Täby Extreme Challenge 2015

Täby Extreme Challenge 100 miles går i Täby nord for Stocholm en drøy kilometer unna det gigantiske kjøpesenteret Täby Centrum.

Man kan velge mellom 50 miles (80 km), 100 miles (161 km) eller årets nyskapning på 200 miles (322 km). Løpet er populært og varianten på 100 miles er kvalifiseringsløp for det legendariske Western States Endurance Run i California.

Løpeklærne er klare til dyst kvelden før TEC100

TEC har blitt arrangert mange ganger, men løypa var ny av året. Den gikk i en rundløype med 1,5 km på asfalt og 10 km på sti fordelt på like store deler smal som bred sti. Starten gikk fra Ensta Krog. Vi som deltok på 161 km skulle løpe runden 14 ganger. 

Håret blir alltid bustete av forventning før start 

Vi var to nordmenn på startstreken på 100 miles varianten. Løpet var mitt andre 100 miles løp etter debuten på Thames Path 100 i 2014. Planen var å prøve å ta det virkelig rolig for å hindre en alt for kraftig smell mot slutten. Jeg hadde bevisst ikke laget meg noe mål om gjennomføring på en bestemt tid, men hadde hele fokuset mitt på fullføring. Jeg er på ingen måte en ren løper, men går også en del på langrenn og sykler i perioder ganske mye. De to siste månedene før løpet hadde jeg imidlertid viet mesteparten av treningstiden min til løping.

Deltakerne får instrukser før start

Startskuddet gikk kl 10 på lørdag 17. april. Rett etter start var det en bratt motbakke og deretter berg- og dalbane i skiløypa i Stolpaskogen. Etter dette fulgte en drøy kilometer på asfaltert gangvei over Libbyängen og så et par kilometer på ganske flat turvei á la Songsvann langs bredden av Rönningesjön.

Deretter var det et lite stykke gjennom boligstrøk før man forsvant inn i skogen der man forble i 5-6 kilometer på sti som vekselsvis var bred og smal og knotete. På det ferskeste knotepartiet var stien tråkket opp i anledning løpet med en passe dose røtter og stein. Stien gikk opp og ned over små åsrygger mesteparten av veien gjennom skogen. Deretter var et kort stykke gjennom et boligstrøk i Gribbylund før den siste drøye kilometeren igjen gikk på sti. Hver runde var på drøye 11,5 kilometer.

Spente deltakere lytter ivrig 

De første timene av løpet gikk greit. På et langt ultraløp er det på mange måter slik at strekket frem til halvveis bare er ren transport. Deretter begynner løpet, og den siste fjerdedelen er det beinhard jobbing for å komme seg fremover. Slik skulle det også vise seg å bli på dette løpet.

Langs løypa var det flere uoffisielle mat- og drikkestasjoner der folk som bodde langs ruten hadde satt ut bord med ulike former for drikke, mat og godteri.

Blant de uoffisielle matstasjonene var min absolutte favoritt i Havrevägen som man løp gjennom på vei fra Rønningesjön til skogen. Utenfor carporten til første hus på høyre hånd etter en liten nedoverbakke hadde eierne invitert venner og barn til samling ved sin private matstasjon der de serverte drikke samt vafler med syltetøy og rømme. Hele gjengen var i strålende humør og synes løpet var veldig morsomt. Jeg brukte en del tid på å skravle med dem hver gang jeg passerte. Utpå kvelden når jeg begynte å bli god og mør i kroppen var det ekstra hyggelig å stoppe for vaffel og litt skravling.

Rundt og rundt i Täby 14 runder 

På TEC observerte jeg at flertallet av de mannlige løperne hadde konvertert fra løpetights til shorts, noe som fikk meg til å humre og tenke på noe en amerikansk venn fortalte meg for rundt 20 år siden. Under den store løpebølgen på 70 og 80-tallet utviklet en stor andel mannlige løpere ekstremt lavthengende pung. Amerikanske undersøkelse viste at årsaken var at Cremastermuskelen strakk seg slik at tyngdekraften i forbindelse med mengdetrening ordnet resten av lengdeøkningen.

For å hindre problemet ble mannlige løpere anbefalt å bruke løpetights i stedet for shorts, noe de aller fleste valgte å gjøre. Moten i dag vil noe annet, og en ny generasjon unge mannlige løpere kommer derfor til å få seg en morsom overraskelse i løpet av de nærmeste årene.

Depotet der vi hadde tilgang til til tingene våre ved runding 

Ut over kvelden og natten begynte det å være mange løpere som så slitne ut og valgte å gi seg. For oss som ikke ga seg var det fortsatt mye motivasjon å hente fra en masse publikummere langs løypa som ga tilrop; "Bra kämpat", "Du ser stark ut", Heia heia".

Et par steder hadde folk tent bål for å heie på oss mens de koste seg i kulda og drakk øl og sprit. For mitt vedkommende kom dette godt med etterhvert som rundetidene krøp sakte oppover og kroppen begynte å gi signaler om at den var sliten.

Det ble såpass tynt med deltakere etterhvert at det virket som om mange hadde gitt seg. Dette viste seg å stemme godt. Pace on Earth har sett på resultatene og regnet ut at nesten halvparten av de mennene som stilte opp på 100 miles brøt (42 %), mens det for kvinner var nede i magre 14 %. Gir menn seg fortere enn kvinner når det blir virkelig tøft, eller venter kvinner med å stille opp til de er sikre på at de vil klare det? Verden trenger definitivt mer unyttig forskning, og dette emnet burde det forskes på.

Underveis pratet jeg flere ganger med løperne som deltok på varianten på 200 miles. Hver og en av dem var enormt slitne, men det var imponerende å se hvor besluttsomt de kjempet videre. Det står enorm respekt av å klare å løpe 322 km i strekk slik tre deltakere gjorde. I øyeblikket er jeg likevel temmelig sikker på at 161 km er tilstrekkelig for mitt vedkommende.

Ved hver runding passerte vi gjennom partyteltet ved start- og målområdet. Det var dekket med en godt variert buffét med brødmat, buljong, blåbærsuppe, potetmos, saltgurka og tidvis hamburgere. Vi ble tatt godt vare på av de hyggelige arrangørene som passet på at vi fikk i oss mat og drikke og sørget for å fylle drikkeflasker osv. De prøvde også å motivere de som så mest motløse ut.

De 3 siste brutale rundene.............
For mitt vedkommende dreier et så langt løp om å klare å komme i mål. Hvis jeg skal gjøre noen forbedringer i fremtiden bør jeg nok se litt nærmere på løpsopplegget mitt, da dette trolig kan karakteriseres som idiotisk.

På de to første rundene brukte jeg henholdsvis 1:16 og 1:17, mens de to siste rundene gikk på 2:03 og 2:13. Dette er omtrent så langt fra negativ splitt det er mulig å komme, og antakelig oppskriften på et klassisk idiotisk løpsopplegg.

Dersom jeg hadde klart å ta det ennå litt roligere i starten hadde jeg kanskje klart å holde en noenlunde verdig fart de siste rundene også. Frem til jeg hadde løpt 12-13 mil gikk det rimelig greit. Deretter gikk det bratt nedover, og de to siste rundene var føttene så vonde at den bevegelsesformen jeg hadde verken kan karakteriserer som løping eller gåing.

Det gjorde det ikke lettere at jeg slet med noe av det mest absurde jeg har fått på hjernen under ett løp. Rett før Havrevägen i Löttingelund forsvant inn i skogen stod det et forbudsskilt for kjøretøy med teksten "Gäller ej fordon med tillstånd", Det siste 5-6 timene av løpet skulle denne setningen surre rundt og rundt i hodet mitt uten stans: Gäller ej fordon med tillstånd, Gäller ej fordon med tillstånd, Gäller ej fordon med tillstånd, Gäller ej fordon med tillstånd................. Det er ikke uvanlig å sånne ting i hodet under lange aktiviteter og slett ikke det verste jeg har fått på hjernen. I andre løp har jeg tross alt slitt med  "bitte prüfen ob sie eine gültigen fahrschein haben" og "But tell me does she kiss - Like I used to kiss you? Does it feel the same - When she calls your name?"

Før jeg dro ut på den siste runden forsøkte en av arrangørene meg til å få meg til å forte meg slik at jeg kunne komme i mål sub 23 timer. Jeg var først litt nølende siden føttene var så vonde, men gjorde likevel et forsøk og det virket heldigvis.

Sliten og fornøyd mann i garderoben etter målgang 

Jeg subbet over målstreken etter 22 timer og 45 minutter kl 08.45. søndag morgen og var egentlig ganske blid og fornøyd. Etter en lang dusj i garderoben og skravling med andre løpere som hadde kommet i mål bar det hjemover med et ettermiddagsfly.

På flyet kjente jeg at jeg både var trøtt og sliten og at det igrunnen var greit at jeg ikke hadde noen jobbmøter før kl 09 dagen etter. Til tross for at føttene ble veldig vonde etterhvert, var beina ganske fine dagen etter. Det gikk greit å sykle til å fra jobben, selv om sykkelskoene hadde blitt litt i trangeste laget.

Tusen takk til arrangørene av TEC100 for et glimrende arrangement med hyggelige og servicevillige funksjonærer. Det er ikke utenkelig at jeg kommer tilbake.

Nå har jeg ikke noen planer om å løpe 100 miles igjen før jeg skal løpe The Great New York 100 Mile Running Exposition (TGNY) i juni.


Thames Path 100 Miles

The Great New York 100 Mile Running Exposition (TGNY)

PendLøping til jobb i verdensklasse

I følge foreløpige tall for 2014 er det globalt over 400 millioner som PendLøper til jobb minst to dager i uken. UltraRunning Community har oversikt over PendLøperne, blant annet hvordan ståa er fredag kveld. Skal man være i toppen her, må man normalt PendLøpe mellom 300 og 400 km til og fra jobb i løpet av arbeidsuken.

UltraRunning Community sin side på Strava har global oversikt over PendLøperne

Min egen PendLøping går fra Eiksmarka/Østerås i Bærum til Oslo sentrum. Kartet for 2015 viser at ruten oftest går via Røa, Mærradalen, og langs Tour de Finance inn til Oslo sentrum med ganske hyppige turer ut på Bygdøy. Det blir av og til avvik i forskjellige retninger som ruten via Smestad, Frognerparken og slottet. 

PendLøpingen seter spor på kartet ved hjelp av selvovervåkningsverkøyet Strava 

Dersom man har en del å gjøre på jobb forutsetter PendLøping at man står opp grytidlig. I hardcore-delen av miljøet er det vanlig å ha klokken på 05.00. slik at man kan komme hjemmefra kl 05.30. Dette gjelder selv om man har vært sent opp kvelden før. For en ekte PendLøper regnes det sjeldent som akseptabelt å starte senere enn kl 06.30. dersom man har normalarbeidstid. 

Noen dager er det hardt å stå opp. Den 12. mars var jeg f eks på Thåström konsert på Sentrum Scene og slet med å komme meg opp i tide dagen etter. Konserten hadde vært strålende og det mest spesielle øyeblikket var da rundt 1500 mannlige publikummere stod og gråt stille da Thåström sang en sjeldent følsom og var versjon av Fremling Överallt med sin raspende stemme. Sangen satt i hodet da jeg våknet og forble der hele veien til og fra jobb.

Fremling Överallt av Thåström fikk 1500 voksne menn på Sentrum Scene til å gråte 12. mars 2015

Jag undrar vad han längtade efter
Jag undrar vad han drömde om
Jag undrar om han hade några vänner någonstans
Jag såg aldrig någon
Kanske drömde han om medaljerna
Dom som han aldrig någonsin fick
Kanske drömde han om
att långa tåg skulle ta honom
långt långt bort

Pendløping kan være vakkert - her fra kongens åker på Bygdøy

Selv om Bygdøy ikke har vært en øy siden 1600-tallet er det ofte vakkert der

Når føreforholdene tillater det tar jeg meg ofte en tur via Bygdøy. Det er ofte spesielt flott på vei til jobb, da jeg stort sett er så tidlig uten at jeg ikke møter noen andre enn små grupper av romfolk som sover i skogen eller ett og annet dyr.  

Månen er oftere enn normalt plassert over Statoil på Snarøya

Bygdøy Sjøbad i morgentåke

Det berømte og ofte fotograferte furutreet øst for Paradisbukta

Frognerkilen har nesten alltid blikkstille vann selv om det blåser

Mærradalen har samme tetthet av fugl som tropisk regnskog  

Mærradalen inngår veldig ofte i ruten min. Den er en trang og dyp v-formet dal og utgjør skillet mellom Ullernåsen og Montebello. I bunnen av dalen går Mærradalsbekken som renner ut i Bestumkilen ved Maritim. Solen slipper sjelden til i dalbunnen og det er flere sjeldne planter i dalen. I tillegg er konsentrasjonen av fugler veldig stor. Mange synes dalen er mørk, dyster og stygg, men jeg liker meg godt der.

Nyforelskede hansker i kjærlig omfavnelse på en benk på Bygdøy

Akershus festning i morgenlys

Mange muligheter til å tryne i Kongsskogen på Bygdøy

Hengsengen etter solnedgang 

E 18 fra den berømte gangbroen på Maritim 

Tour de Finance 

Grytidlig om morgenen er Bestumkilen en av landets vakreste kiler 

Bygdøy Sjøbad kl 06.15. 

Paradisbukta 

Langs sydkysten på Bygdøy en solfylt vårdag i mars 

Turgåere har rensket skogbunnen på Bygdøy for blåveis de siste dagene 

Norges mest berømte gangbro på Maritim 

En av PendLøpingens virkelig store opplevelser er kryssingen av den mest berømte gangbroen som krysser E18 ved Maritim ved Bestumkilen. Jeg er ikke helt sikkert på hvorfor gangbroen har blitt så berømt, men det kan være flere årsaker. I sommerhalvåret flokker kjærestepar ofte samme på broen om morgenen for å få med seg soloppgangen over Bestumkilen. På kveldene samles mange for å se på den enorme trafikken på E18 som tidvis forsvinner inn i en vakker vesthimmel. Broen kommer i tillegg ned ved den første boligblokken Selvaag bygde i 1953 med sin karakteristiske spiraltrapp.

Bestun stasjon - tidligere Bestum stasjon - ennå tidligere Vækerø stoppested 

Isen ligger i Mærradalen mens blåveisen blomstrer på Bygdøy

Røa er så vakkert om kvelden at de fleste kommer tilbake gang etter gang 

Hjemkomst til Eiksmarka 

Jetlag-løping i New York

Etter ankomst til New York sliter de fleste med jetlag de første dagene. I stedet for å ligge i sengen å stirre i taket, har jeg funnet ut at det beste er å stå opp ved 05-tiden og snike meg ut for en løpetur før frokost. Når jetlagen begynner å gi seg er det bare å skjenke et ekstra glass vin til kone, venn, elsker eller andre som måtte være reisefølge for å sikre at de sover litt lengre om morgenen slik at man kan fortsette å løpe før de våkner.

Jeg har benyttet denne metoden mange ganger og i løpet av fem løpeturer i vinterferien ble 114 km tilbakelagt i byen - stort sett før familien våknet. En av gledene ved å løpe grytidlig er at man møter mange morsomme mennesker som beveger seg rundt i mørket og synger, roper, skvetter og skravler.

Fra Lower East Side rundt Central Park på Outer Park Drive Loop og tilbake

Den første morgenen i New York benyttet jeg sjansen til å løpe en gammel klassiker jeg har løpet et utall ganger ved tidligere besøk; fra Lower East Side (LES), opp Bowery, videre til Union Square og på Broadway frem til Times Square for deretter å følge 7th Avenue til Central Park. I parken følger jeg Outer Park Drive Loop på nærmere 10 km for deretter å returnere til LES via 5th Avenue. Turen er en drøy halvmaraton lang, og dersom man starter tidlig blir man ikke hindret så mye av trafikken. I tillegg er det gode sjanser på å støte borti mange rare nattemennesker.

Coffee Shop Bar på Union Square der de fleste mesker seg med tunfisk til lunsj 

Tipp-topp hustopp og 17 fine minusgrader 

Temmelig tynt med folk rundt kl 05.30. 

Det kryr heller ikke med folk på galskapens plass: Times Square 

Det begynner å lysne over Upper East Side (sett fra Central Park)

Veiene  og gangveien i Central Park er fantastisk bra opplyst med kraftige led-lamper. Det er så lyst at selv enslige kvinner tør å løpe overalt i parken i mørket. For et par ti år siden var det helt annerledes, og man var anbefalt å holde seg unna den nordlige delen av parken. Fantomet måtte bruke mye vold på for å rydde opp i denne delen av parken da han besøkte Sala. Redde nordmenn fniser fortsatt litt og føler seg tøffe dersom de har gått en tur inn i Harlem.

Ved Harlem nord i i Central Park kommer morgenlyset

Over hipsterbroen Williamsburg Bridge, rundt Prospect Park og retur over Brooklyn Bridge

Neste tur gikk gjennom LES og over til Brooklyn på Williamsburg Bridge. Så snart man har kommet over broen kan man velge å ga til venstre inn i den velstående hipsterdelen av Williamsburg. Norske døtre og mødre på tur til New York har det med å valfarte til dette området med vintage-butikken Beacon´s Closet som et slags hovedmål og tempel. Jeg valgte å løpe til høyre og kom inn i kjerneområdet til de ortodokse hasidiske jødene der det strømmet på med menn i svarte hatter, lange frakker, skjegg og sidelokker ut av  husene i området selv om det var grytidlig om morgenen. Sammen med en rekke ungdommer med samme antrekk og hårstil, beveget til seg alle inn i skolebusser som sto strategisk plassert rundt omkring i hele området.

New York is cold, but I like where I´m living  

Williamsburg Bridge 05.30: Snow started falling, I could hear the angel calling

En ortodoks jøde løper etter bussen kl 05.45. i Bedford Avenue i Williamsburg

Flotte lysfontener pynter Brooklyn Navy Yard 

Snøen gjorde at jeg beveget meg helt lydløst. Ved to anledninger klarte jeg å skremme de jeg passerte så mye at de først hylte høyt for deretter å le ennå høyere.

Muligheter til å få god morgenkaffe i Flushing Avenue 

Morgenstund i Vanderbilt Avenue i Brooklyn 

Fra Williamburg gikk turen langs havnen og videre opp mot hovedinngangen til Prospect Park. Nysnøen, mange minusgrader, manglende måking kombinert med sjeldent generøs bruk av salt gjorde at det var utrolig tungt å løpe. For hvert skritt jeg løp, skle jeg litt tilbake i saltsnøen. Bilene hadde det ennå verre. Mange hadde dekke som var dårlig egnet for føret, og slet med å komme ut av kryssene når det ble grønt.

Soldatenes og seilernes triumfbue på Grand Army Plaza 

Prospect Park lake 

Intens fuglemating i Prospect Park 

Etter en runde i Prospect Park gikk turen gjennom det attraktive Park Slope der man blant annet kan støte på Siri Hustvedt og Paul Auster dersom man tråkker rundt. Deretter fortsatte jeg til Downtown Brooklyn via Atlantic Avenue før jeg slet meg frem til Brooklyn Bridge. Med unntak av en mann med en lang blodig kniv i hånden møtte jeg ikke en levende sjel på vei over broen.

Så snart søppelbilene blir kjønnsmodne får de plog

Elleville husfarger i Atlantic Avenue

Snømåking med gule måkebrett i Downtown Brooklyn

Herlig morgenkaos på Brooklyn Bridge

Kun en ensom seriemorder med kniv i hånden å se på Brooklyn Bridge

New York Surpreme Court der seriemorderen trolig blir dømt i løpet av et par år

Look here junior, don´t you be so happy

Gode gamle Bowery der Patti Smith, Television, Ramones og Talking Head trasket rundt på 70-tallet 

Halve Manhattan rundt

There´s music on Clinton Street all through the evening  

Egentlig bør man løpe hele Manhattan rundt. Det hadde jeg imidlertid ikke tid til, da det ville ta for lang tid til at det passet på denne turen. Jeg valgte derfor å konsentrere meg om å løpe rundt den sørlige halvparten i stedet i klokkeretning.

East River 

Manhattan Bridge og Brooklyn Bridge 

Ned langs East River går det en fin gangvei. Den første delen går i friluft, mens den nedre delen går under en motorvei og gir en ekte røff følelse. Jeg passerte en og annen hjemløs som lå under motorveien og sov i 15 minusgrader. I tillegg var det en og annen som løp langs elven.

East River Promenade ved Corlears Hook Park 

Manhattan Bridge - den stygge stesøsteren til Brooklyn Bridge 

New York er pepret av saftige saltlagre 

Umulig å la være å ta dette bildet 

East River Bikeway under FDR Drive 

There is no sea but the sea 

En kjempestor kvinnestatue noen mener er laget av kobber fra Visnes på Karmøy

Etter å ha løpt gjennom Battery Park fulgte jeg Hudson River nordover. Det begynte å bli lyst og var en sjeldent flott morgenstund i det blå lyset.

Jersey City skyline er ranket som den 17 fineste skylinen i verden 

Flott turvei i Robert F Wagner Park 

Fergene virrer rundt på Hudson river som små snille muldvarper 

Den islagte kysten til Tribeca med Empire State Building i det fjerne 

One World Trade Center 

Morgenblåtime ved Hudson River 

Flott tilrettelegging i Hudson River Greenway 

Norwegians swap Kvikk Lunsj for Scyskrapers

Bilde av skilt, lampepost og skyskraper 

Noen har åpenbart feilparkert et hangarskip i elven 

Ved 59th gate krysset jeg Manhattan langs sørenden av Central Park og over til East River. Derfra fortsatte jeg rett sørover forby FN og benyttet stort sett 1th Avenue hele veien ned til Lower East side.

5th Avenue begynner å våkne til lov 

Queensboro Bridge suser over til Long Island City 

Min skyskraperfavoritt 

FN

Alle har valgt sin egen hushøyde i East Village 

Tilbake i Rivington Street etter 26 km 

Midtre Manhattan åttetall 

Start rett over gaten for hipsterperlen Freeman Alley

Washington Square Park er stengt for løpere om natten 

Velsminkede programledere for "Good Morning America" enser ikke stalke-løperen utenfor vinduet

Run run run run run run run away 

Da jeg løp "Midtre Manhattan Åttetall" var det ikke mer enn 6 minusgrader. Jeg løp først til Washington Square Park i Greenwich Village og fortsatte oppover 6th Avenue til jeg nådde Broadway.

Det begynte å bli lyst da jeg nådde frem til Central Park. I motsetning til hva som var tilfelle da jeg løp her noen dager tidligere da det var beinkaldt, krydde det av løpere. De enorme saltmengdene som er pøst på gjør at 10-kilometerloopen var fullstendige snøfri og lett og løpe på. Folk var blide og skravlete og jeg løp et langt stykke sammen med en mann som lurte på om han skulle tørre å gå ut på isen på Harlem Meer. Da han pyset ut i det vi passerte sjøen, økte jeg farten i motbakken og forlot ham. Det får tross alt være grenser.

Morgenstund i 6th Avenue 

Tuppen rundt 

Den siste runden ble en motsolsvariant av tuppen rundt. Opp langs East River, krysse Manhatten på 34th Street inklusive passering av Empire State Building, ned langs Hudson River og rundt. Det var lørdag og temperaturen var grei, slik at det var mange ute og løp langs elven.

Det lekre kraftverket til Con Edison ved East River 

Brooklyn Nets har hyllet sin avdøde superfan Jeffrey Gamblero

Fin turvei ved Stuveysant Cove Park 

Queensboro Bridge og den fine Ravenswood Generating Station 

Alle gatehjørner er ikke like elegante 

Sykkelvei med fotgjengerovergang 

Fotgjengerovergang for barn krysser sykkelveien 

Blinkende lys på sykkelveien varsler kommende trafikklys 

Egne trafikklys for syklister 

Det vokser pæler i Hudson River 

Norske veimyndigheter har mye å lære når det gjelder tilrettelegging for syklister 

Atskilt sykkelvei og gangvei

Amerikanske menn tør sjeldent å løpe med tights uten å ha shorts over 

Verrazano Narrows Bridge der det 42 km korte NYC Maraton starter 

Da jeg kom ned til Batteri Park bestemte jeg meg på impuls for å løpe bort og hilse på den snille oksen Charging Bull. Deretter bestemte jeg meg for å ta en liten tur på Manhattan Bridge, også det på impuls.

Flokker av mennesker ser på den snille oksen "Charging Bull" i Bowling Green Park 

Chinatown 

På vei oppover Manhattan Bridge der kun et fåtall forvirrede sjeler velger å gå 

Hipsterne bruker Willimansburg Bridge, mens turistene har forelsket seg i Brooklyn Bridge. Midt i mellom ligger den stygge stesøsteren Manhattan Bridge som nesten ingen går på til tross for at den byr på en god klassisk bropplevelse.   Broen ligger midt i territoriet til Alpha Mango, noe som visstnok er årsaken til å få tør å bevege seg i nærheten av den. Mange vaktsomme øyne fulgte meg på min vei opp på broen, men det gikk helt greit. Deretter bar det tilbake til LES og en øl som restitusjonsdrikk etter turen.

Brooklyn Bridge 

Den livsfarlige Alpha Mango hersker over dette territoriet

Det er fortsatt mange deler av byen som må utforskes i fremtiden 

Den lokale Whoole Foods Market på hjørnet av Bowery og Houston Street hadde et enormt utvalg av god øl, vond øl, øl med elleville etiketter, og noen flasker øl med kjedelige etiketter. Dersom man ønsket seg mer tradisjonelle merker måtte man imidlertid gå et helt annet sted for noe slikt tullball solgte de ikke.

New York har et veldig godt utvalg i restitusjonsdrikk 

GPS-sporet fra flyet som forsøkte å bringe oss hjem fra New York er ennå mer virrete enn sporene fra mine egne løpeturer. Den ene motoren ble overopphetet og vi måtte gjøre vendereis til Newark og vente et døgn på at et nytt fly ble fløyet inn fra Stockholm. Dette virket og lykkes med å frakte oss hjem til Gardermoen.

SK908 fra SAS lykkes ikke å fly oss tilbake til Norge da den ene motoren ble for varm 

Neste løpetur i New York blir The Great New York 100 Mile Running Exposition i juni.

Manhattan rundt er også en fin tur.