For litt over 40 år siden fikk jeg boken "Hærvejen" av min danske moster Anna. Hun røyket cigarillos, kjørte knallert og var svært historieinteressert. Etter å ha lest boken bestemte jeg meg for å sykle Hærvejen på maksimalt to dager i 2023.
Hærvejen er en opptil 4.000 år gammel ferdselsrute som følger høyderyggen på Jylland i Danmark fra Tyskland i syd til Fredrikshavn i nord. Veien er pepret med datidens måte å bygge et ettermæle på til fremvisning for flest mulig; gravhauger og runesteiner. Var de plassert langs Hærvejen var man sikret et publikum i hundrevis av år.
Torsdag 3. august 2023 var over 40 års venting på å sykle Hærvejen over. Jeg satt på dekk på Color Line i retning Kiel. Som prolog hadde jeg bestemt meg for å sykle den tilrettelagte sykkelruten Ostseeradweg fra Kiel til Flensburg rett syd for grensen til Danmark.
Kombinasjonen Ostseetadweg og Hærvejen er perfekt. Man kan trille ombord på Kielerfergen i Oslo, sykle en sammenhengende sykkelrute gjennom Tyskland og Danmark til Fredrikshavn for deretter å bli fraktet tilbake til Oslo. Selv brukte jeg en langhelg med 3 dager på sykkelen og syklet i tur-tempo med en del stopp for å spise, se på ting langs veien osv. Det ga ganske lange dager der jeg var ferdig med syklingen rundt 21-22-tiden og ikke hadde mye tid til annet enn å spise og sove på overnattingsstedene.
Jeg hadde kjøpt rimeligste lugarkategori: innvendig 3-sjerners. Den var slett ikke verst. Dobbeltseng, tv og bilder på veggene. For å hindre at passasjerer med ulike lugarkategorier ble blandet hadde Color Line sørget for at jeg skulle spise middags- og frokostbuffet i restauranten som var tiltenkt oss med 3-stjerners. De med 4- og 5-stjerners lugarer spiste tilsvarende i "sine" restauranter.
Jeg kom i snakk med paret på nabobordet som bodde i nærheten. De mente at de hadde vært lykkeligere dersom området fortsatt hadde vært dansk. De hevdet at man aldri kjenner ekte lykke som tysker. Jeg uttrykte en smule skepsis til det de sa, selv om Danmark ligger milesvis over Tyskland på ulike lykkeindekser.
 |
| Små gamle rare hus langs veien |
 |
| Glücksburg slott |
Jeg tok en liten omvei fra sykkelruten for å få med meg Glücksburg slott - stedet den norske, danske og greske kongefamilen kommer fra. Da området var dansk var det en periode hovedsetet for det danske kongehuset. Det bor fortsatt en dansktalende minoritet i byen.
 |
| Glücksburg slott speiler seg |
 |
| Kveld langs Flensburgfjorden |
Da jeg ankom Flensburg kl 20.50 flyttet jeg straks inn på Hotel Alte Post. Etter en dusj ble det tid til en liten tur rundt i sentrum før jeg gikk tilbake til hotellet og sloknet.
 |
| Kveld i Flensburg |
Ruten til dag 2
Etter å ha spist frokost syklet jeg ut av Flensburg og mot Danmark. Det var stille i byen og harer hoppet rundt i boligområdene. Jeg hadde tydeligvis ikke våknet helt ennå og surret litt med navigeringen, men nådde grensen til slutt i det regnet kom.
 |
| En av 12 millioner harer jeg så underveis |
 |
| Det første som møter en i Danmark er denne sjappa |
I Danmark kommer man rett inn i den søvnige grensebyen Padborg. Jeg bestemte meg for å se etter tegn på at folk var mer lykkelige i Danmark enn i Tyskland. Som halvt dansk er jeg kanskje litt inhabil til å vurdere det, men det får gå. Det første som møtte meg var en sex-sjappe av samme karakter som de som lå ved Svinesund i gamle dager. Jeg hadde en følelse av at lykkenivået ikke var spesielt høyt blant de som var kunder i butikken.
 |
| Hærvejen går rett gjennom Frøslev lejr som ble bygget under 2. verdenskrig. |
 |
| Vakttårn i Frøslev |
Noen kilometer etter grensen går Hærvejen gjennom Frøslev fangeleir fra 1944. Her satt flere tusen dansker innsperret av det tyske sikkerhetspolitiet. Rundt 1.600 ble sendt videre til tyske konsentrasjonleire. Etter krigen overnattet mange norske fanger, som ble hentet av Hvite busser i konsentrasjonsleirene i Tyskland og Polen, i leiren på veien hjem til Norge. Med den til dels umenneskelige fangebehandlingen russerne utsetter ukrainerne for litt lenger syd i Europa, ble det ekstra uhyggelig å sykle gjennom leiren.
 |
| Første strekning på gress og jordvei. Det skulle vise seg å bli stadig flere. |
I tillegg til at jeg fikk boken Hærvejen av moster Anna for over 40 år siden ga min nå avdøde far fra Herning på Jylland meg nesten en master i dansk historie. I tillegg til lange leksjoner inkluderte det felt-befaringer til nær sagt et hvert historisk sted i Danmark inklusive mange av stedene langs Hærvejen.
Fars tilnærming til nye land og steder var at man alltid måtte sette seg inn i landets/stedets historie, geografi og klimatiske forutsetninger for å skjønne hvorfor menneskene hadde blitt som de var og agerte som de gjorde. Denne tilnærmingen smittet umerkelig over på meg sammen med nesten-masteren og er ett av de sporene etter far som lever videre.
 |
| Steinro over Gejl Å fra 1818 |
 |
| Solen skinner og alt er bra |
 |
| Venting på Toget i Kliplev. Kliplev betyr Klippis arvegods |
 |
| På den bermøte Povls bro over Bjerndrup Mølleå. Broen har fått navnet fra Hærvei-kroen Povls |
 |
| Bjerndru Mølleå er ikke store greier |
 |
Vakkert dansk kulturlandskap og en byge som bygger seg opp
|
Grussykling er herlig, men det er ikke alltid like herlig i Danmark. Kombinasjonen av store gruskorn og lange strekk med grov overflate gjorde det mye tyngre enn en standard norsk grusvei. Man venner seg selvsagt til det, men det fører til at man ruller mye saktere enn på en grusvei med glattere overflate.
 |
| Så blank asfalt at vannet blir liggende som en hinne på toppen. Vakkert og sølete. |
 |
| Merkingen av Hærvejen er eksemplarisk |
På turen møtte jeg jevnlig syklende kameler. Syklister som hadde tatt med seg nesten alt de eier og som hadde sidevesker foran og bak, styreveske og bagasjebrettsveske. Jeg har alltid lurt på hvorfor noen ønsker å utsette seg for noe så vondt som å sykle med en veldig tungt lastet sykkel.Jeg gjorde det denne gangen også der jeg suste forbi sykkelens vogntog med jevne mellomrom.
Alle jeg møtte underveis var enten folk som syklet alene med overvekt av menn, eller kvinne-mann par. Jeg møtte aldri to eller flere menn eller kvinner som syklet sammen.
 |
| Man passerer jevnlig gravhauger langs ruten |
 |
Krat
|
Jylland utgjør rundt 2/3 av Danmarks landareal og eikeratt og skogløst udyrket område (hede) var det som dominerte før menneskene endret landskapet. Store delen av turen går gjennom oppdyrket kulturlandskap der man stedvis støter på korte partier med hede og krat. Eikekrat er en betegnelse på en lav, krokete og "mishandlet" form for naturlig ikke-plantet eikeskog.
Eikekratt er ofte besunget i litterantur og poesi. Det mest berømte, og min eikekratt-favoritt, er fra sonettkransen Sommerfugldalen av Inger Christensen.
Jeg spejler mig i frost- og løvfaldsmåler.
en aften i novembers egekrat,
de reflekterer månelysets stråler,
og leger solskin i den mørke nat.
 |
| Flotte jord- og sandpartier |
 |
| Jels |
 |
| Det er rikelig med Ukrainas nasjonalblomst i Danmark |
 |
| Monumentet "Modersmålet" i Skibelund var en politisk provokasjon da det ble satt opp i 1903 |
I tillegg til hele Slesvig tapte Danmark deler av Holstein til Preussen (som senere ble Tyskland) etter nederlaget ved Dybbøl skanse. Den nye grensen gikk ved Kongeåen langt inne i dagens Danmark som også er den nordligste grensen til Slesvik. Dette er nesten så langt nord som Lillebeltbroen mellom Jylland og Fyn går. Området er pepret med monumenter, både fra den perioden grensen gikk der, også for å feire at deler av områdene ble gjenforent med Danmark etter en folkeavstemning i 1920.
 |
| Monumenter ved Skibelund like ovenfor Kongeåen |
 |
| En av flere runesteiner langs veien |
 |
| Engelsholm slott, i dag folkehøyskole |
 |
| Mest sannsynlig dronning Thyras gravhaug
|
 |
| Kristusfiguren på den store Jellingsteinen |
Som ledd i faren mins arbeid med å gi meg en master i dansk historien har det blitt mange turer til Jelling og Jellingsteinene. Den store Jellingsteinen er reist av vikingkongen Harald Blåtann (ja det er han som har gitt navn til teknologien) til minne om sine foreldre Thyra og Gorm.
På steinen står noe som både jeg og alle danske historikere kan utenat: "Harald konge bød gøre disse kumler etter Gorm sin fader og efter Thyra sin moder - den Harald som vandt sig Danmark al og Norge og gjorde danerne kristne":
Ved Jellingsteien finner man også Danmarks to største gravhauger. Det er antatt at Harald Blåtanns mor, dronning Thyra ligger i den sørlige, og hans far, kong Gorm den gamle, i den nordlige.
Gorm regnes ofte som den første kongen i den danske kongerekken, selv om han neppe regjerte over hele Danmark. Det var hans sønn Harald Blåtann den første som gjorde. Han var også konge over deler av Norge inklusive Viken.
 |
| På barndommens sommerferier kjørte vi ofte på denne veien ved Nørre Snede. Nå er den sykkelvei |
Den som skal sykle i Danmark og tror det er helt flatt kan få seg en overraskelse. Det sydlige Danmark er relativt flatt, men deretter kommer man inn i et bølgete område med stadige bakker.
Det er aldri noen lange klatringer, men det er strekninger der det går ganske bratt opp og ned hele tiden. Begge dagene i Danmark hadde over 2.000 meter med klatring.
 |
| Jeg har nå ankommet den mest kuperte delen av Danmark. Det går opp og ned hele tiden |
 |
| Etter noen kraftige regnskyll på formiddagen ble det nydelig vær og medvind på ettermiddagen |
 |
| Tilrettelegging for sykling i verdensklasse |
Jeg kom frem til Viborg kl 22. Det ble mørkt de siste kilometerne inn til byen og bli-sett-lyktene kom på. I sentrum var det lørdagskveld, konsert i gaten og full fest med fulle mennesker som virret på kryss og tvers.
Jeg ble i godt humør av all gleden i gatene og trillet ned til Golf Hotel Viborg ved Søndersø der jeg skulle bo for natten selv om det er helt usannsynlig at jeg noensinne skal begynne med golf. Som middag kjøpte jeg med meg en bitteliten potetgullpose og Snickers i resepsjonen før jeg gikk på rommet, dusjet og sovnet.
 |
| Den siste solen |
Dag 3 tok jeg det litt rolig i starten, da båten til Oslo ikke gikk før kl 23.55 og jeg skulle ikke sykle mer enn 202 kilometer. Etter en solid frokost på hotellet fikk jeg meg en langvarig jobb med å fjerne en liten stift i dekket som hadde stukket hull på slangen. Etter jeg til slutt klarte å fjerne den og skiftet slange kom jeg meg av gårde. Det var gråvær og motvind og litt tungt å få maskineriet i gang til tross for flere kopper kaffe.
For en som har vært helårssyklist i Oslo i 30 år er det å sykle i Danmark og Tyskland en spesiell opplevelse. Syklisters sikkerhet og øvrige behov er tatt på alvor. Ikke bare er det stor grad av separate sykkelveier, men som syklist har man ofte forkjørsrett når en sykkelvei krysser en annen vei.
Rebild bakker er nasjonalpark og sauer brukes som arbeidskraft for å hindre trærne i å fortrenge lyngen. Det heter ikke bakker uten grunn. En lang bratt nedoverbakken var starten på området. Deretter gikk Hærvejen videre på grus og jordstier der alle høydemeterne som var gitt bort skulle hentes inn igjen. Ett parti var så bratt og løst at jeg måtte av sykkelen.
 |
Bratt sti på Jyske Ås
|
De lengst terrengpartiene på Hærvejen finner man etter at veien forlater sivilisasjonen ved Dronninglund og entrer Jyske Ås. Åsen er et høydedrag som ble dannet av stein, grus, sand og leire en stor russisk isbre dyttet over til Danmark fra bunnen av Kattegatt og Skåne i Sverige. Breen stoppet og la igjen en kupert åsformasjon på rundt 40 kilometer. Det høyeste punktet i Nord-Jylland, Knøsen på 136 meter, er en av flere "høye" topper i Jyske Ås.
Hærvejen beveger seg opp og ned i terrenget langs Jyske Ås på stier og grove grusveier. Flere motbakker var så bratte og løse og fulle av rundslipte steiner, grus, flintsteiner og sand at jeg måtte av og dytte med grusraceren. En terrengsykkel med bredere dekk ville vært bedre i noen av disse bratte motbakkene.
 |
| Bratt bakke med løs grus var mer en jeg klarte å takle med grusraceren |
 |
| Gamle militæranlegg langs stien på Jyske ås |
Da jeg hadde kommet meg gjennom Jyske Ås ble himmelen mørkere og mørkere og tegnene på at Hans var på vei ble stadig tydeligere i horisonten.
I følge værmeldingen skulle det regne kraftig de neste dagene og et døgn etter båten gikk hjem til Oslo skulle et være opp til 32 sekundmeter i kastene i den nordlige delen av Jylland.
 |
| Kulturlandskap ved Hørbylund herregård |
Planen min var å komme frem til Fredrikshavn senest kl 22 slik at jeg hadde tid til å spise litt før jeg skulle møte opp på kaien ved 23-tiden. Timingen ble perfekt. Det begynte først å småregne da jeg hadde 5 km igjen til Fredrikshavn sentrum.
 |
Blid mann i mål i Fredrikshavn
|
Kort tid etter at jeg ankom sentrum kl 21.30 åpnet himmelens sluser seg og jeg flyktet inn på Milan Pizza der jeg feiret finalen på en strålende sykkeltur med å spise en hel stor sterk pizza og drikke en øl før jeg trillet ned til båten.
 |
| Sykkelen min ligger i kø rett bak motorsykkelen i rad 31 mens jeg gjemmer meg for regnet. |
 |
| Båten ankommer Fredrikshavn |
 |
| Dårlig bilde av en hare som hoppet rundt på fergekaien i Fredrikshavn |
 |
| Jeg har tatt posisjon aller forrest for å være den første ut av båten. |
Tilbake i Oslo sørget jeg for å være først ute av båten og trillet noe få hundre meter til jobb. En topp helgetur var over.
Ruten til dag 2
