Sommeren i Norge ble i overkant varm. Jeg trengte derfor en coolcation og tenkte at å reise til Paris for deretter å sykle hjem var en lur måte å løse det på. Jeg hadde nemlig sjekket på Yr.no at temperaturen i Paris og langs ruten mot Oslo stort sett var 8-10 grader lavere enn i Oslo og at temperaturen i Oslo ville komme ned til normale nivåer i løpet av dagene jeg syklet.
Mange nordmenn sykler årlig til Paris fra Kiel i regi av Team Rynkeby slik at franskmenn, belgiere, nederlendere og tyskere er vant til virrende nordmenn på landsbygda. De er imidlertid mest vant til at de virrer sydover, mens jeg skulle nordover.
 |
| Virring rundt i Paris |
 |
| Sykkelen på toget fra Charles de Gaulle til Paris sentrum. Ingen vesker på sykkelen - kun sekk |
De som syklet ruten jeg fulgte hadde brukt 9 dager. Jeg var nødt til å gjennomføre på under 8 døgn for å få det til å å oppi forhold til jobb. Dette løste jeg enkelt ved å bestille billetter på nattfergen som går fra Hirtshals kl 22.15. i stedet for å overnatte i Hirtshals. Dette ville føre til ankomst Larvik kl 02.00., noe som er perfekt for natt- og morgensykling (Det er lenker til Strava for alle etappene i overskriftene).
Slik jeg la opp turen ga det en gjennomsnittlige distanse på 215 kilometer i døgnet, noe som er perfekt balanse mellom fremdrift og muligheten til å spise gode middager og få tid til å være turist underveis og kikke på det som er av interesse langs ruten.
Paris - Oslo prolog; Paris - Soissons 121 km
Etter å ha virret 4 kilometer rundt i Paris på sykkel, skrudde jeg på gps og begynte å sykle i retning av den franske byen Soissons som var første overnattingssted på turen. Til tross at flyet jeg skulle fly med ble innstilt disket SAS opp med et reservefly, slik at jeg kom i gang med syklingen litt i forkant av klokken 14 lørdag 26. juli.
Gradvis ble det mindre by og mer natur og landsbygd. Kanalen ble forlatt og landsbygda inntatt. Det vekslet mellom jorder og små søvnige landsbyer. I ettertid skulle det vise seg å bli turens eneste etappe uten regn.
Landskapet bølget lett, men i det store og det hele var det ganske flatt.
Etter flere timer med flatt landskap ble det stadig mer bølgete. Jeg skjønte at jeg nærmet med Ardennene der det finnes flere små skianlegg og fjell helt opp i ekstreme 694 meters høyde. Sulten som en ulv syklet jeg opp og ned i det små daler etterfulgt av turer over så åser før jeg krysset den belgiske grensen. I det jeg passerte grensen begynte regnet.
Etter 140 kilometer trillet jeg inn i Chimay og stoppet ved det første og beste brasseriet jeg passerte og bestilte meg en cola, et glass Chimay trappist-øl, en stor flaske boblevann og et matrett etter kelnerens anbefaling. Jeg var så sulten og tørst at alt smakte utrolig godt.
Ut fra Charleroi var det mye opp og ned, noe som stort sett fortsatte store deler av den fransk-språklige delen av Belgia (Wallonia).
Da enorme pærefarmer dukket opp skjøte jeg at jeg hadde rullet inn i den flamske delen av Belgia der de snakker nederlandsk. Landet er en av verdens største eksportører av pærer, og 90% er den lange pæresorten Conference. Stedvis hørte jeg drønnene fra fugle-kanoner.
Det meste av dagen satt jeg og koset meg på sykkelen. Regnsbygene kom og gikk og motvinden var litt irriterende på de åpne slettene, men inne i skogene kjente jeg den knapt. Jeg begynte å vende meg til lukten av landbruk, en lukt som skulle følge meg det meste av turen.
Jeg passerte en rekke små byer der kirkene hadde blitt sprengt av tyskerne i 1944. Hensikten med å gjøre noe så rart, var militær og strategisk. De trakk seg tilbake med britiske tropper i hælene og ved å sprengene kirkene gjorde det det umulig å bruke kirketårnene som utkikkstårn over det paddeflate landskapet.
Dagens overnattingssted var Venlo i det østre Nederland. Byen er en av de viktigste logistikk- og handelsknutepunktene i Nederland og Europa. Den ligger innenfor Blue Banana og ligger ved den 925 kilometer lange elven Maas. Allerede i romertiden ble elven brukt som transportvei mellom det indre Europa og kysten. Den kontroversielle nederlandske ytre-høyre-politikeren Geert Wilders kommer fra Venlo.
I Venlo bodde jeg på et hotell i utkanten av byen der de hadde buffet til middag. Lite er bedre etter en lang dag på sykkelen, da det er greit å slippe å vente på mat.
Jeg trillet ut fra Venlo etter frokost på små bakveier gjennom jordbrukslandskapet. Det var svak motvind som tok seg opp etterhvert og skulle gjøre dagen min ganske strevsom. En ting er at det blir mye tyngre å sykle når motvinden får tak i det åpne landskapet. En annen ting er at det blir slitsomt for hodet fordi det bråker kraftig rundt ørene.
Paris - Oslo prolog; Paris - Soissons 121 km
Etter å ha virret 4 kilometer rundt i Paris på sykkel, skrudde jeg på gps og begynte å sykle i retning av den franske byen Soissons som var første overnattingssted på turen. Til tross at flyet jeg skulle fly med ble innstilt disket SAS opp med et reservefly, slik at jeg kom i gang med syklingen litt i forkant av klokken 14 lørdag 26. juli.
 |
| Ut langs St Martin kanalen Temperaturen var perfekt, og Paris var full av folk som nøt lørdagen. De første milene gikk langs St Martin kanalen som er omkranset av kaféer, bruktbutikker og mye annet rart. |
 |
| 33% av innbyggerne i Paris er kunstmalere i løpet av livet |
 |
| Paris er godt tilrettelagt for syklister, men slusene i kanalen må man vente på |
 |
| Det blir konsumert en del alkohol på kanalen på en lørdag |
 |
| Fargeløst og fargerikt urbant i skjønn forening |
 |
| Gjennom Parc Forestier de la Poudrerie som tidligere var kruttfabrikk |
Gradvis ble det mindre by og mer natur og landsbygd. Kanalen ble forlatt og landsbygda inntatt. Det vekslet mellom jorder og små søvnige landsbyer. I ettertid skulle det vise seg å bli turens eneste etappe uten regn.
 |
| Fint langs kanalen |
 |
| Kule navn på noen av småbyene utenfor Paris. Kommer trolig fra messis (korn, avling på latin) |
Første stopp tok jeg i den lille landsbyen Messy der jeg kjøpte litt mat og drikke i den lille butikken i byen. Driveren var en hyggelig mann fra Marokko og vi skravlet en stund - han på perfekt fransk og jeg på skranglete rester av skole-fransk.
Etterhvert kom jeg inn i områder tyskerne okkuperte under 1. verdenskrig og der det var harde kamper og skyttergravskrig. Det var fortsatt enkelte spor av ødeleggelsene og det ble tett mellom minnesmerkene over døde soldater.
Hotellet jeg skulle bo på lå i utkanten av Soisson i et område som kunne vært en slags jålete fetter til Alnabru. Servicen var på topp og resepsjonisten ga meg valget mellom å parkere sykkelen på et ledig rom i 1. etasje eller å ta den med på rommet jeg skulle bo på i 2. etasje. Hun komme fortelle at i går hadde en stor britisk sykkel-gruppe lagt beslag på hele hotellet, og de rommene som hadde blitt brukt ti sykkel-parkering var ikke vasket ennå. Hva jeg valgte er hemmelig.
 |
| Men ikke mye liv |
Etterhvert kom jeg inn i områder tyskerne okkuperte under 1. verdenskrig og der det var harde kamper og skyttergravskrig. Det var fortsatt enkelte spor av ødeleggelsene og det ble tett mellom minnesmerkene over døde soldater.
 |
| Ruinene av klosteret Abbaye Notre‑Dame de Longpont - ødelagt i den franske revolusjon og 1. verdenskrig |
Etter å ha dusjet tok jeg turen til områdets eneste restaurant, en asiatisk buffet. For 27 euro, som var høyere pris enn på hverdager, kunne man velge tre drikke-enheter og spise så mye man ville av den gigantiske buffeten.
Jeg trillet ut av Soissons etter frokost uten medbragt mat, men med to fulle vannflasker. Planen var en kjøpe noe å spise i en av de mange småbyene jeg skulle passere. Det skulle vise seg lettere sagt enn gjort. Småbyene hadde ikke butikker og jeg så stort sett ikke folk, med unntak av en og annen hundelufter. Det er imidlertid så mye av var sinte vakthunder som bjeffet på meg.
 |
| Gigantisk asisatisk spis-alt-du-orker-buffet i Soissons: Le Mystere du Buffet Paris - Oslo på sykkel etappe 1: Soissons - Charleroi i Belgia 192 km/313 km fra Paris del 1 og del 2 |
 |
| Soissons ble påført store skader i 1918 under 1. Verdenskrig, men sporene er borte nå |
 |
| Hver en liten landsby har minnesmerker om 1., og ofte også om 2, verdenskrig |
 |
| Laon gjør seg lekker i det fjerne |
 |
| Et lite rådhus i en søvnig by uten butikker |
 |
| Spor etter verdenskrigene overalt |
 |
| Minnesmerke nr 43 jeg passerte i løpet av dagen |
 |
| Minnesmerke nr 76 jeg passerte i løpet av dagen |
 |
| Vindmøller skulle vise seg å bli noe jeg fikk se tusenvis av |
 |
| Dyrene som sørget for at jeg mistet sykkelbrillene |
 |
| Minnesmerke nr 111 jeg passerte i løpet av dagen |
Landskapet bølget lett, men i det store og det hele var det ganske flatt.
 |
| Rundballer som element i fotokunst |
 |
| Gårdsbrukene er så store at man ofte ikke ser bygningene |
 |
| Lite visste jeg at jeg kom til å se over 200.000 kyr mellom Paris og Oslo |
 |
| Minnesmerke nr 129 jeg passerte i løpet av dagen |
 |
| Lunsj i Chimay uten vått eller tørt på 140 km |
Etter 140 kilometer trillet jeg inn i Chimay og stoppet ved det første og beste brasseriet jeg passerte og bestilte meg en cola, et glass Chimay trappist-øl, en stor flaske boblevann og et matrett etter kelnerens anbefaling. Jeg var så sulten og tørst at alt smakte utrolig godt.
Deretter satte tidenes tordenvær og skybrudd inn. Til slutt var det stappfullt å brasseriet av et par hundre mennesker som flyktet inn fra parker og byområdene rundt mens det regnet på sitt verste.
Jeg ventet til det verste tordenværet hadde passert og fortsatt turen i plaskregnet. Veien gikk rett frem i det kuperte landskapet og bratte utforkjøringer ble avløst av bratte motbakker. Regnet stoppet like raskt som det kom og etter den særdeles bratte stigningen opp til kirken i Jamioux skinte det opp.
Målgang ble i Charleroi der jeg trillet rett til hotellet som lå ved kanalen vis a vis jernbanestasjonen. For andre dag på rad fortalte resepsjonisten uoppfordret hvilket rom jeg kunne parkere sykkelen i.
 |
| Monument over de falne i 1 og 2 verdenskrig i Jamioux |
 |
| Eglise Saint‑André i Jamioux |
 |
| Min eneste tv-titting på turen ble de siste 42 km av Tour de France avslutningen |
Målgang ble i Charleroi der jeg trillet rett til hotellet som lå ved kanalen vis a vis jernbanestasjonen. For andre dag på rad fortalte resepsjonisten uoppfordret hvilket rom jeg kunne parkere sykkelen i.
Deretter hastet jeg til rommet og fikk med meg slutten på Tour de France. Kommentatorene ble ganske ville da belgiske Wout Van Aert vant etappen.
Charleroi har dype røtter i tegneserienes verden, spesielt gjennom det som kalles École de Marcinelle (Marcinelle-skolen), en gruppe tegneserieskapere som jobbet for det berømte BD-bladet Spirou, publisert av forlaget Dupuis. Dette forlaget hadde sine kontorer i Marcinelle, like ved Charleroi, og de skapte ikoniske karakterer som Spirillen.
 |
| En La Chouffe fra Brouwerij d’Achouffe i Ardennene ble dagens premie på en thailandsk restaurant. Den er både fruktig og krydret, med tydelige innslag av koriander, sitrus og et snev av banan og pepper fra gjæren. Etiketten viser en rødnisset gnom |
Paris - Oslo på sykkel etappe 2: Charleroi i Belgia - Venlo i Nederland 202 k/515 km fra Paris
 |
| Belgiske medier har kalt Charleroi "den styggeste byen i verden", men jernbanestasjonen er flott |
Charleroi har blitt hardt rammet av nedlegging av industri og arbeidsledigheten er på hele 20%. Store byfornyelsesprosjekter pågår, men narkotikaomsetning skjedde åpenlyst foran hotellet og i gatene bak hotellet rundt byens store kjøpesenter var det mange prostituerte. Kommunen har drøye 200.000 innbyggere, mens byområdet er mer enn dobbelt så stort.
 |
| En 1300 kg tung Spirillen |
 |
| I Charleroi er det mye 2 og 3 etasjers bebyggelse og bebyggelsen strekker seg langt utover. |
 |
| Landsbyen Balâtre |
 |
| De er overfalt |
 |
| Vakre som svaner |
 |
| Med unntak av prologen hadde jeg regn hver eneste dag på turen. Jeg ble veldig glad i regnet. |
 |
| Et vanntårn må ikke se trist ut |
 |
| Så snart man entrer den flamske delen av Belgia dukker gigantiske pærefarmer opp |
Da enorme pærefarmer dukket opp skjøte jeg at jeg hadde rullet inn i den flamske delen av Belgia der de snakker nederlandsk. Landet er en av verdens største eksportører av pærer, og 90% er den lange pæresorten Conference. Stedvis hørte jeg drønnene fra fugle-kanoner.
 |
| Det er sant at det er ufattelig mange byer i Belgia |
 |
| Uten menneskelig seleksjon ville bare de mest tilpasningsdyktige, middels store steppetype-hestene overlevd. Takket være oss får disse leve. |
 |
| Albertkanalen, som er ryggraden for tung godstransport i det norlige Begia, krysses |
 |
| Parkliv på en mandag |
 |
| Kunstprosjektet Cycling Through Water i Bokrijk, De Wijers er en del av sykkelruten fra Hasselt |
 |
| Eksemplarisk sykkel-skilting |
 |
| Avfall fra kullgruver har blitt den skogkledde åsen Terril Zwartberg |
 |
| En bolig kommer seilende nedover kanalen Zuid-Willemsvaart |
 |
| Tamkua stammer fra den ville uroksen. Den siste kjente ble drept i Polen i 1627 |
 |
| Nederlendere står i kø på bensinstasjonene i Belgia pga rundt 4 kroner lavere bensinpris |
 |
| Nederland er det tredje landet på turen der man har valgt å behandle syklister som trafikanter |
 |
| Blomsterfarm ved Weerenbroek i Nederland |
 |
| Kirken i helden ble sprengt under krigen |
Jeg passerte en rekke små byer der kirkene hadde blitt sprengt av tyskerne i 1944. Hensikten med å gjøre noe så rart, var militær og strategisk. De trakk seg tilbake med britiske tropper i hælene og ved å sprengene kirkene gjorde det det umulig å bruke kirketårnene som utkikkstårn over det paddeflate landskapet.
 |
| Elven Maas ved Venlo har gjort Venlo til et viktig handelsknutepunkt |
Dagens overnattingssted var Venlo i det østre Nederland. Byen er en av de viktigste logistikk- og handelsknutepunktene i Nederland og Europa. Den ligger innenfor Blue Banana og ligger ved den 925 kilometer lange elven Maas. Allerede i romertiden ble elven brukt som transportvei mellom det indre Europa og kysten. Den kontroversielle nederlandske ytre-høyre-politikeren Geert Wilders kommer fra Venlo.
 |
| Venlo var en hansaby, men dagens elvenære arkitektur har et annet preg |
I Venlo bodde jeg på et hotell i utkanten av byen der de hadde buffet til middag. Lite er bedre etter en lang dag på sykkelen, da det er greit å slippe å vente på mat.
 |
| Den fredelige kriger “Stop! Tot hier en niet verder.” |
 |
| Sykling er ingen hindring for skriving av kronikker |
Paris - Oslo på sykkel etappe 3: Venlo i Nederland - Bramsche i Tyskland 223 km/738 km fra Paris
 |
| Tyskland til venstre, Nederland til høyre |
Jeg trillet ut fra Venlo etter frokost på små bakveier gjennom jordbrukslandskapet. Det var svak motvind som tok seg opp etterhvert og skulle gjøre dagen min ganske strevsom. En ting er at det blir mye tyngre å sykle når motvinden får tak i det åpne landskapet. En annen ting er at det blir slitsomt for hodet fordi det bråker kraftig rundt ørene.
 |
| Å sykle solo har stor gevinst for større energibruk |
Den store fordelen ved å sykle solo er at man slipper at andre syklister stjeler energibruken fra en. Sitter man beskyttet midt i en gruppe blir det i verste fall så lite energibruk at det minner om å være passasjer på et tog. Sykler man alene er motvind ekstra bra, fordi det fører til ekstra stort energibruk.
Det begynte etterhvert å dryppe, men det gikk ganske raskt over til styrtregn. Jeg forsøkte å nyte det til fulle selv om de lokale kyrene ikke så ut til å ha sansen for såpass kraftig regn.
Jeg krysset Rhinen ved Wesel. Byen ble nesten fullstendig ødelagt i 1945. I mars 1945 krysset de allierte Rhinen her under Operation Plunder, ledet av feltmarskalk Montgomery. Etter krigen ble byen gjenoppbygd i en moderne, men enkel stil, med enkelte historiske elementer rekonstruert.
Det var gledelig å se at det var mye stork i Tyskland. I Danmark er den nesten utryddet på grunn av drenering i forbindelse med jordbruket, men i Tyskland så jeg mange titalls hver eneste dag, ofte flere sammen. Det er store fugler. Ofte over en meter høye og med vingespenn over to meter. De var sjeldent interesserte i meg og reagerte verken på sang eller historiefortelling.
Årene fremover blir et kappløp mellom land om å tilby energi til næringsetableringer. Tyskland gjorde en strategisk blunder av historiske dimensjoner da de gjorde seg avhengig av russisk gass, men på fornybar-fronten ser det langt lysere ut. Nærmere 29.000 vindmøller produserer nesten en tredel av landets energi.
Da jeg kun hadde et par mil igjen til Bramsche kom jeg til en stengt bro. Omveien på asfalt var lang, men det gikk en traktorvei langs kanalen som ville bringe meg direkte til Bramsche på 18 kilometer. Det ble en fin avslutning på sykkel-delen av dagen.
På turen hadde jeg en klar dagsrutine;
På mange tyske småveier er den asfalterte delen av veien smal. Når to biler skal passere hverandre må begge ha et ene hjulparet ut i grusen som ofte er såpass humpene at de setter farten kraftig ned.
På den smale broen over elven Stör ble jeg vitne til en episode i Fleksnes- og Hanna Kvanmo-stil. En mann i en pick up og en kvinne i en sedan nektet å vike på et punkt på broen det var for smalt for to biler å passere hverandre. Jeg valgte å sykle forbi. Hanne Kvanmo låste og forlot bilen sin og den måtte flyttes av en redningsbil. Jeg vet ikke om det samme skjedde her.
Neste cruise ble over Kielerkanalen (på tysk: Nord-Ostsee-Kanal, ofte forkortet NOK). Den er en av verdens mest trafikkerte kunstige vannveier og forbinder Nordsjøen med Østersjøen gjennom delstaten Schleswig-Holstein i Nord-Tyskland.
Da jeg trillet inn i Flensburg oppdaget jeg at det var rebell-land. Folk gikk på rødt, og mange hadde på seg rare klær. Byen var full av dansker og det var ingen ledige bord på min favoritt blant de indiske restaurantene i byen.
Som vanlig trillet jeg av gårde etter frokost, og som vanlig var det spådd regnbyger i løpet av dagen. Som en bonus skulle det tordne og lyne på ettermiddagen.
Etter en drøy times sykling hadde jeg et Teams møte lags en smal landevei. Rett før møtet begynte passerte en liten hund som ble jaget av en rev etterfulgt av en løpende middelaldrende mann. Jeg tenkte at reven enten hadde rabies eller var en tispe med unger i nærheten og flyttet meg litt før jeg dukket inn i møtet.
Jeg syklet inn i et voldsomt turdenvær og spurte noen solsikker om hva jeg burde gjøre. Rådet deres var:
 |
| Lang skiltet omsykling på grus på grunn av kabellegging i veien |
 |
| Man ser alltid vindmøller i denne delen av Tyskland |
 |
| Mellom Straelen og Seven bestemte været at jeg fortjente en kraftig dusj |
Det begynte etterhvert å dryppe, men det gikk ganske raskt over til styrtregn. Jeg forsøkte å nyte det til fulle selv om de lokale kyrene ikke så ut til å ha sansen for såpass kraftig regn.
 |
| Selv tyske vann-kyr søker ly for styrtregnet |
 |
| Fra flate elvedaler og jordbruksland til industrilandskap og kraftverket Solvay Woodpower |
 |
| Noe transport skjer fortsatt på gamlemåten i Tyskland |
 |
| Rhinen krysses ved Wesel |
Jeg krysset Rhinen ved Wesel. Byen ble nesten fullstendig ødelagt i 1945. I mars 1945 krysset de allierte Rhinen her under Operation Plunder, ledet av feltmarskalk Montgomery. Etter krigen ble byen gjenoppbygd i en moderne, men enkel stil, med enkelte historiske elementer rekonstruert.
 |
| Store rare nysgjerrige skapninger kom ofte løpende når jeg passerte |
 |
| Mens andre prioriterte beiting |
 |
| Tysk kamp-flått har spesialisert seg på å angripe syklister |
Det var gledelig å se at det var mye stork i Tyskland. I Danmark er den nesten utryddet på grunn av drenering i forbindelse med jordbruket, men i Tyskland så jeg mange titalls hver eneste dag, ofte flere sammen. Det er store fugler. Ofte over en meter høye og med vingespenn over to meter. De var sjeldent interesserte i meg og reagerte verken på sang eller historiefortelling.
 |
| Stork var det mye av i Tyskland |
 |
| Bråkete ender |
 |
| To av den 29.000 vindmøllene i Tyskland |
Årene fremover blir et kappløp mellom land om å tilby energi til næringsetableringer. Tyskland gjorde en strategisk blunder av historiske dimensjoner da de gjorde seg avhengig av russisk gass, men på fornybar-fronten ser det langt lysere ut. Nærmere 29.000 vindmøller produserer nesten en tredel av landets energi.
Når man ruller gjennom åpent landskap i Tyskland er det ofte synlige vindmøller i alle himmelretning. I både Tyskland og Danmark har verdidelingen med lokalsamfunnene vært mye større, og både innbyggere og kommunene vindmøllene ligger i er ofte medeiere. Holdningene er også ulike. I Danmark ønsker to av tre mer utbygging av vindkraft på land, mot kun halvparten i Norge.
En frekk liten stålsplint sørget for turnes første og sistte punktering i den lille byen Burlo. En nysgjerrig eldre dame kom bort til meg og observerte slangebyttet. Jeg spurte henne om det var noen kjente personer som kom fra Burlo. Hun kom ikke på noen.
 |
| Denne lille rakkeren sørget for turens eneste punktering |
En frekk liten stålsplint sørget for turnes første og sistte punktering i den lille byen Burlo. En nysgjerrig eldre dame kom bort til meg og observerte slangebyttet. Jeg spurte henne om det var noen kjente personer som kom fra Burlo. Hun kom ikke på noen.
 |
| Sykkelen hviler mens jeg skifter slange iden søvnige landsbyen Burlo |
 |
| Det er høy alder på befolkningen i mange av de tyske landsbyene på landet |
 |
| Metelen virker kjedelig men den tyske finanspolitikerne og presidenten for Bundesbank, Hans Tietmeyer, kommer herfra. |
Hvis man er i Berlin bryter mange av innbyggerne regler av prinsipp. Det er definitivt ikke tilfelle på den tyske landsbygda. I flere av småbyene jeg passerte måtte jeg passere noe trafikklys. Hvis jeg syklet på rødt, til tross for at det ikke var en bil i sikte, begynte folk på gaten å rope mens andre åpnet vinduene i husene sine og hyttet med nevene. Jeg lærte meg derfor å stå å blomstre i lange perioder ved lyskryssene.
 |
| Havren slapper av i ettermiddagssolen |
 |
| Ems-elven der den renner gjennom Rheine |
 |
| Mittelandkanalen er med sine 325 km Tysklands lengste kanal |
 |
| Mittelandskanalen krysses gang etter gang av en vei som ikke har bestemt seg for hvilken side den vil gå på |
 |
| Stengt bro = sykling på traktorveien langs kanalen eller en veldig lang omvei |
 |
| Premie ved dagens slutt |
 |
| Yr ga meg masse å glede meg til |
Paris - Oslo på sykkel etappe 4: Bramsche - Stade i Tyskland 207 km/945 km fra Paris
 |
| Minnesmerke over en tysk pilot fra 2 verdenskrig som skjøt ned 275 alliertet fly |
 |
| Min småvei krysset storvei |
På turen hadde jeg en klar dagsrutine;
1. Stå opp
2. Ta på godt med solkrem
3. Spise frokost
4. Pusse tenner, smøre rumpa for å hinde gnagsår og pakke
5. Sykle
6. Komme frem til overnattingsstedet
7. Lade klokke, vaske sykkelklær og dusje
8. Spise middag
9. Slappe av
10. Pusse tenner og sove
 |
| Slakterimuséet hadde ikke åpnet da jeg passerte |
 |
| Tegn på at jeg nærmer meg en militærflyplass |
 |
| Tysk småvei med smalt asfaltfelt |
På mange tyske småveier er den asfalterte delen av veien smal. Når to biler skal passere hverandre må begge ha et ene hjulparet ut i grusen som ofte er såpass humpene at de setter farten kraftig ned.
 |
| Et langtidsparkert helikopter |
 |
| Rovfugler så jeg mye av i det tyske kulturlandskapet |
 |
| Litt grus her og der |
 |
| Og brostein, et overflatebelegg jeg aldri blir glad i å sykle på |
Den som kun kjenner andre vi kjede seg i hjel heter det i et kjent ordtak. Hvis jeg ikke hadde hatt det bra i eget selskap og tenkt på mye morsomt og fått mange gode idéer ville det vært en reell risiko for å kjede seg denne dagen. Flatt landskap der turen langs åkrer og jorder stedvis ble avbrutt av sykling gjennom kjedelige småbyer preget store deler av dagen.
Det var i tillegg veldig flatt. Jeg fant ut at der jeg benyttet sykkelveiene ved siden av veiene økte antall høydemeter med omtrent 50% sammenliknet med å følge veien. Årsaken var at veiene var mer planert og at sykkelveiene derfor ofte gikk et par meter under veien i dumper og og par meter over der hvor veien skar seg gjennom en forhøyning i terrenget.
 |
| Atter en søvnig småby |
 |
| Noen dyrker mat, andre fargerike blomster for selvplukk |
 |
| I middelalder var Stade kjent for sitt lokale øl, Stade Kater, som ble eksportert og drukket rundt omkring i det nordlige Europa |
 |
| På nabobordet spilles det kort og drikkes drinker mens jeg spiser middag på Aloha Restaurant am Stadthafen |
Paris - Oslo på sykkel etappe 5: Stade til Flensburg i Tyskland 184 km/1.129 km fra Paris
 |
| Havnen i stade rett utenfor hotellet |
Den siste hele etappen i Tyskland gikk fra Stade til Flensburg som kun ligger noen kilometer fra grensen til Danmark. For femte dag på rad var det spådd regnbyger i løpet av dagen. Det regnet veldig kraftig gjennom natten og da jeg våknet, men hadde gitt seg da jeg startet. Jorder og gressplener var fortsatt fulle av regn.
 |
| Stade |
 |
| Tydelige spor etter nattens voldsomme regn |
 |
| Stor, kyr og vindmøller = Tyskland |
 |
| Før de lokale kamp-kyrne angriper samles de alltid på det høyeste punktet i terrenget |
 |
| Elben har sitt utspring i Tjekkia og er så bred at jeg måtte krysse med båt |
 |
| Små effektive ferger sørger for å bringe trafikken over Elben |
 |
| Turens første, men ikke siste, cruise |
 |
| Skuffet over å ha fått sauer i stedet for kalver |
 |
| I likhet med kyr gjør sauer seg klare til kamp på det høyeste punktet i terrenget |
 |
| Dagens dusjing er i gang |
 |
| Fetteren og kusinen til Fleksnes |
På den smale broen over elven Stör ble jeg vitne til en episode i Fleksnes- og Hanna Kvanmo-stil. En mann i en pick up og en kvinne i en sedan nektet å vike på et punkt på broen det var for smalt for to biler å passere hverandre. Jeg valgte å sykle forbi. Hanne Kvanmo låste og forlot bilen sin og den måtte flyttes av en redningsbil. Jeg vet ikke om det samme skjedde her.
 |
| Bakeriet i det tidligere danske Heiligenstedt tok verken Mastercard eller Visa, men hun som jobbet der var hyggelig |
 |
| Lokale oversvømmelser som følge av det voldsomme regnet |
 |
| Ikke alle landsbyer er så søvnige som man tror |
 |
| Krigsminnesmerker |
 |
| Ulvestammen i Danmark kommer fra Tyskland. Jeg så kun streifdyr, men de jaktet ikke på meg |
 |
| Etter regn kommer sol |
 |
| mine venner vindmøllene |
 |
| Kielerkanalen - turens korteste cruise som til og med var gratis |
Neste cruise ble over Kielerkanalen (på tysk: Nord-Ostsee-Kanal, ofte forkortet NOK). Den er en av verdens mest trafikkerte kunstige vannveier og forbinder Nordsjøen med Østersjøen gjennom delstaten Schleswig-Holstein i Nord-Tyskland.
 |
| Etter medvind i går er det rettferdig med kraftig motvind |
 |
| NATO-venn |
 |
| De fleste kyrne har resignert i styrtregnet |
 |
| En rundball beveger seg rundt i naturreservatet i det fjerne |
 |
| Vindmøller er noe av det vakreste jeg vet (og det er ikke ironi) |
 |
| Når dekket på sykkelveien er skadet er det selvsagt skiltet godt i Tyskland |
 |
| Klare tegn på at områdene mot grensen til Danmark har vært danske |
 |
| Klare tegn på at områdene mot grensen til Danmark har vært danske |
Da jeg trillet inn i Flensburg oppdaget jeg at det var rebell-land. Folk gikk på rødt, og mange hadde på seg rare klær. Byen var full av dansker og det var ingen ledige bord på min favoritt blant de indiske restaurantene i byen.
 |
| Jeg bor ofte på Alte Post når jeg passerer Flensburg på sykkel |
 |
| I Flensburg sentrum dominerer dansk som språk. |
Paris - Oslo på sykkel etappe 6: Flensburg i Tyskland til Viborg i Danmark 240 km/1.369 km fra Paris og del 2
 |
| Flensburgfjorden |
 |
| Som syklist kan man passere grensen til Danmark via den hemmelige bakveien |
 |
| Propp i øret og klar for Teams møte |
Etter en drøy times sykling hadde jeg et Teams møte lags en smal landevei. Rett før møtet begynte passerte en liten hund som ble jaget av en rev etterfulgt av en løpende middelaldrende mann. Jeg tenkte at reven enten hadde rabies eller var en tispe med unger i nærheten og flyttet meg litt før jeg dukket inn i møtet.
 |
| Deler av de danske områdene som ble avstøtt til Preussen og Østerike i 1864 ble gjenforent med Danmark i 1920 etter en folkeavstemning. Andre områder forble i Tyskland. |
 |
| Hærulfstenen fra vikikingtiden med innskripsjonen Hærulf |
 |
| Straks sykler jeg inn i flere timer med regn og et saftig torden og lyn-show |
-Stans syklingen umiddelbart når 30/30-regelen tilsier at det er fare (mindre enn 30 sekunder mellom lyn og torden).
-Søk innendørs i en bygning eller i en bil med lukket metallkarosseri.
-Hvis du ikke finner bygning/bil:
-Kom deg bort fra åpne felt, åskammer og enslige trær.
-Sett sykkelen fra deg et stykke unna (helst 20–30 meter).
-Gå i hukestilling med føttene samlet på et tørt, ikke-ledende underlag
-Søk innendørs i en bygning eller i en bil med lukket metallkarosseri.
-Hvis du ikke finner bygning/bil:
-Kom deg bort fra åpne felt, åskammer og enslige trær.
-Sett sykkelen fra deg et stykke unna (helst 20–30 meter).
-Gå i hukestilling med føttene samlet på et tørt, ikke-ledende underlag
.
Noen mil fra Vejle begynner det å dukke opp mange bratte opp- og nedoverbakker. I bunnen av en av de bratte bakkene passerte jeg Haraldskær deg jeg husker at lederen for den danske almenboligforeningen beskrev krisen de almene boligene i Danmark var i. De borgelige partiene ønsket at boligene skulle selges, de sosiale utfordringene i beboermassen ble større for hvert år som gikk og det var mange andre problemer. Jeg husker at vi snakket om at vi var glade for at norske politikere hadde satset på en bred eierlinje der også flertallet av de med lave inntekter fikk muligheten til å bli boligeiere.
Mens jeg nærmet meg Hirtshals tenkte jeg på deltakerne i Norseman som slet seg mot Gaustatoppen samtidig som jeg satt og slappet av på sykkelen. Norseman er alt for kort for meg, men jeg har lyst å prøve meg når jeg blir pensjonist og ikke orker lange ting lengre.
Etter en 3 timer og 45 minutters overfart la båten til kai i Larvik. Jeg hadde så vidt duppet av en gang, men det er en myte at man trenger søvn hver natt. Jeg var tidlig av båten og i gang med syklingen kl 02.07. Det var stupmørkt så snart jeg kom utenfor byen der det ikke lenger var gatebelysning, men herlig stille.
 |
| Solsikkene som ga meg råd |
 |
| Dett 116 meter høye Højentårnet syd for Vejle |
 |
| Haraldskær vest for Vejle. Her har vært på jobb-samling med NBBL da jeg var ung |
Noen mil fra Vejle begynner det å dukke opp mange bratte opp- og nedoverbakker. I bunnen av en av de bratte bakkene passerte jeg Haraldskær deg jeg husker at lederen for den danske almenboligforeningen beskrev krisen de almene boligene i Danmark var i. De borgelige partiene ønsket at boligene skulle selges, de sosiale utfordringene i beboermassen ble større for hvert år som gikk og det var mange andre problemer. Jeg husker at vi snakket om at vi var glade for at norske politikere hadde satset på en bred eierlinje der også flertallet av de med lave inntekter fikk muligheten til å bli boligeiere.
 |
| Bakkene er knallbratte, men ikke så lange |
 |
| Snille bønder |
 |
| Denne gangen trillet jeg bare forbi Jellingesteinen, Thyra og Gorm den gamle. Selv teknologi-inspiratoren Harald Blåtann fikk være i fred |
 |
| Betongkontstruksjon fra yngre jernalder |
 |
| Vakre skulpturer i kornåkeren |
 |
| Noen av Danmarks gjenlevende våtmarker |
 |
| Og atter en at de bratte lokale bakkene |
 |
| Langs et nedlagt jernbanespor ved Silkeborg |
 |
| Par med hund i aftensol |
Paris - Oslo på sykkel etappe 7: Viborg - Hirtshals 175 km/1.544 km fra Paris
Den kjente danske komikeren Framk Hvam kommer fra Viborg. I Norge er han kanskje mest kjent fra Klovn der han sammen med Kasper Christensen ofte bruker pinlige, moralsk tvilsomme eller sosialt grenseoverskridende situasjoner som komikk. Det går så langt at et ellers liberalt vennepar av oss stoppet familie-visningen av filmen "Klovn - The Movie" da "Pearl necklage-scenen" dukket opp tidlig i filmen.
Frank Hvam eller ikke, etter frokost trillet jeg i vei i retning Hirtshals og turens tredje og siste cruise.
 |
| Viborg og hotellet mellom Søndersø og Nørresø |
 |
| Hestene blir både villere og mindre dess lengre nord man kommer |
 |
| Aars |
 |
| En mann er uten og lufter kalven sin |
 |
| Linfjorden |
 |
| Sildebyen Nibe |
Ved 14-tiden hadde jeg syklet i nøyaktig en uka. Jeg stoppet umiddelbart i et veikryss nordvest fro Aalborg og trakk frem et wienerbrød jeg hadde kjøp tidligere på dagen på bakeriet i Aalestrup og spiste det for å feire.
 |
| Nøyaktig en uke på sykkelen feires med dans wienerbrød nord for Aalborg |
 |
| Fyrtårnet i Hirtshals |
 |
| De siste danske hestene jeg så på turen |
Mens jeg nærmet meg Hirtshals tenkte jeg på deltakerne i Norseman som slet seg mot Gaustatoppen samtidig som jeg satt og slappet av på sykkelen. Norseman er alt for kort for meg, men jeg har lyst å prøve meg når jeg blir pensjonist og ikke orker lange ting lengre.
 |
| Fremme i Hirtshals |
 |
| Sykkelen er deprimert siden det er så lite igjen av turen |
 |
| Playa del Hirtshals |
 |
| Folk samles rundt den berømte søylen i Hirtshals |
 |
| En gruppe mennesker sitter og undrer på hva fremtiden vil bringe |
 |
| Sannhet på veggen til Lilleheden Cafe & Restaurant i Hirtshals |
Paris - Oslo på sykkel: Sjarmøretappen Larvik - Oslo som epilog 138 km/1.682 km fra Paris
 |
| Første tegn til morgenlys |
Det var minimalt med trafikk, og i en periode så jeg flere fulle menn med dress som snublet hjemover enn rådyr og biler. Etter mye motvind på turen var det deilig at det var helt vindstille.
Ingen bensinstasjoner eller butikker langs ruten var åpne så alt jeg fikk i meg var en baguett og to sykkelflasker med vann. Jeg forsøkte å overbevise meg selv om at det er en myte at man trenger mer når man sykler fra Larvik til Oslo, men magen var ikke helt enig.
Jeg trillet inn mot Oslo på morgenen. De fleste syklistene jeg møtte var landeveisyklister på vei ut av byen. Vel fremme på Rådhusplassen ble jeg møtt med norsk flagg, brus, juice og rundstykker. Det smakte herlig etter 1.682 fine kilometer på sykkelen fra Paris.
 |
| Enda mer morgenlys |
 |
| En baguett jeg kjøpte i Hirtshals ble spist på et jorde vest for Skoppum |
 |
| Trolsk stemning ved Nykirke |
Ingen bensinstasjoner eller butikker langs ruten var åpne så alt jeg fikk i meg var en baguett og to sykkelflasker med vann. Jeg forsøkte å overbevise meg selv om at det er en myte at man trenger mer når man sykler fra Larvik til Oslo, men magen var ikke helt enig.
 |
| Soloppgang rett før Holmestrand |
 |
| Bro-spagetti i Drammen |
Jeg trillet inn mot Oslo på morgenen. De fleste syklistene jeg møtte var landeveisyklister på vei ut av byen. Vel fremme på Rådhusplassen ble jeg møtt med norsk flagg, brus, juice og rundstykker. Det smakte herlig etter 1.682 fine kilometer på sykkelen fra Paris.
 |
| I mål på Rådhusplassen 7 døgn og 19 timer og noe |
Noen andre fine sykkelturer:
Mjølkevegen og Peer Gynt Vegen
Kina - Pakistan på Karakoram Highway
Sykle Ostseeradweg og Hærvejen på 3 dager - Kiel - Viborg - Fredrikshavn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar