I begynnelsen av juni inviterte den britiske ambassadøren meg til hagefest i ambassadørboligen for å feire bursdagen til kong Charles III. Slikt takker man ikke nei til selv om 06.25-toget fra Oslo til Gol ventet morgenen etter. Jeg skulle nemlig sykle Mjølkevegen fra Gol til Fefor via Beitostølen for deretter å sykle Peer Gynt vegen til Lillehammer i stedet for å trille de 8 siste kilometerne til Vinstra fra krysset mellom Fefor og Gålå.
Kombinasjonen av Mjølkevegen og Peer Gynt Vegen er ganske logisk. Mjølkevegen går på den nordlige enden av Peer Gynt Vegen slik at å fortsette på Peer Gynt Vegen blir en naturlig forlengelse. I tillegg blir Mjølkevegen alt for kort for mange.
Herlig hagefest
Sekkepipe er ikke min favoritt, men det ser fint ut
Jeg trillet ned til Oslo S tidlig på morgenen og installerte meg på toget. De fleste andre i kupéen var amerikanske, tyske, nederlandske eller kinesiske og skulle til Bergen. Det var morsomt å høre dem omtale Norge, eller ting de oppfattet som rariteter på togreisen. Jeg slappet av og nøt reisen til jeg ramlet av toget på Gol kl 09.18.
Konseptet for turen var enkelt. Det skulle være en ren kosetur. Ikke for harde etapper, og sykkeldagen skulle være over i tide til at jeg fikk spist meg middag i ro og mak. Jeg hadde derfor satt to grenser: Maks 3.000 meter med stigning og maks 200 km pr dag. I tillegg skulle jeg bo på hotell.
Kyr som irriterte seg over meg
Starten fra Gol til Storefjell på Golsfjellet var fin. Det gikk nok oppover til å vekke en kropp som hadde blitt daff av togturen fra Oslo. Etter en kort tur gjennom Gols boligfelt går ruten på grusvei i retning Hemsedal til Robru inntil man klatrer mot Golsfjellet Vest for å sykle grus, kjerreveier og brede stier i retning av Storefjell Hotell.
Jeg måtte gjennom en flokk kyr like etter Lauvset som motvillig flyttet seg da jeg kom, inntil en kvige irriterte seg så kraftig over meg at hun jogget bestemt etter meg for å få meg vekk. Jeg brukte sykkelen som et slags skjold når hun hadde utfall mot meg mens jeg trakk meg forsiktig tilbake samtidig som jeg forgjeves forsøkte å snakke henne til fornuft.
På deler av strekket på Golsfjellet er Mjølkevegen smal
Storefjell hotell i all sin prakt
Rett etter at jeg passerte Storefjell hotell åpnet himmelens sluser seg. Regnet bøttet ned, og jeg fikk på meg regnjakken i en fei. Så snart det ble opphold ved Oset, ved sydenden av Tisleifjorden, benyttet jeg sjansen til å ta meg en stopp for en matbit i et lite skogholt med fine furutrær. Sykkelen fikk også lov til å slappe av litt.
Sykkelen slapper av med Tisleifjorden i bakgrunnen
Regnbygene står i kø over Golsvidda aka Stølsvidda aka Flæin
Deretter bar det i retning av Vaset. Regnbygene kom på rekke og rad og grusveien ble både grisete og bløt og fikk en svampete overflate. Det siste var bra fordi det gir litt ekstra trim og sørger for at det ikke går for fort.
Herlige bløte og svampete veier mellom Golsfjellet og Vaset
Etter å ha trillet ned de bratte bakkene fra Gomobu til Vaset Joker, unnet jeg meg både rundstykker med aioli, yoghurt og en brus mens jeg stod og hutret i regnet utenfor butikken. Alle som parkerte så på meg som om jeg var en skapning som hadde ramlet ned fra månen. Jeg lurte på om årsaken var et jeg ser rar ut eller at syklister er et sjeldent syn på Vaset.
Deilig sumpete parti mellom Vaset og Syndin
Mellom Vaset og Syndin var grusveien ekstra myk, da de holdt på å legge på et nytt sand-dekke. Deretter kom et herlig sumpete parti på en slags kjerrevei før ankomst Søre Syndin. Dekkene på grusraceren skled hit og dit i gjørmesuppa og det var på grensen til at jeg fikk stopp et par ganger.
Regnet ga seg for dagen da jeg passerte Midtre Syndin og Syndistøga og jeg smilte tre ganger.
Gilafjellet, Grindane og Bergsfjellet
Den vakre skiltparken ved Syndinstøga
Fra Syndin bar det bratt ned til Ryfoss. Stedet er beskrevet slik i Wikipedia:
Ryfoss er et lite bygdesentrum i Vang kommune i Valdres i Innlandet fylke. I Ryfoss ligger blant annet Fossevang hotell og Ryfoss Misjonshus.
Den eneste attraksjonen jeg besøkte var bensinstasjonen der jeg ba om anbefaling på kraftkost til en som skulle sykle over Slettefjell til Beitostølen. Den soleklare anbefalingen var baconpølse, noe jeg selvsagt fulgte.
På Slettefjellvegen kan man nyte synet av Givrifossen aka Spurtefosssen
Fra Ryfoss til toppen av Slettefjellvegen er det rundt 900 høydemeter med stigning. Den delen som er på Slettefjellvegen er ganske brutal og sykkelen min var definitivt ikke giret (lett nok) til de bratte bakkene.
Det hadde imidlertid blitt opphold og snev av sol og jeg nøt den usannsynlig sakte klatringen. Omgivelsene var vakre og man passerer Sputrefossen. Fossen skal være en av de største attraksjonene i Vang kommune, noe som ikke er rart da den har den uvanlige egenskapen sputring. Jeg stoppet opp et par minutter for å se på fossen sputre før jeg slet meg videre oppover mot Slettefjell midt i en flokk med blide og brekende sauer.
Vakker utsikt fra Slettefjellvegen I
Vakker utsikt fra Slettefjellvegen II
Jeg var sliten da jeg nådde veiens høyeste punkt på Slettefjell på drøye 1.300 meter. Der satt en eldre mann på den eneste steinen av noe størrelse. Han lurte på hvor jeg kom fra og hvor jeg skulle. Han kunne også fortelle at det flate partiet vi stod på opprinnelig ble kalt "Aa du slette Tid", men at det skiftet navn til Slettefjell i 1874.
Utsikt mot Jotunheimen fra "Aa du slette Tid" (Slettefjell)
Fra Slettefjell er det storslått utsikt mot Jotunheimen. Det er også en herlig nedoverbakke på flere kilometer, noe som var ekstra deilig etter den seige klatringen til Slettefjell.
Det siste stykket fra Beito til Beitostølen var oppoverbakker. Jeg kunne stolt konstatere at jeg så vidt hadde klart å holde meg under 3.000 høydemeter med klatring, og dermed hadde sørget for at dagen ble en real kosedag.
På Beitostølen sjekket jeg inn på hotellet jeg hadde bestilt rom på etterfulgt av en dusj og vask av de sølete og svette sykkelklærne før jeg gikk på det nærliggende Huset Steaks & Bones og spiste. Da jeg kom inn døren anbefalte kelneren meg å drikke en øl av et glass som hadde ligger og kost seg i fryseren - en anbefaling jeg selvsagt fulgte.
Dag to stod jeg sulten utenfor frokostsalen på hotellet sammen en dame i tights og sportstrøye som var i samme ærend. Vi var begge såpass sultne at vi ikke utvekslet andre fraser enn at vi var 4 minutter før tiden.
Jeg nøt en bedre frokost og spiste litt mer enn normalt for å ha litt ekstra å gå på.
Deilig morgenregn
Starten på dag 2 ble 14-15 kilometer asfalt forbi Bygdin og frem til grusen på Jotunheimvegen. Det regnet på en ekstra våt måte og vannet rant nedover asfalten og sprutet opp på beina. Så lenge jeg var på asfalt ble jeg bare våt. Så snart jeg begynte på grusen på Jotunheimvegen ble jeg herlig sølete og grisete i tillegg.
Selv om det regnet var det heldigvis +3 grader. Jeg måtte bruke ullundertrøye og lange hansker for å holde varmen. Beina krevde imidlertid at jeg fortsatte i korte sykkelbukser med skotrekk over sykkelskoene,
Grusen begynner
Vått på Jotunheimvegen
Langs Vinstre
I det kalde regnet på Jotumheimvegen tok jeg meg i å tenke at fjellet var veldig stygt i takt med både jeg og sykkelen ble dekket av søle. Dette fikk meg våkne. Jeg var i ferd med å psyke meg selv ned. Jeg tok meg derfor selv kraftig i nakken og begynte å glede meg over at det dårlige været førte til at det ikke var en eneste bil på veien. Jeg fikk derfor naturen helt for meg selv.
De fleste fjelltoppene gjemmer seg i skyene
Døde trær i bakkene opp mot Buhø ved Sandvatnet og Kaldfjorden
Turistmerkenavnene Mjølkevegen, Jotunheimvegen og Peer Gynt vegen er ganske morsomme. Den mest freidige veien er Mjølkevegen. Den omfatter nemlig hele Jotunheimvegen mellom Bygdin og Skabu og deler av Peer Gynt vegen mellom Ruten/Dalseter og Fefor. Peer Gynt vegen og Jotunheimvegen er mer beskjedne og omfatter kun seg selv, selv om veiene de går på delvis har andre navn utenfor turistkonsept-verdenen.
Jeg nærmer meg veiens høyeste punkt
Det ble varmere mot slutten av utforkjøringene ned fra fjellet langs Vinstra. Jeg stoppet langs kjerreveien der Espa renner ut i vannet Olstappen og spiste et par lefser mens jeg beundret myggen som forsøkte i finne mat ved å stikke meg i de sølete beina jeg hadde fått på Jotunheimvegen.
Etter et stykke på asfalt opp forbi Ruten fjellstue og Dalseter høyfjellshotell kom jeg til den nordlige enden av Peer Gynt vegen som begynner med en kort og saftig grusbakke. En gruppe på 14 motorsyklister i 60-årene kom i mot i samme øyeblikk som det sluttet å regne. Jeg filosoferte over hva som gjør kjøring av motorsykkel så attraktivt blant menn i 60-årene, men kom ikke til noe klar konklusjon.
Mjølkevegen går på Peer Gynt Vegen
Regnet gjør det ekstra fint og grønt
Vakkert som en kamelhårsfrakk ved Hattdalssetrin
Fint lags veien
"Seterlandsbyen" Lomssetrin
Langs Peer Gynt vegen på et strekk som også heter Lomsetervegen
Utsikt fra Gålå mot Valsfjell eller Valsfjellet
Etter å ha passert Feforkampen og Fefor tok jeg en snarvei på en humpete kjerrevei, som trolig gikk mye saktere enn hovedveien som nå hadde blitt asfaltert.
Deretter kom en lang herlig oppoverbakke til Joker Gålå som var stedet jeg hadde planlagt å spise lunsj. Jeg funderte over det merkelige navnet Gålå og kom til at det er to mulige opphav:
1. Etter elva Golo, som kommer fra Gålåen, kanskje norrønt gala, "gale", eller gola, "hyle", "skrike", noe som da sikter til det sterke fossefallet i elva.
2. Gålåen er det eldste navnet ved Gålå. Det kommer trolig av gard, "gjerde", og kan knyttes til ledegjerde for fangstanlegg, som det var mange av ved Gålåen.
Jeg spiste en bedre lunsj på en av benkene utenfor butikken med jeg underholdt meg selv med å se på menneskene som besøkte butikken for å fange opp de nyeste trendene innen hyttetur-mote.
Luksus-lunsj
Proppet med energi trillet jeg videre på Peer Gynt vegen. Det hadde nå vært opphold i halvannen time og humøret var godt. Regn er herlig, men ikke i for store mengder når man sykler på sølete veier.
Man er aldri alene langs Peer Gynt vegen
Det er flatt viddelandskskap fra Gålå til Fagerhøy I
Det er flatt viddelandskskap fra Gålå til Fagerhøy II
Sør for Gålå jogget en mann med en tapebit over munnen mot meg på veien. Nesepusting er en morsom aktivitet i beste Lilli Bedriss og Snåsamannen-tradisjon. Selv om forskningen viser at det svekker prestasjonene driver mange med denne gøyale aktiviteten. Særlig menn. Jeg håper ikke de slutter. Vi trenger litt overtro i vår tid. Dessuten er det god underholdning for oss andre.
Nesepusteren ga meg glede og økte kose-faktoren på koseturen min med 13 prosent.
Det er flatt viddelandskskap fra Gålå til Fagerhøy III
Det er flatt viddelandskskap fra Gålå til Fagerhøy IV
Vakkert fjellandskap
Peer Gynt veien byr på lett sykling. Bakkene er relativt korte og det er stort sett ganske flatt.
Jeg passerte Fagerhøy. Den gamle seteren ble åsted for Storhaugen Høifjellssanatorium i 1982. Bjørnstjerne Bjørnson, fra nærliggende Gausdal, mente at Fagerhøi ville være lettere å markedsføre og vipps så het stedet Fagerhøi Høifjellssanatorium, senere Høifjellshotell.
Området mellom Fefor og Skeikampen er nemlig norske høyfjellshotellers vugge. Først kom Gausdal Høifjelssanatorium på Skeikampen i 1876. Deretter fugte Fagerhøi, Gålå, Fefor og Lauvåsen. Gjestene fra hovedstaden hadde lang reisevei. Tog til Eidsvoll, Skibladner til Lillehammer, og deretter hest og vogn.
Tidligere Fagerhøi Høifjellssanatorium
I gamle dager syklet jeg et morsomt terrengsykkelritt i området mellom Skeikampen og Fagerhøy som hadde en høy andel sti. Selv om rittet hadde det klingende navnet Bukkerittet er jeg ikke sikker på om det arrangeres lengre. Den nye løpebølgen har erstattet terrengsykkelbølgen.
Regværet lurer noen kilometer lengre frem
Nisjuvatnet med sitt svært karakteristiske og uskyldige utseende
Fra Skeikampen er det veldig lett og avslappende sykling til Lillehammer med mange nedoverbakker. Jeg stoppet nedenfor Bjørnsons Aulestad i Follebu der jeg gomlet en lefse mens jeg tenkte på historiene om at Bjørsom inviterte gjester til kalde avrivninger i styrtebadet Neveråa.
Deretter kom styrtregnet som ga meg en herlig dusj på veien nedover mot Lillehammer.
I Lilllehammer sjekket jeg inn på det morsomme hotellet Aksjemøllen, som jeg aldri har bodd på tidligere. Etter en dusj tok jeg turen ut i byen til min favoritt Thai-restaurant på Lillehammer.
Morgentoget fra Lillehammer til Oslo
Planen min var å sykle på grus- og kjerreveier hjem dersom været var fint. Det var det imidlertid ikke. Jeg våknet til regn, og værmeldinger om mye regn utover dagen og valgte toget i stedet. Lillehammer har jeg syklet til eller fra 6-7 ganger, og en morgentur på toget fristet mye mer. Er man på kosetur skal man tross alt kose seg hele tiden.
Turen ble en topp kosetur og kan anbefales. Kombinasjonen av Mjølkevegen og Peer Gynt vegen er naturlig da deler av traséen er den samme. I tillegg blir Mjølkevegen alene litt i korteste laget for mange. Hvis man sykler fra Gol, som jeg gjorde, har man bare 8 kilometer med trilling ned til Vinstra når man når Fefor hvis man kun sykler Mjølkevegen. Tar man med seg hele Peer Gynt vegen har man mange timer med fin sykling igjen innen man når Lillehammer.
For litt over 40 år siden fikk jeg boken "Hærvejen" av min danske moster Anna. Hun røyket cigarillos, kjørte knallert og var svært historieinteressert. Etter å ha lest boken bestemte jeg meg for å sykle Hærvejen på maksimalt to dager i 2023.
Hærvejen er en opptil 4.000 år gammel ferdselsrute som følger høyderyggen på Jylland i Danmark fra Tyskland i syd til Fredrikshavn i nord. Veien er pepret med datidens måte å bygge et ettermæle på til fremvisning for flest mulig; gravhauger og runesteiner. Var de plassert langs Hærvejen var man sikret et publikum i hundrevis av år.
Så blid blir jeg etter å ha syklet Hærvejen
Torsdag 3. august 2023 var over 40 års venting på å sykle Hærvejen over. Jeg satt på dekk på Color Line i retning Kiel. Som prolog hadde jeg bestemt meg for å sykle den tilrettelagte sykkelruten Ostseeradweg fra Kiel til Flensburg rett syd for grensen til Danmark.
Kombinasjonen Ostseetadweg og Hærvejen er perfekt. Man kan trille ombord på Kielerfergen i Oslo, sykle en sammenhengende sykkelrute gjennom Tyskland og Danmark til Fredrikshavn for deretter å bli fraktet tilbake til Oslo. Selv brukte jeg en langhelg med 3 dager på sykkelen og syklet i tur-tempo med en del stopp for å spise, se på ting langs veien osv. Det ga ganske lange dager der jeg var ferdig med syklingen rundt 21-22-tiden og ikke hadde mye tid til annet enn å spise og sove på overnattingsstedene.
Nesoddbåten glir forbi Nakholmen
Mor holder familietradisjonen i hevd og vifter med en fargerik parasoll fra sommerstedet på Nesodden
Ramme gård ses såvidt fra fjorden
Jeg hadde kjøpt rimeligste lugarkategori: innvendig 3-sjerners. Den var slett ikke verst. Dobbeltseng, tv og bilder på veggene. For å hindre at passasjerer med ulike lugarkategorier ble blandet hadde Color Line sørget for at jeg skulle spise middags- og frokostbuffet i restauranten som var tiltenkt oss med 3-stjerners. De med 4- og 5-stjerners lugarer spiste tilsvarende i "sine" restauranter.
Lugaren
Kielerfergen er i en annen divisjon enn Nesoddbåten og deler av fellesarealene er kraftig pimpa
Jeg så meg selv på NRK Dagsrevyen og TV2 nyheter på båt for første gang i livet
Jeg hadde tre dager til disposisjon før jeg var nødt å være tilbake på jobb. Planen var å sykle fra Kiel til Flensburg på dag 1, fra Flensburg til Viborg på dag 2, og fra Viborg til Fredrikshavn på dag 3 for deretter entre fergen til Oslo ved midnatt og ta den rett til jobb på mandag morgen.
I Kiel slapp jeg ut av båten kl 10.17. og startet straks med syklingen på Ostseeradweg. Jeg var god og mett etter å ha spist halve frokostbuffeten på båten for å ha drivstoff frem til lunsj.
En bar i vannet
Kielkanalen
Ved Kielkanalen støtte jeg på dagens første hindring. Jeg kom 15 sekunder for sent til å rekke den lille rare båten og neste gikk først om 20 minutter. Jeg så en stor bro et stykke unna, og bestemte meg for å sykle over den i stedet. Da jeg kom frem til broen var den steng på grunn av rehabilitering og omveien til neste bro gikk langt inn i landet. jeg syklet derfor tilbake til båten og så den legge fra kai da jeg hadde 100 meter igjen. Denne gangen ventet jeg til den kom og nøt cruiset over kanalen.
Cruise over Kielkanalen
Flott skogsstrekk på asfalt
Flott skogsstrekk på jord
Jeg manglet påkrevd ringeklokke på sykkelen. Hvis jeg skulle passere noen på gang- og sykkelveier senket jeg farten og sa "pling-pling". Til tross for at virkningen var det samme som om jeg hadde hatt ringeklokke var det mange som opplevde som såpas rebelsk at jeg fikk solide doser med kjeft så lenge jeg var i Tyskland. I Danmark bare smilte de.
En av manga blomsterenger langs ruten
Gammel hovedvei blir gradvis spist opp av skogen
Strand-kokonger
Liv og røre Eckernförde
Jeg stoppet i Eckernförde som er en fortyskning av det opprinnelige danske stedsnavnet Egernfjord (Ekornfjord) og spiste en fiskelunsj på en fiskerestaurant ved havnen i hard konkurranse med noe veps som mente de fortjente fisken min. Det var markedsdager og et yrende folkeliv. Området jeg syklet gjennom var dansk frem til 1864 noe som mange stedsnavn og arkitektur er tydelige tegn på. Lokale stedsnavn som Tastrup, Sørup, Mårkær og Ulstrup høres unektelig danske ut i mine ører.
Eckernförde
Stranden, havet og den herlige motvinden jeg nøt hele dag 1.
Det er flere partier med herlig sand- og grussykling
Etter å ha skrevet om en tur får jeg ofte spørsmål om den er mulig å sykle med racersykkel av andre som ønsker å prøve seg på det samme. Denne gangen er svaret høyt og tydelig NEI!. Det er ganske mye grus her og der og grusveiene i Danmark er stort sett løsere med mye større gruskorn enn i Norge. I tillegg er det en god del stipartier, særlig på Nordjylland. Jeg syklet med grusracer. Det fungerte perfekt. Det samme vil en terrengsykkel med dekk som ruller bra gjøre.
Badevakter som kjeder seg
Stranden i badebyen Damp
Arkitekturen i badebyen Damp hadde fått Arkitekturopprører til å gjøre opprør
Arkitekturopprøret hadde imidlertid likt husene med stråtak i de små landbyene
Strandkokongland
Syklister og gående er prioritert foran bilister ved veiarbeid. Ville vært uhørt i Norge
Kappeln
Et kvarters pause mens en stor gruppe seilbåter passerer hver vei
Ettermiddagsis
Flere daffe badevakter
Evig lange strender
Selv der ingen bor er det sykkelvei
Jeg så utrolig mange hjort, rådyr og harer mellom Kiel og Fredrikshavn.
Ettermiddag på Ostseeradweg
Noen steder gikk ruten oppå dikene
Jeg hadde motvind hele dagen. Det er kan være greit, da lite er så karakterbyggende som motvind når man sykler i flatt terreng. I tillegg kom det et par kraftige 20-minutters regnskyll. Siden det var sommertemperatur tok jeg kun på skotrekk, og regnet med at bukse og trøye ville tørke fort opp når regnet stoppet. Det stemte.
Mann som driver med noe rart
Enkelte partier med gress
.....og grus
Jeg stoppet for å spise middag på den kanskje berømte Restaurant Cafe Steinberghaff. Jeg ba umiddelbart om anbefaling på en fiskerett. Etter å ha fått litt tilsnakk fordi jeg hadde gps og sykkelhansker liggende på bordet, ble fisken servert. Retten var både stor og god.
Jeg kom i snakk med paret på nabobordet som bodde i nærheten. De mente at de hadde vært lykkeligere dersom området fortsatt hadde vært dansk. De hevdet at man aldri kjenner ekte lykke som tysker. Jeg uttrykte en smule skepsis til det de sa, selv om Danmark ligger milesvis over Tyskland på ulike lykkeindekser.
Små gamle rare hus langs veien
Glücksburg slott
Jeg tok en liten omvei fra sykkelruten for å få med meg Glücksburg slott - stedet den norske, danske og greske kongefamilen kommer fra. Da området var dansk var det en periode hovedsetet for det danske kongehuset. Det bor fortsatt en dansktalende minoritet i byen.
Glücksburg slott speiler seg
Kveld langs Flensburgfjorden
Da jeg ankom Flensburg kl 20.50 flyttet jeg straks inn på Hotel Alte Post. Etter en dusj ble det tid til en liten tur rundt i sentrum før jeg gikk tilbake til hotellet og sloknet.
Etter å ha spist frokost syklet jeg ut av Flensburg og mot Danmark. Det var stille i byen og harer hoppet rundt i boligområdene. Jeg hadde tydeligvis ikke våknet helt ennå og surret litt med navigeringen, men nådde grensen til slutt i det regnet kom.
En av 12 millioner harer jeg så underveis
Det første som møter en i Danmark er denne sjappa
I Danmark kommer man rett inn i den søvnige grensebyen Padborg. Jeg bestemte meg for å se etter tegn på at folk var mer lykkelige i Danmark enn i Tyskland. Som halvt dansk er jeg kanskje litt inhabil til å vurdere det, men det får gå. Det første som møtte meg var en sex-sjappe av samme karakter som de som lå ved Svinesund i gamle dager. Jeg hadde en følelse av at lykkenivået ikke var spesielt høyt blant de som var kunder i butikken.
Hærvejen går rett gjennom Frøslev lejr som ble bygget under 2. verdenskrig.
Vakttårn i Frøslev
Noen kilometer etter grensen går Hærvejen gjennom Frøslev fangeleir fra 1944. Her satt flere tusen dansker innsperret av det tyske sikkerhetspolitiet. Rundt 1.600 ble sendt videre til tyske konsentrasjonleire. Etter krigen overnattet mange norske fanger, som ble hentet av Hvite busser i konsentrasjonsleirene i Tyskland og Polen, i leiren på veien hjem til Norge. Med den til dels umenneskelige fangebehandlingen russerne utsetter ukrainerne for litt lenger syd i Europa, ble det ekstra uhyggelig å sykle gjennom leiren.
Første strekning på gress og jordvei. Det skulle vise seg å bli stadig flere.
I tillegg til at jeg fikk boken Hærvejen av moster Anna for over 40 år siden ga min nå avdøde far fra Herning på Jylland meg nesten en master i dansk historie. I tillegg til lange leksjoner inkluderte det felt-befaringer til nær sagt et hvert historisk sted i Danmark inklusive mange av stedene langs Hærvejen.
Fars tilnærming til nye land og steder var at man alltid måtte sette seg inn i landets/stedets historie, geografi og klimatiske forutsetninger for å skjønne hvorfor menneskene hadde blitt som de var og agerte som de gjorde. Denne tilnærmingen smittet umerkelig over på meg sammen med nesten-masteren og er ett av de sporene etter far som lever videre.
Steinro over Gejl Å fra 1818
Solen skinner og alt er bra
Venting på Toget i Kliplev. Kliplev betyr Klippis arvegods
På den bermøte Povls bro over Bjerndrup Mølleå. Broen har fått navnet fra Hærvei-kroen Povls
Bjerndru Mølleå er ikke store greier
Vakkert dansk kulturlandskap og en byge som bygger seg opp
Grussykling er herlig, men det er ikke alltid like herlig i Danmark. Kombinasjonen av store gruskorn og lange strekk med grov overflate gjorde det mye tyngre enn en standard norsk grusvei. Man venner seg selvsagt til det, men det fører til at man ruller mye saktere enn på en grusvei med glattere overflate.
Så blank asfalt at vannet blir liggende som en hinne på toppen. Vakkert og sølete.
Merkingen av Hærvejen er eksemplarisk
På turen møtte jeg jevnlig syklende kameler. Syklister som hadde tatt med seg nesten alt de eier og som hadde sidevesker foran og bak, styreveske og bagasjebrettsveske. Jeg har alltid lurt på hvorfor noen ønsker å utsette seg for noe så vondt som å sykle med en veldig tungt lastet sykkel.Jeg gjorde det denne gangen også der jeg suste forbi sykkelens vogntog med jevne mellomrom.
Alle jeg møtte underveis var enten folk som syklet alene med overvekt av menn, eller kvinne-mann par. Jeg møtte aldri to eller flere menn eller kvinner som syklet sammen.
Man passerer jevnlig gravhauger langs ruten
Krat
Jylland utgjør rundt 2/3 av Danmarks landareal og eikeratt og skogløst udyrket område (hede) var det som dominerte før menneskene endret landskapet. Store delen av turen går gjennom oppdyrket kulturlandskap der man stedvis støter på korte partier med hede og krat. Eikekrat er en betegnelse på en lav, krokete og "mishandlet" form for naturlig ikke-plantet eikeskog.
Eikekratt er ofte besunget i litterantur og poesi. Det mest berømte, og min eikekratt-favoritt, er fra sonettkransen Sommerfugldalen av Inger Christensen.
Jeg spejler mig i frost- og løvfaldsmåler.
en aften i novembers egekrat,
de reflekterer månelysets stråler,
og leger solskin i den mørke nat.
Flotte jord- og sandpartier
Jels
Det er rikelig med Ukrainas nasjonalblomst i Danmark
Monumentet "Modersmålet" i Skibelund var en politisk provokasjon da det ble satt opp i 1903
I tillegg til hele Slesvig tapte Danmark deler av Holstein til Preussen (som senere ble Tyskland) etter nederlaget ved Dybbøl skanse. Den nye grensen gikk ved Kongeåen langt inne i dagens Danmark som også er den nordligste grensen til Slesvik. Dette er nesten så langt nord som Lillebeltbroen mellom Jylland og Fyn går. Området er pepret med monumenter, både fra den perioden grensen gikk der, også for å feire at deler av områdene ble gjenforent med Danmark etter en folkeavstemning i 1920.
Monumenter ved Skibelund like ovenfor Kongeåen
En av flere runesteiner langs veien
Engelsholm slott, i dag folkehøyskole
Mest sannsynlig dronning Thyras gravhaug
Kristusfiguren på den store Jellingsteinen
Som ledd i faren mins arbeid med å gi meg en master i dansk historien har det blitt mange turer til Jelling og Jellingsteinene. Den store Jellingsteinen er reist av vikingkongen Harald Blåtann (ja det er han som har gitt navn til teknologien) til minne om sine foreldre Thyra og Gorm.
På steinen står noe som både jeg og alle danske historikere kan utenat: "Harald konge bød gøre disse kumler etter Gorm sin fader og efter Thyra sin moder - den Harald som vandt sig Danmark al og Norge og gjorde danerne kristne":
Ved Jellingsteien finner man også Danmarks to største gravhauger. Det er antatt at Harald Blåtanns mor, dronning Thyra ligger i den sørlige, og hans far, kong Gorm den gamle, i den nordlige.
Gorm regnes ofte som den første kongen i den danske kongerekken, selv om han neppe regjerte over hele Danmark. Det var hans sønn Harald Blåtann den første som gjorde. Han var også konge over deler av Norge inklusive Viken.
På barndommens sommerferier kjørte vi ofte på denne veien ved Nørre Snede. Nå er den sykkelvei
Den som skal sykle i Danmark og tror det er helt flatt kan få seg en overraskelse. Det sydlige Danmark er relativt flatt, men deretter kommer man inn i et bølgete område med stadige bakker.
Det er aldri noen lange klatringer, men det er strekninger der det går ganske bratt opp og ned hele tiden. Begge dagene i Danmark hadde over 2.000 meter med klatring.
Jeg har nå ankommet den mest kuperte delen av Danmark. Det går opp og ned hele tiden
Etter noen kraftige regnskyll på formiddagen ble det nydelig vær og medvind på ettermiddagen
Tilrettelegging for sykling i verdensklasse
Jeg kom frem til Viborg kl 22. Det ble mørkt de siste kilometerne inn til byen og bli-sett-lyktene kom på. I sentrum var det lørdagskveld, konsert i gaten og full fest med fulle mennesker som virret på kryss og tvers.
Jeg ble i godt humør av all gleden i gatene og trillet ned til Golf Hotel Viborg ved Søndersø der jeg skulle bo for natten selv om det er helt usannsynlig at jeg noensinne skal begynne med golf. Som middag kjøpte jeg med meg en bitteliten potetgullpose og Snickers i resepsjonen før jeg gikk på rommet, dusjet og sovnet.
Dag 3 tok jeg det litt rolig i starten, da båten til Oslo ikke gikk før kl 23.55 og jeg skulle ikke sykle mer enn 202 kilometer. Etter en solid frokost på hotellet fikk jeg meg en langvarig jobb med å fjerne en liten stift i dekket som hadde stukket hull på slangen. Etter jeg til slutt klarte å fjerne den og skiftet slange kom jeg meg av gårde. Det var gråvær og motvind og litt tungt å få maskineriet i gang til tross for flere kopper kaffe.
Hotellet i Viborg
På vei ut av Viborg
Vakkert i Viborg
De første to-tre timene skravlet jeg med flere danske landeveisyklister som var ute på søndagstur. Alle synes det var morsomt at jeg syklet hele Hærvejen på to dager.
Den morsomme delen av Hærvejen begynner
En klassisk dansk saue-haug
Fyrkat Engsjø forsøker å sluke veien
Thostrup Hovgaard
Sykkelen slapper av mens jeg er på besøk i Spar i Hobro
Syklisters drømmeverden
For en som har vært helårssyklist i Oslo i 30 år er det å sykle i Danmark og Tyskland en spesiell opplevelse. Syklisters sikkerhet og øvrige behov er tatt på alvor. Ikke bare er det stor grad av separate sykkelveier, men som syklist har man ofte forkjørsrett når en sykkelvei krysser en annen vei.
De fleste løsningene laget av noen som har kompetanse på tilrettelegging for sykling. Skiltingen er god, man ledes ikke ned i farlige og trange underganger støtt, det opplyses tydelig når man har vikeplikt og er det slitt eller skadet asfalt i sykkelfeltet er dette tydelig markert osv.
Kulturlandskap på Jylland
Dansker er, i motsetning til nordmenn, verken redde for ulv, skjeggkre eller vindmøller. Dette har ført til at Danmark er pepret med rundt 4.500 vindmøller til lands og til vanns som leverer rundt halvparten av strømmene som brukes i landet.
Kyr + vindmøller = Danmark
Glistuphus i Vebbestrup, navngitt av en fan av Danmarks svar på Carl I Hagen;: Mogens Glistrup
Rold Skov
Rebild bakker - en av Danmarks største turistattraksjoner
Rebild bakker er bevart hedelandskap. Dansk-Amerikansk venneforeningen kjøpte området i 1910 og skjenket det til den danske staten med en klausul om at at de skulle kunne feire 4th of July og andre amerikanske festdager der. Det forsetter den dag i dag.
Rebild bakker er nasjonalpark og sauer brukes som arbeidskraft for å hindre trærne i å fortrenge lyngen. Det heter ikke bakker uten grunn. En lang bratt nedoverbakken var starten på området. Deretter gikk Hærvejen videre på grus og jordstier der alle høydemeterne som var gitt bort skulle hentes inn igjen. Ett parti var så bratt og løst at jeg måtte av sykkelen.
Rebild bakker
Et paradoks at det er så liten opprinnelig natur tilbake at det blir en turistattraksjon
Herlig bading for sykkelen
Mye vakkert landskap
15 cm smal Hærvej
Vakker skog
Idyllisk parti
Mellom Støvring og Skindbjerg satt flåtten og ventet på Hærvej-syklister
Nordjyske Motorvej krysses på vei inn mot Aalborg
Aalborg der jeg inntok en lekker hamburgerlunsj på Burger King i det grå bygget
Skiltene som viser vei dukker opp overalt
Enkelte steder møtte jeg morsomme kyr som stirret på meg
Et parti med herlig klinete jord etter regnet
En grundig flåttsjekk er fornuftig, da beina får kontakt med mye grønt underveis
Kort etter Aalborg bar det inn i Hammer Bakker på grus og stier. Selv om stiene var lett-syklede er området morsomt selv for en hardbarka terrengsyklist. I tillegg går det i likhet med alle steder i Danmark som heter bakker mye opp og ned.
Selv om Hærvejen er godt skiltet, hadde jeg stor glede av gps-sporet fra den utmerkede nettsiden til Hærvejen. I tillegg brukte jeg Hærvej-appen, som hadde et bra kart i tillegg til mye relevant informasjon.
I de tilfellene skilt, app og gps-spor ikke var enige i om jeg skulle til høyre eller venstre lot jeg ofte flertallet bestemme. Var det to mot en ga det svaret.
Jord-Hærvej i Hammer Bakker
Bratt sti på Jyske Ås
De lengst terrengpartiene på Hærvejen finner man etter at veien forlater sivilisasjonen ved Dronninglund og entrer Jyske Ås. Åsen er et høydedrag som ble dannet av stein, grus, sand og leire en stor russisk isbre dyttet over til Danmark fra bunnen av Kattegatt og Skåne i Sverige. Breen stoppet og la igjen en kupert åsformasjon på rundt 40 kilometer. Det høyeste punktet i Nord-Jylland, Knøsen på 136 meter, er en av flere "høye" topper i Jyske Ås.
Hærvejen beveger seg opp og ned i terrenget langs Jyske Ås på stier og grove grusveier. Flere motbakker var så bratte og løse og fulle av rundslipte steiner, grus, flintsteiner og sand at jeg måtte av og dytte med grusraceren. En terrengsykkel med bredere dekk ville vært bedre i noen av disse bratte motbakkene.
Bratt bakke med løs grus var mer en jeg klarte å takle med grusraceren
Gamle militæranlegg langs stien på Jyske ås
Da jeg hadde kommet meg gjennom Jyske Ås ble himmelen mørkere og mørkere og tegnene på at Hans var på vei ble stadig tydeligere i horisonten.
I følge værmeldingen skulle det regne kraftig de neste dagene og et døgn etter båten gikk hjem til Oslo skulle et være opp til 32 sekundmeter i kastene i den nordlige delen av Jylland.
Kulturlandskap ved Hørbylund herregård
Planen min var å komme frem til Fredrikshavn senest kl 22 slik at jeg hadde tid til å spise litt før jeg skulle møte opp på kaien ved 23-tiden. Timingen ble perfekt. Det begynte først å småregne da jeg hadde 5 km igjen til Fredrikshavn sentrum.
Blid mann i mål i Fredrikshavn
Kort tid etter at jeg ankom sentrum kl 21.30 åpnet himmelens sluser seg og jeg flyktet inn på Milan Pizza der jeg feiret finalen på en strålende sykkeltur med å spise en hel stor sterk pizza og drikke en øl før jeg trillet ned til båten.
Sykkelen min ligger i kø rett bak motorsykkelen i rad 31 mens jeg gjemmer meg for regnet.
Båten ankommer Fredrikshavn
Dårlig bilde av en hare som hoppet rundt på fergekaien i Fredrikshavn
Jeg har tatt posisjon aller forrest for å være den første ut av båten.
Tilbake i Oslo sørget jeg for å være først ute av båten og trillet noe få hundre meter til jobb. En topp helgetur var over.
