Indisk Himalaya - Manali - Leh - Khardung La på sykkel

Etter å ha syklet Karakoram Highway fra Kina til Pakistan, Freedom Highway fra Tibet til Nepal via Everest Base Camp, og rundt omkring i Andesfjellene i Peru og Bolivia gjenstod Indisk Himalaya som en usyklet plett blant jordens ekte høyfjellsveier.

I det nordlige India går det en del høyfjellsveier som er bygget for militære formål. India og Pakistan er uenige om hvor grensen går i Kashmir og tørner sammen med ujevne mellomrom. India er Kina har heller ikke klart å bli enige om hvem som eier hva. India har derfor store militære styrker i nordområdene og veiene  brukes for å bringe inn forsyninger i løpet av de rundt tre-fire månedene klimaet tillater at veiene holdes åpne.

Vår rute gikk fra byen Manali på ca 2000 m til byen Leh og deretter til toppen av passet Khardung La på 5360 m. Det er noen som sykler ruten motsatt vei. Dette regnes som alvorlig juks i sykkelkretser, da det innebærer at man stort sett sykler nedover hele tiden.

Sykkelruten kan ses som en tynn blå strek I

Sykkelruten kan ses som en tynn blå strek II

Med unntak av Ladakh fraråder UD reiser til Jammu og Kashmir

Sykkelturen går i delstatene Himanchal Pradesh og Jammu og Kashmir. I den siste delstaten fraråder UD reiser med unntak av området Ladakh som vil skulle holde oss innenfor.

Jeg skulle  sykle sammen med Espen som jeg blant annet har syklet fra Kina til Pakistan med og Bill fra Sydney som jeg har syklet i Tibet, Nepal, Peru og Bolivia med tidligere. For å støtte det lokale næringslivet hadde vi meldt oss på en organisert tur der tre av de øvrige seks deltakerne var fra England, mens de siste tre var fra Nederland. Vi syklet i tillegg stort sett sammen med en italiener og en inder samt en indisk sykkelguide.

Ved India Gate i Delhi i 33 grader og deilig fuktig luft 

Tuk-tuk sjåfør som heller ville kjøre oss til fetterenes og kusinenes butikker enn det røde fortet  

Vi fløy til New Delhi der vi hadde et par dager som turister før vi møtte resten av gruppa og satte i gang med en busstur nordover til byen Manali.

Skiltmaler i aksjon på det røde fortet i Delhi

Speilbildet av det røde fortet i Delhi i øyet til et ekorn 

Bussturen til Manali tok lengre tid på grunn av flere steinras

Til tross for at det ikke er lengre enn 570 km mellom Delhi og Manali brukte vi 26 timer på turen. En av årsakene var at de to sjåførene og hjelpegutten på bussen elsket å ta lange pauser. En annen årsak at monsunregnet hadde vart lengre enn vanlig og forårsaket et utall jord- og steinras. Ved et tilfelle måtte bussen rygge, da det kom et steinras nedover fjellsiden i det vi skulle passere.

På vei til Manali 

Manali har rundt 8000 innbyggere og ligger på ca 2000 meters høyde i Kullu-dalen, der det dyrkes epler og drives oppdrett av ørret i stort monn. Jeg fikk derfor spist veldig god "Trout Fish" til flere av måltidene vi hadde.

Stolte politimenn i Manali 

Regntungt, trolsk og fuktig i Manali

Ennå mer regntungt trolsk og fuktig i Manali 

Grundig test av Kingfisher Super Strong før vi begynner å sykle 

Vi bodde et par netter i Manali på et hotell som lå i skråningen over byen. Etter middag og et par Kingfisher Super Strong den første kvelden hyret vi to tuk-tuker i sentrum og arrangerte tuk-tuk race opp til hotellet. Jeg sørget for at vår sjåfør fikk rikelig med tips, da han lykkes med å få oss først opp til hotellet etter beinhard kniving opp de bratte bakkene.

De fire verdensberømte fuglene i Manali 

En stødig kar som stort sett tar det rolig 

Dagen før vi satte avgårde på sykkelturen mot Leh og Khardung La syklet vi en tur i Kullu til Naggar slott med innlagt lunsj på et oppdrettanlegg for ørret. Dersom vi hadde vært i dalen om vinteren, kunne vi testet skibakkene rett nord for Manali.

Oppvarmingstur til Naggar slott 

Nord i India er barna 43 % blidere enn i resten av verden 

En mett og sliten ape som har spist 7 epler fra hagen til naboen til hoteller vårt i Manali 

Fra balkongen spå hotellet kunne vi bivåne hvordan en flokk med aper på effektivt vis ribbet naboens epletrær for epler, før de fikk vondt i magen og måtte hvile.

Man påfører seg definitivt en økt risiko ved å være kvinne i India- ikke blir oppslagene i avisene store heller  

Første mål for turen fra Manali var Rothang passet på snaue 4000 meter på den gamle handelsveien fra India til de høyere delene av Himalaya. Sør for passet er folk hovedsaklig hinduer og klimaet er vått og fuktig. Nord for passet dominerer buddismen og klimaet er langt tørrere. Navnet på passet betyr haug med lik, da dårlig vær har ført til at mange har omkommet under kryssing av passet.

Det ligger i sakens natur at syklingen har vært bra når GPS-sporet ser slik ut

>Klatringen fra Manali til Rohtang-passet 

Lunsj i fuktige og grønne omgivelser 

Løshunden Yogi I fulgte etter oss det meste av dagen 

For akklimatiseringens del skulle vi overnatte i Marhi på 3200 meter på vei opp til passet. Vi ble fulgt av en løshund mesteparten av klatringen, og den så veldig fornøyd ut med å ha adoptert oss. Den fikk navnet Yogi I, og i løpet av turen ble det både Yogi II, III, IV og V.

Morgenstund i Marhi

Flotte omgivelser for camping

På vei oppover mot Rohtang passet 

På toppen av Rohtang passet

Fra toppen av passet gikk det utfor på en vei som hadde fin asfalt de første kilometerne, for deretter å gå over til grov og steinete grusvei de siste kilometere. Været var fint, temperaturen var bra og fjellene rundt var flotte.

Strekk med fin asfalt i utforkjøringene ga mulighet til ekstreme hastigheter

Utforkjøringer i verdensklasse foto: Matt Westby

Militærkolonne på vei 

Mot slutten av utforkjøringen møtte vi en militærkolonne med et femtitalls store terrenggående lastebiler på vei i mot oss. Veien av sperret av et ras, men som syklister var det ingen sak å komme forbi, da vi bar syklene ned en skråning og forbi rasstedet.

Menn slapper av i veikanten da et stort steinras hadde sperret veien 

Liten jente ved campen i Sissu 

Toalettet blir satt opp under poplene 

Overnatting nummer to skjedde i et skogholt med store poppeltrær. Vi bodde i telt, og det ble satt opp egne do-telt med vannklosett. Utenfor teltet stod en tønne med vann, en øse og en bøtte, slik at vi kunne "trekke ned" når vi var ferdige. Kvelden gikk med til intervju av en hver ny deltaker som dukket opp i ekte Kafka-stil, samt spilling av det utmerkede spillet RegenWormen som nederlenderne hadde med seg.

Hver enkelt kandidat blir intervjuet og grundig vurdert 

Do-teltet i all sin prakt 

Barn leker under poplene i skumringen 

Noen besøkende fra det ytre verdensrommet har laget merkelig mønstre på vannet 

Ikke lett å komme frem når veien er full av hellige kyr 

Fine og støvete sykkelforhold 

Paret som drev tehuset der Chenab- og Bhagelven møttes laget utmerket GingerLemonHoney-te 

Fint driv i motbakkene 

Tid for solkrem og lunsj i Keylong

Til tross for stadige visdomsord langs veiene var det mange sjåfører som ikke hadde livet kjært

Natten ble tilbragt på et gjestehus der vi også fikk vasket klærne våre. Det var ingen sammenheng mellom de klærne vi leverte til vask, og de vi fikk tilbake, slik at vi fikk en morsom sorteringsjobb etterpå.

Noen jobbet beinhard mens vi trillet rolig forbi 

Her minste bevegelse vi foretok ble nøye overvåket 

Det perfekte bildet krever rett vinkel 

Flotte fjell i fint vær er en uslåelig kombinasjon 

Flere elver som krysset veien ga rikelige muligheter til å vaske føttene 

Klassisk vannsykling 

En fin liten sjø langs veien ved Patsio

På vei mot lunsj ved Zing Zing Bar 

Lunsj på Zing Zing Bar 

Smøring av kjedet var en kjær syssel før middag 

Forsøk på å kurere høydesyke ved å jonglere 

Vi campet for natten ved Zing Zing Bar på ca 4200 meter. En i gruppa slet med kraftig hodepine som følge av høyden og fikk alt annet enn en fin kveld. For øvrig hadde vi det det slett ikke ille, da teltplassen var fin og været var topp.

Campingliv ved Zing Zing Bar på 4200 meters høyde 

Kaldt, men hyggelig i teltet om kveldene 

Morgenen etter klatret vi til Baralacha La passet på 4890 i småregn. Underveis passerte vi den hellige Surya Taal sjøen (solgudens sjø) som også er den tredje høyeste sjøen i India. På og mot toppen var det mange i gruppa som ble gode og møre i kroppen av den tynne luften. På toppen av passet skal det ha vært en kannibal som spiste tre soldater for et par år siden, men da vi kom frem var det verken tegn til kannibalen eller noen andre mennesker.

Klatringen til det 4900 m høye Baralacha La passet tok på for mange

Knuste lastebiler som har rullet utfor veien 

Selv om vi ikke møtte kannibalen på toppen av passet, så vi hvordan det kunne gå dersom man kom utenfor den løse kanten på veien. I skråningen et par hundre høydemeter nedenfor veien lå det tre knuste lastebiler som alle hadde ramlet utfor.

Hvile på et tehus etter uforkjøringen fra Baralaca La 

Fjellene endrer farge og form, først spisst og svart, deretter mer brunt  

Dagen ble avsluttet i en teltleir i Sarchu med permanente telt, da bekken hadde tørket ut ved den planlagte teltplassen. Inne i teltet krydde det av yarsagumba (Himalayan Viagra), en larve som er angrepet av en sopp som gir den en slags hard hale. I stedet for å spise de ekstremt kostbare skapningene, kastet vi alle de vi fant ut av teltet.

Permanent teltleir ble hjemmet vårt i Sarchu 

Morsomme formasjoner langs Tsarap-elven 

Syklister er god underholdning 

Pa vei mot saftige oppoverbakker 

Atter en formaning av ypperste kvaliytet 

En kolonne med lastebiler forsinket passeringen av den smale broen

Tørt, ørkenaktiv og flott foto: Matt Westby

Klatringen opp de 21 hårnålsvingene i Gata Loops

Gata Loops: kjent for et spøkelse det er usedvanlig dumt å tulle med 

De færrest har hørt om Gata Loops på før de sykler forbi. Det er tale om en bakke med 21 hårnålssvinger i et tørt og brusvidd landskap på vei opp til Nakeela-passet på drøye 5000 meter. Alle som har syklet passet vil imidlertid huske det for alltid.

For noen år siden brøt en lastebil sammen i en av svingene. Det hadde begynt å snø og lastebilen var den siste for sesongen. Sjåføren la ut på de 40 km til nærmeste landsby, mens hjelpegutten ble igjen i bilen. På grunn av snø og dårlig vær tok det en ukes tid før sjåføren og en mekaniker kom tilbake. På dette tidspunktet hadde hjelpegutten omkommet av sult, tørst og kulde.

Den som ikke ofrer mat eller vann blir ofte utsatt for sykdom eller død 

Han ble begravet på stedet. I de etterfølgende årene møtte mange veifarende en gutt som tigget etter vann på stedet. De som ikke ga ham noe ble ofte høydesyke og noen omkom. For å bøte på problemet ble det satt opp et lite tempel på stedet han ble begravet, og de som passerer legger gjerne igjen en full flaske vann, en sjokolade eller mat.

En av syklistene i vår gruppe passerte stedet uten å ofre noe som helst. På kvelden fikk hun høydesyke og kastet opp, fikk kraftig hodepine og sov ikke om natten. Mange vil derfor mene at det er en billig forsikring å legge igjen litt mat eller en flaske vann.

Kommer lastebilene for nær kanten er det lett å trille noen hundre meter 

Supermann koser seg på kanten av stupet 

Deler av fjellene hadde revet i fillebiter 

På toppen av Nakeela-passet etter er solid klatring 

Utsikt fra Nakeela-passet

Jeg hadde bursdag underveis og vi campet på et sted med det klingende navnet Whisky Nullah. I tillegg til en flott kake, dans og musikk fikk jeg som seg hør og bør en liten flaske skotsk whisky i presang.

Bursdagsfeiring med tromming, sang og dans

Ekte bursdagskake er ikke vanlig på 4750 m

Dagen etter bursdagen begynte med en fin liten klatring opp til toppen av det første passet over 5000 meter; Lachungla.

Lachungla-passet

Respektabel høyde på toppen av passet 

Man blir blid av å klatre pass på 5000+

Bill kommer sigende opp mot toppen av passet 

Legg til bildetekst

Fra toppen av passet gikk det utfor i det som var det mest fasinerende naturen på turen så langt. Vi syklet til Pang der vi lunsjet for å klatre noen hundre meter opp til More-sletten på ca 4800 meter.

Sleeping bed 

Militær transittleir i Pang 

På kanten av More-sletten

Posering på kanten av More-sletten

Danny suser over høyfjellssletten

Siden veien bare var åpen noen få sommermåneder, var alle bosettinger langs den midlertidige. Vi så heller ikke mange ville dyr i løpet av tiden. Foruten fugler så jeg kun en rev, tre murmeldyr, 17 aper og 5 Kiang (en slags ville esler).

Vill Kiang (med slektskap til esel) på More-sletten 

Det mest fascinerende dyret var nok Kiang. Tre stykker løp parallelt med veien 7-8 kilometer, og til tross for at jeg syklet i nærmere 40 km i timen løp de fortere enn meg. Hannene veier 350 til 400 kg, så det er ganske solide dyr.

Bill i vasketeltet 

Leiren vår ved Tso Kar sjøen 

Kveld i leiren 

Morgenstund I

Morgenstund II 

Barbering i veikanten 

Etter en overnatting ved Tso Kar sjøen stod turens nest høyeste pass for tur; Tanglang La på 5328 meter. Klatringen gikk temmelig fort i det flotte været. Espen og jeg nådde toppen først og fikk god tid til å nyte utsikten, og etterhvert fryse, mens vi ventet på de andre.

Tanglang La 

Tanglang La 5338

En gruppe kvinnelige veiarbeidere på vei til jobb

En frysetørret kvinne nær toppen av Tanglang La (hun kom seg dessverre ikke ned før uværet sommeren 2007) 

Varming av hender på bilpanser på toppen av Tanglang La (5328 m)

Kaldt å vente på toppen av et pass på over 5300-meter

Denne snarveien førte til en besparelse på 11 km med hårnålsvinger 

fra toppen av Tanglang La kjørte vi turens morsomste utforkjøring ned til Rumtse der vi stanset for te. Noen kjørte en bratt nedfart i terrenget, mens jeg valgte en 11 km lengre rute der jeg fikk med meg et utall fine hårnålsvinger på veien.

Jente i Rumste

Den legendariske Raspa Restaurant 

På vei ut av Rumstse 

Fra Rumtse syklet vi en kort strekning i fin og variert natur ned til leiren vis skulle bo i ved Leto.

Teltplassen var fantastisk flott på en grønn eng ved en elv med fine og bratte fjell på to sider. En oksekalv som var bundet fast til å påle ved teltene brukte mye av energien sin på å stange meg dersom jeg kom for nærme.

På vei til Leto

Leirplassen ved Leto 

Den lille snille oksekalven i Leto 

Audition for snill oksekalv i Leto som gjerne vil reklamere for sveitsisk sjokolade 

Saftig regnvær mellom Leto og Upshi

Da vi våknet i Leto var det deilig og kraftig regnvær. Den første delen av siste etappe inn mot Leh ble derfor våt og sølete. Halvveis klarnet det opp og vi kunne skrelle av oss regntøyet og sykle videre i kort-kort.

 Grundig funksjonær ved kontrollposten i Upshi 

Personalet på tehuset i Upshi sørget for at vi fikk den nødvendige dosen te 

Transport en konge verdig

Jente i Karu

Kvinner i Karu 

Pause  i veikanten mellom Changa og Stakna 

Stakna Gompa (tigernese) klosteret ved Induselven 

Dette bildet kan ikke være tatt av en mann I

Thiksay klosteret utenfor Leh har klare likhetstrekk med Potala-palasset i Lhasa i Tibet 

Thiksay klosteret 

En løshund spiser en gigantisk biff 

Vel fremme i Leh tok vi inn på et hotell, der det tidvis var strøm og til og med internett et par timer på kvelden. Hastigheten på nettet var usedvanlig lav, og når alle logget seg inn etter å ha levd et nettfritt liv i snaue to uker knelte det fullstendig.

Utsikt fra hotellet i Leh

Utsikt fra sentrum i Leh 

I Leg hadde vi en hviledag før vi skulle klarte til toppen av passet Khardung La.  Espen, Bill og jeg benyttet hviledagen til å vandre rundt i byen for deretter å dra på utflukt til omkringliggende klostre med Flavio fra Italia og Rakesh fra New Delhi. Det ble derfor lite hvile, men desto mer kultur, på hviledagen.

Dette bildet kan ikke være tatt av en mann II 

Gateliv i Leh

En av de mange slakterne i Leh 

Gateliv i Leh

Leh

Tigger i gamlebyen i Leh

En av de kule damene i Leh

Brusselgerens sønn 

Tungt arbeid med å dytte betongblanderen opp bakken 

Leh sentrum 

Bygningsarbeidere i sentrum av Leh

Demonstrasjon i Leh med krav om støtte til flomofre 

Gateskravling i Leh

Hipster-munker koser seg i Hemis klosteret 45 km utenfor Leh

Hemis-klosteret (som i følge en russisk journalist ble besøkt av Jesus i løpet av de årene av hans liv man vet lite om)

Inne i et av templene på Hemis 

Munker på Heims

Kvinner på Hemis 

Thiksay klosteret utenfor Leh der gulhattsekten holdt til 

Dette bildet kan ikke vært tatt av en mann III

Inne i et av templene på Thiksay

Et kjent fjes 

Utsikt over slettelandet nedenfor Thiksay

Dette bildet kan ikke være tatt av en mann IV

Shanti stupaen i utkanten av Leh 

Shanti stupaen 

Restaurering av stupaen 

Middag i Leh - det gjorde ingenting at byen var uten strøm et par dager 

Kl 05.00. i Leh før sykling til Khardung La

Morgenen etter hviledagen stod vi tidlig opp for å komme i gang med klatringen til Khardung la før det ble for varmt.

GPS-sporet fra turen opp til Khardung La (fra 3500 til 5360 t/r) 

På vei oppover fra Leh 

Eslene må flytte seg for ivrige syklister 

Tepause på vei mot toppen 

Madu skuler ut over veien vi nettopp har syklet opp 

Akseptabel høyde på toppen 

5360 m er høyt, men skiltet er ikke helt sannferdig, da det finnes noen ennå høyere veier

 Indiske soldater slapper av i høyden 

Tradisjonell posering på toppen av passet 

Skamløs posering på toppen av passet 

Indiske soldater poserer også

Fra toppen av passet var det en fin 39 km lang utforkjøring til Leh. Kvelden gikk med til middag på tibetansk restaurant, Kingfisher Super Strong og dans, dans og danse.

Fra Leh fløy vi tilbake til Delhi for deretter ta en tur til Agra for å få med Taj Mahal og Agra Fort før vi skulle reise hjem. Taj Mahal var på mange måter en vakker bygning, men den var så overdrevent klissete at det gjorde vondt i øynene å se på den i mer en 4-5 sekunder av gangen.

Taj Mahal - vakker, men mer klissete enn marengs

Turister ved Taj Mahal 

Til tross for at Taj Mahal var mer klissete enn sukkerspinn var det vakkert 

Morgenstund utenfor Taj Mahal 

Mange måtte vende Taj Mahal ryggen fordi den var vel klissete å se på 

Håret er klippet og brukt i Hair Extension av Trude fra Øystese 

En dinosaur - eller muligens en kamel - gresser i et skogholt i Agra

Dersom man er glad i oppmerksomhet er ikke en reise til India et dumt valg 

Agra Fort - tidligere blant annet hjemmet til diamanten Koh-I-Noor 

Kvinner slapper av i skyggen på Agra Fort 

På vei til flyplassen i Delhi - litt vemodig å forlate India 

Etter turen fikk rumpe mi pryde reisemagasinet Active Traveller