Etter noen dager i Barcelona med base i en stor leilighet i trendy El Born begynte kroppen å bli brutt ned av cava, tapas, øl, pintxos, vin og gode oster. Jeg bestemte meg derfor for å legge ut på en løpetur for å redde kroppen fra forfallet og samtidig gi meg selv minst 20 nye opplevelser.
 |
| Triumfbuen sett fra Parc de la Ciutadella |
Planen var å løpe
denne ruten gjennom byen og opp til toppen Tibidabo. Jeg starter fra leiligheten i Born og fortsatte inn i Parc de la Ciutadella (opplevelse 1) som var arena for verdensutstillingen i 1888. Jeg er usikker på om det var noen "negerlandsby" under utstillingen slik Frognerparken kunne tilby under verdensutstillingen i 1912, men parken er uansett flott.
 |
| Triumfbuen tegnet av Josep Vilaseca i Casanovas var hovedinngang til verdensutstillingen i 1888 |
Deretter passerte jeg Triumfbuen (opplevelse 2) som mange mener er et godt eksempel på hvordan nyklassisismen beveget seg over i modernismen.
 |
| Flott gangvei og sykkelvei i midtpartiet på Avinguda Diagonal |
Jeg fortsatte opp langs den brede avenyen Passeig de sant Joan og over Placa de Tetuan. Jeg svingte til venstre på Avinguda Diagonal der jeg fikk løpt på den flotte gangveien mellom kjørefeltene (opplevelse 3).
 |
| Sagrat Cor sett fra den kule gaten Carrer d'Aribau |
Etter et stykke svingte jeg til høyre inn i den kjedelige kontorgaten Carrer d'Aribau som blir forvandlet til en levende utelivsgate om kvelden og fikk den første "oppstigningen-til-toppen-nærmer-seg-om-ikke-så-lenge-opplevelsen" på turen (opplevelse 4).
 |
| Staselig hus i stigningen mot Tibidabo |
På vei opp mot Tibidabo tydet størrelsen på husene på at jeg hadde kommet inn i den lokale varianten av Holmenkollåsen. Tårn, spir og masse rar krimskrams gjorde at det var morsomt å titte på husene på vei oppover (opplevelse 5).
 |
| En helt grei bolig som jeg hadde vurdert å kjøpe dersom jeg hadde vært oftere i Barcelona |
 |
| Santorini-style bar med utsikt over byen |
 |
| Kun et par hundre høydemeter til toppen |
Etter hvert passerte jeg en utfartsparkeringsplass og kom inn i et område som var befengt med turgåere, joggere og terrengsyklister. Flesteparten av joggerne kjørte med scooter eller motorsykler til skogen, og bilene var i stort mindretall på parkeringsplassen de løp fra.
 |
| Et merkelig sammensurium venter på toppen av Tibidabo |
 |
| Utsikten over Barcelona begynner å bli bra |
Det gikk turveier hit og dit og jeg var usikker å hvor jeg skulle. Jeg spurte en familie som hadde stoppet ved et utsiktspunkt, men de hadde ingen anelse og valgte i stedet å kikke ut over byen rett ved en liten koloni av hus som lå for seg selv i skogen (opplevelse 6). Jeg prøvde meg på en bratt vei opp i lia og kom heldigvis rask inn på et skiltet turområde.
 |
| Utsikten over byen beundres og publiseres på sosiale medier |
 |
| Villsvinmor på utflukt i skogen |
Rundt en sving i skogen traff jeg på en villsvinmor med tre unger. Hun kikket først på meg og vurderte om jeg var egnet som middag, men jeg ble trolig reddet av jeg var såpass svett. Deretter for ungene til skogs med moren i hælene. Jeg rakk så vidt å knipse ett bilde før hun forsvant mellom trærne (opplevelse 7).
 |
| På rundt 300 moh begynner utsikten over byen å bli flott |
 |
| God skilting av turveien i Serra de Collserola |
På vei oppover i lia ble det mange "Hola" til andre løpere som virret rundt på turveiene i området (opplevelse 8).
 |
| Sagrat Cor nærmer seg |
 |
| Idéelle forhold for landeveissyklister på det siste partiet mot toppen |
Mot slutten av stigningen kom jeg ut på asfalt og løp langs bilveien til toppen på en bred og fin gangvei. Det krydde av magre landeveissyklister på vei mot toppen og jeg kjente intens sykkelkribling i begge beina (opplevelse 9).
 |
| Vannårnet med det klingende navnet Torre de las Aigües de Ros Rius |
Rett før toppen passerte jeg et gammelt vanntårn med et klart slektskap med et helt vanlig, men usedvanlig jålete, fyrtårn (opplevelse 10).
 |
| Collserola-tårnet |
På topplatået stoppet jeg opp og beundret teletårnet som ble reist i forbindelse med sommer-OL i Barcelona i 1992 (opplevelse 11). Noen tror det er Tryvanntårnets stygge spanske søster, men det er et ekte designtårn tegnet av sir Norman Foster til bruk under sommer-OL i Barcelona i 1992.
 |
| Kveldssol i vest |
Det begynte å bli sent på dagen og solen forsvant i noen skyer mot vest. Jeg regnet med at det ville være fornuftig å komme ut av skogen før det ble helt mørkt, spesielt siden de 500 aggressive villsvinene i åsene er ekstra hissige, kjærlige og aktive om natten.
 |
| Kristus kneiser på toppen av Templo del Sagrado Corazón de Jesús |
Etter å ha beundret utsikten over byen gikk jeg trappene opp til kirken Sagrat Cor som ligger på det 512 meter høye toppunktet (opplevelse 12). En stor muslimsk familie på vei ned smilte ekstra brede smil til meg der jeg kom blid og svett oppover trappen.
 |
| Fabra-obsevatoriet for stjerne-, asteroide- og Barcelona-observasjon. |
 |
| Blid til tross for at luften er veldig tynn på 512 moh |
 |
| Flott utsikt fra den skranglete fornøyelsesparken på toppen av Tibidabo |
I tillegg til vanntårnet og kirken ligger det en fornøyelsespark på toppen med fantastisk utsikt over Barcelona (opplevelse 13). Parken ser ganske skranglete ut, men det skal ikke ha vært noen dødsulykker etter
2010.
 |
| Mye romantikk på toppen |
På plassen foran kirken krydde det av par som hadde stilt seg opp på rad for å se på solnedgangen mens de holdt rundt hverandre, småkysset og hvisket i hverandres små og velformede ører (opplevelse 14). For å slippe de forstyrrende smaskelydene holdt jeg noen meters avstand.
 |
| Barcelona fra den villsvinbefengte Serra de Collserola |
På vei ned vekslet jeg mellom å kikke på byen og se etter alle villsvinene jeg kunne høre kvesse tennene sine i skogen. Det viste seg å være en dårlig idé å ikke ha blikket på turveien. Rett etter at jeg kom inn på Carretera de les Aigües traff jeg en stein med skotuppen, mistet balansen og løp 10 meter i en alt for fremoverlent stilling før jeg landet på magen med et brak (opplevelse 15).
Tre spanske damer løp rett foran meg, så jeg kom jeg raskt og lydløst på beina slik at de ikke skulle se at jeg hadde falt. Jeg løp raskt forbi dem og latet som ingenting selv om det blødde fra begge hendene og det ene kneet (sterk opplevelse 16).
 |
| En standsmessig løpetur går alltid innom et bra bokmarked |
Dersom det er mulig forsøker jeg å få med meg et bokmarked etter to på alle løpeturer over 2-3 timer. Så var også tilfelle på denne turen der jeg fikk med meg markedet i den øvre delen av Passeig de Gracia (opplevelse 17).
.
 |
| Hadde ikke Gaudi blitt overkjørt av trikken ville Barcelona kun bestått av rare hus |
For å få inn et element at tradisjonell turisme, la jeg turen forbi Casa Battlo (opplevelse 18) på Passeig de Gracia før jeg forlot gaten og løp sikksakk (opplevelse 19) ned til Triumfbuen.
 |
| Kveld ved Triumfbuen |
 |
| Få deltakere på kveldmøtet til El país que volem |
I utkanten av Parc de la Ciutadella hadde El pais que volem satt opp et telt med stoler inni og trommet sammen et panel på hele fire personer (opplevelse 20). Det var likevel ikke mer enn 10-15 stykker som hadde valgt å bruke tid på arrangementet.
Jeg lyttet på panelet diskutere et par minutter før jeg fortsatte i mørket gjennom parken (opplevelse 21). Etter noen meter i parken i kveldsmørket var en flott tur over og kroppen klar for nye doser med tapas og andre godsaker.
 |
På vei ut av Parc de la Ciutadella i mørket
|
