Sammen med Arne Korsmo skapte Sverre Aasland den norske funksjonalismen. Sist jeg traff Sverre i hans foreldres gamle leilighet i Gyldenløves gate 22b i Oslo i andre halvdel av 80-tallet sa han: "Har du blitt anarkist nå Henning" som at det var naturgitt at jeg skulle ende opp som anarkist før eller senere.
Sverre var broren til morfaren min. Blant hans mest kjent bygninger finner man Villa Riise på Hamar, Kruses gate 7b og Villa Damman og 12 andre hus han tegnet sammen med Arne Korsmo i Havna allé i Oslo.
Jeg bestemte meg for å kombinere byvandring med sightseeing av et utvalg bygninger Sverre Aasland har tegnet. Av tidsmessige årsaker konsentrerte jeg meg om Oslo, og droppet både Hamar, Kristiansand og Sverige denne gangen. Jeg startet på Kampen, fortsatt til Kvadraturen, Frogner, Majorstua, St Hanshaugen, Grünerløkka, Torshov, Sandaker, Nydalen, Nordberg, Sogn og til slutt inn i den norske funksjonalismens skattekammer i Havna allé, Apalveien og Lille Frøens vei.
 |
| Bøgata 10 ved Kampen kirke, Sverre Aasland, 1937 |
 |
| Bøgata 10 ved Kampen kirke, Sverre Aasland, 1937 |
 |
| Brinken 19 på Kampen, Sverre Aasland, 1939 |
 |
| Vakkert funkispalass på Tøyen: Sigurds gate 20, Sverre Aasland, 1937 |
Sverre Aasland var født i 1899 som sønn av Kaja Amalie Aasland og Ole Sofus Aasland (mine oldeforeldre). Ole Sofus var murmester og drev entreprenørforretning. Han både tegnet og bygde noen bygårder. av og til. Sverre tok svennebrev som murer i 1920 og reiste deretter til Munchen og utdannet seg som arkitekt. Frem til han startet Arkitektkontor med Arne Korsmo i 1928 jobbet han i familiebedriften Ole Sofus Aasland & Sønner.
I følge Eirik T Bøe "Bebyggelsen i Havna alle. En studie i Aaslands og Korsmos tidlige arbeider, Bind I 1996 s 13" hadde faren planlagt at han skulle overta familiefirmaet. Han hadde imidlertid blitt inspirert av radikale politiske tanker under studieoppholdet i Tyskland inklusive at de ansatte burde få medbestemmelsesrett og medierskap i bedriften. Bøe mener derfor at det ikke er rart at han gikk ut av familiebedriften og startet arkitektkontor med Korsmo i 1928.
 |
| Jeg passerer Smedgata 7 som er tegnet og bygget av Ole Sofus Aasland i 1892 i senklassisistisk stil |
 |
| I mørket antar alle skygger merkelige former |
 |
| Grønlands katedral i grålysningen |
 |
Kongens gate 11, Sverre Aasland, 1953
|
 |
| Et levende ben |
 |
Morgenstund ved rådhuset
|
 |
Flygende glorie
|
 |
Kruses gate 7b, Sverre Aasland, 1937
|
Samarbeidet mellom Aasland og Korsmo varte fra 1928 til 1935 og var veldig fruktbart. I felleskap tegnet de en stor andel av den husene de i ettertid har blitt mest kjent for i løpet av de syv årene de samarbeidet. De skapte mye i ung alder. Sverre var kun 29 år og Korsmo 28 da 7 års samarbeid startet.
 |
| Liten boligblokk i Kruses gate 7b, Sverre Aasland, 1937 |
 |
| Kruses gate 7b, Sverre Aasland, 1937 |
 |
Lille Frogner Allé 10, Sverre Aasland (med Ulf Nyqvist), 1939
|
Etter at samarbeidet med Arne Korsmo tok slutt i 1935 drev Sverre Aasland arkitektvirksomhet på egen hånd. Han samarbeidet med Ulf Nyqvist om en tegne en rekke bygårder i Oslo og med Karl Grevstad om å tegne yrkesskolen på Sogn.
 |
| Lille Frogner Allé 10, Sverre Aasland (med Ulf Nyqvist), 1939 |
 |
| Lille Frogner Allé 10, Sverre Aasland (med Ulf Nyqvist), 1939 |
 |
| Lille Frogner Allé 10, Sverre Aasland (med Ulf Nyqvist), 1939 |
 |
| Tidemandsgate 46 ved Vestkanttorget, Sverre Aasland, 1926-27 |
 |
| Rosenborggaten 15, Sverre Aasland,1937 |
 |
Sverre Aasland (med Ulf Nyqvist), Louises gate 24, 1940
|
 |
| Sverre Aasland, Evald Ryghs gate 16 på St Hanshaugen, Sverre Aasland, 1927 |
Sverre Aaslands største selvstendige arbeid før han etablerte samarbeidet med Arne Korsmo er Evald Ryghs gate 16 på St Hanshaugen som ble tegnet i 1927 av den da 28 år gamle Aasland.
 |
| Evald Ryghs gate 16 på St Hanshaugen, Sverre Aasland, 1927 |
 |
| Maridalsveien 62b, Ole Sofus Aasland 1902 |
 |
Sannergata 5, Sverre Aasland (med Ulf Nyqvist), 1938
|
 |
| Øvrefoss 6, Sverre Aasland (med Ulf Nyqvist), 1938 |
 |
Øvrefoss 6, 8 og 10 Sverre Aasland (med Ulf Nyqvist), 1938
|
 |
| Øvrefoss 6 (venstre) og 8 (høyre), Sverre Aasland (med Ulf Nyqvist), 1938 |
 |
| Amtmann Meinichs gate 20, Sverre Aasland 1938 |
 |
| Kongleveien 5 på Nordberg, Sverre Aasland 1939 |
 |
| Almeveien 9, Sverre Aasland (med Arne Korsmo), 1933 |
 |
| Sverre Aasland og Karl Grevstad, Oslo yrkesskole på Sogn, 1958-63 (I dag Blinders VGS) |
 |
| Sverre Aasland og Karl Grevstad, Oslo yrkesskole på Sogn, 1958-63 (I dag Blindern VGS) |
 |
| På vei mellom funkis-husene møter man mange slags folk |
 |
| Havna allé 1, Sverre Aasland (med Arne Korsmo), 1930-32 |
 |
| Havna allé 4 og 6, Sverre Aasland (med Arne Korsmo), 1930-32 |
 |
| Havna allé 3, Sverre Aasland (med Arne Korsmo), 1930-32 |
 |
| Havna allé 5, Sverre Aasland (med Arne Korsmo), 1930-32 |
 |
| Havna Allé 9, Sverre Aasland (med Arne Korsmo), 1930-32 Første eier skal ha kalt terrassen desSverre-terrassen |
 |
| Havna allé 11, Sverre Aasland (Med Arne Korsmo), 1930-32 |
 |
| Havna allé 13, Sverre Aasland (Med Arne Korsmo), 1930-32 |
 |
| Villa Damman, Havna allé 15, Sverre Aasland (Med Arne Korsmo),1930-32 |
 |
| Husene i Havna allé har sluppet gråsyken som har rammet mange norske hus de siste årene |
 |
| Fire funkisperler på rad, Apalveien 55-61, Sverre Aasland (med Arne Korsmo), 1932 |
 |
| Apalveien 61, Sverre Aasland (med Arne Korsmo), 1932 |
 |
| Apalveien 55, 57 og 59 Sverre Aasland (med Arne Korsmo), 1932 |
 |
| Lille Frøens vei 16, Sverre Aasland (med Arne Korsmo), 1929 |
I 1929 tegnet Aasland og Korsmo Lille Frøens vei 16. Aftenposten beskrev det som hypermoderne og det er antatt at huset er det første "skjørt-og-bluse" huset i Norge med mur i deler av første etasje og liggende panel i andre. Skjørt-og-bluse-stilen bredte raskt om seg og er brukt i svært mange boliger. I noen tilfeller består skjørtet av stående panel, mens det er liggende i blusen.
 |
| Lille Frøens vei 16, Sverre Aasland (med Arne Korsmo), 1929 |
 |
| Lille Frøens vei 16, Sverre Aasland (med Arne Korsmo), 1929 |
 |
| Sverre Aasland og Arne Korsmo tegnet Lille Frøens vei 14 i 1929 som en tomannsbolig for familien Korsmo og tannlege Rivedal |
Sverre Aasland har også tegnet helt andre ting enn boliger, bygårder og forretningsgårder. I 1934 tegnet han og Korsmo kornsiloen i Kristiansand som skal bli kunstsilo og huse Nikolai Tangens kunstsamling. I 1936 tegnet han funkisbadehuset vårt på Nesodden og i 1937 tegnet han Sälen Högfjellshotell i Sverige. Jacob Wallenberg var med å finansiere høyfjellshotellet som markerte starten på Sälen som turistdestinasjon.
 |
| Konsiloen i Kristiansand som skal bli kunstilo, Sverre Aasland (med Arne Korsmo), 1934 |
 |
| Konsiloen i Kristiansand som skal bli kunstilo, Sverre Aasland (med Arne Korsmo), 1934 |
 |
| Ole Sofus Aasland, sommerhus og anneks, Flaskebekk, Nesodden, 1912 |
 |
| Sverre Aasland, badehus 1936, Strandpromenaden, Flaskebekk, Nesodden |
 |
Sverre Aasland, badehus 1936. Strandpromenaden, Flaskebekk, Nesodden
|
Det ble en flott rundtur i Oslo på 26 km for å få med et utvalg av de bygningene Sverre Aasland har tegnet alene eller sammen med andre. Turen anbefales.
 |
| Pavels gate 6 på Bolteløkka tegnet i 1928 markerte starten på samarbeidet mellom Aasland og Korsmo, og er deres eneste felles boligblokk. Oppført av Ole Sofus Aasland & Sønner. |
Sverre flyttet til sin datter i Sveits i 1963 og byttet om på rekkefølgen i bokstavene i etternavnet sitt for at det skulle fungere bedre. Resultatet ble Lasanda. Han døde i april 1990.
 |
| Traskeruten i all sin prakt |
Dette blogginnlegget er dynamisk. Kildene til kunnskap om Sverre Aasland og hans arbeider er relativt få og til dels unøyaktige med enkelte motstridende opplysninger. Finner jeg ny informasjon kan det bli justeringer. Det betyr at blogginnlegget mest sannsynlig vil "legge på seg" både tekst og bilder.
 |
| Villa Ystehede på Ås, Sverre Aasland 1935 |
