærmet meg vending ved Skatås 73 km ut i løpet kjente jeg at beina begynte å bli urovekkende stive sett i forhold til hvor kort jeg hadde løpt. Normalt pleier de ikke å være såpass stive før jeg har løpt 120-130 km. Jeg skjønte derfor at løpet kom til å bli tøft mot slutten.
Et mindre vellykket bilde av en hare i Skatås i utkanten av Göteborg
Vel fremme i Skatås lå matstasjonen inne i en hytte der de to jentene som betjente stasjonen spilte knallhøy musikk og var fulle av energi til tross for at klokken nærmet seg 04. Vi var 6 av løpets 27 løpere på matstasjonen samtidig, og jeg fikk meg en solid posjon makaroni før jeg fortsatte i retning av Borås i det fine morgenlyset.
Jeg hadde 7 løpere foran meg, og de kommende kilometerne møtte jeg de som var bak meg og kunne konstatere at flere hadde brutt ved hjelp av enkel hoderegning.
Morgenstund rett etter vending ved Härlanda Tjärn
Morgenlyset kommer for fullt på vei opp Getryggen
Vakker soloppgang på toppen av Getryggen
Vakkert og lysere enn sist ved Blacktjärn
Myrull på myr
Morgenbad forberedes i Stora Kåsjön
Løpet innebar også andre farer en risiko for hjertesvikt
Matstasjonen på Hindås nærmer seg
BUM byr tidvis på ekte Twin Peaks stemning
Da jeg hadde løpt 125 km ble jeg passert av de tre første løperne som deltok på 87 km varianten av BUM. Deretter kom det løpere fra 87 km og senere 50 km forbi hele veien inn til mål. Jeg fikk stadige klapp på skuldrene og oppmuntrende kommentarer og prøvde å gi det samme tilbake. Beina hadde blitt knallstive og begge føttene var vonde. Det gikk sakte fremover i en ganske ynkelig løpestil med innslag av gange så snart det var motbakker.
Fra den siste matstasjonen var det 17 km til mål. Ned i en dump, opp i noen åser og rundt omkring i åsene før det gikk nedover til Borås. Da jeg hadde løpt ca 155 km fant jeg ut at tiden var inne for den endelige vurdering av om hva som er mest slitsomt av å løpe 100 miles og å være på et kjøpesenter på en lørdag. Jeg sørger for å spille inn vurdering på video.
Det var fantastisk deilig komme til mål i Borås etter snaue 26 timer i terrenget. Etter litt skravling og spising i målområdet dro jeg til hotellet der jeg sovnet på sengen med lysene på rett etter at jeg hadde tatt en lang dusj.
Målgang i Borås (foto: BUM)
Til slutt forskningsprosjektet mitt. Ville jeg bli utsatt for andre plager enn redusert hjertefunksjon etter et så langt løp?
Mine funn er følgende:
1. Evnen til å løpe (redusert beinfunksjon) svekkes etter et så langt løp
2. Skoene blir trangere (økt fotstørrelse) etter et så langt løp
3. Oppblåst mage etter å ha drukket masse cola på de siste matstasjonene
4. Tre middels plagsomme blemmer på føttene (redusert fotfunksjon)
5. Øm hud på deler av kroppen (redusert hudfunksjon)
6. Varm kropp i etterkant (økt ovnfunksjon)
7. Svekket konsentrasjon. I videoen der temaet er hva som er mest slitsomt av kjøpesenter på en lørdag og langt ultraløp begynner jeg plutselig å snakke om øl.
Konklusjonen er derfor klar. Lange ultraløp fører til en rekke skader og svekkelser i tillegg til redusert hjertefunksjon. Rett etter målgang i et løp er det stor risiko for at man verken kan løpe fort eller løse vanskelige oppgaver. Det er derfor all grunn til å stille spørsmål ved om det er lurt å delta på denne typen løp.
For en fantastisk tur. Det må ha vært litt av en opplevelse!
SvarSlett