Rjukan-vuggen = Rjukan - Gaustatoppen via eggen - Rjukan - Solspeilet - Rjukan

Det er mange veier som leder til Gaustatoppen. De fleste begynner på Stavsro og når aldri Gaustatoppen, men stanser ved Gaustatoppen turisthytte som ligger på veien til toppen. Turen er rundt 4,5 kilometer og en favoritt blant barnefamilier og innbitte folk som trener til Norseman.

Det finnes flere alternative ruter. Jeg bestemte meg for å prøve ruten fra Rjukan via eggen på Gaustatoppen for deretter å returnere til Rjukan og fortsette opp til Solspeilet på den andre siden av dalen. På denne måten ville jeg få sjansen til å oppleve fine bakker på begge sider av Rjukan.

Gaustatoppen soler seg i Solspeilet 

Først til Gaustatoppen - deretter til Solspeilet = mange fine høydemeter 

Fra Rjukan steg jeg bratt oppover på sti i Såemslian. Denne bakken hadde jeg ikke vært i siden Xreid Hardangervidda i 2014. Dengang hadde jeg løpt fra Dyranut og over Hardangervidda og ned til Rjukan før jeg startet og hadde mildt sagt sure bein da jeg startet oppstigningen tidlig om morgenen mens fulle folk fortsatt surret rundt i Rjukan sentrum.

Det går også et løp opp til Gaustatoppen turisthytte med det selsomme navnet Viking Challenge langs stien. Jeg ser for meg møtet i navnekomitéen der navnet ble bestemt:
-Skal vi kalle løpet Gaustatoppen opp?
-Nei det kan vi ikke. Det går jo ikke helt opp til toppen
-Skal vi kalle det Gaustatoppen nesten opp da?
-Nei det funker i hvert fall ikke! Ingen vil delta i løpet da. 
-Vi kaller det Viking Challenge. Da slipper vi kobling til løping og stedet løpet går
-Glimrende idé 

Det går kort tid før utsikten ned mot Rjukan blir bra 

På toppen av Såemslian forlot jeg løypa til Xreid og Viking Challenge rett før Melandstjønn og fortsatte østover på gamle merkede kjerreveien i retning Svineroe. Rjukan ligger på snaue 300 meter over havet og jeg hadde nådd 950 meter. Kun noen få bakker og drøye 900 høydemeter igjen til Gaustatoppen på 1883 meter.

Den nedlagte plassen Lislestaul. Langs Haddelandsveien på andre siden av dalen finnes en plass med samme navn

Små regnbygger virrer rundt mens Gaustatoppen ser innbydende ut 

Ekte steinrøys

Jeg forlot stien på ca 1240 meter drøye 100 meter etter at den hadde tatt sin andre sløyfe vestover og siktet meg inn mot eggen. Det var verken sti eller merking men lett å stake ut en fornuftig kurs såfremt det er sikt. Frem til ca 1400 meter var det stort sett myk vegetasjon på bakken som gjorde det lett å gå selv om det gikk bratt oppover. Deretter begynte steinrøysa med innslag av litt enkel klyving opp store steinblokker her og der.

Bakover der jeg kom fra

Utsikten blir flottere og flottere og det blir stadig lengre å trille ned 

Nordvestryggen på Gaustatoppen er bred og stort sett grei å bevege seg langs. En liten regnbyge gjorde det litt glatt enkelte steder, selv om det var godt feste på de fleste steinene selv om de var våte.

På 1730 meter dukket det opp en hammer 

På 1730 meter dukket det opp en hammer. Jeg valgte å forsøke å forsere den på venstre side. Jeg beveget meg tett på fjellveggen. Utsikten var formidabel og det var langt ned.

På et punkt under forseringen av hammeren var det knapt noe å stå på og alt om holdt meg oppe var to tommelgrep i ørsmå sprekker i fjellet. Jeg turte ikke være for tett på fjellveggen av frykt for at skoene skulle miste det lille festet de hadde. De neste halvannen meterne var det verken noe å stå på eller holde i, men halvannen meter lengre borte var det et utspring hendene kunne få tak i hvis jeg hoppet sideveis langs stupet. Jeg tok sats og hoppet og fikk tak i utspringet med venstre arm og hang og dinglet i noen sekunder før jeg trakk meg opp ved hjelp av begge hendene. Deretter dro jeg kroppen inn på en liten hylle før jeg klatret videre oppover en eksponert vertikal vegg.

Tull til side. Hammeren var grei å forsere med litt enkel klyving på venstre side. Kvelden før turen så vi filmen "Free Solo" om Alex Honnold friklatring av den loddrette klippen El Capitan i Yosemite National Park i California. Hammeren er langt enklere å forsere enn "The Boulder Problem" på "Freerider route" som man stifter nært bekjentskap med i filmen.

Hammeren er forsert og små regnbyger slipper litt vann her og der 

På nordvestryggen er det lett å se hvordan Gaustatoppen langsomt smuldrer opp 

Det er flott å få med seg eggen i hele sin lengde - tårnet ved turisthytten er synlig bak Gaustatoppen

Utsikt bakover. Små nedoverbakker etter små-topper lags eggen 

Utsikt over hele traversen fra Gaustatoppen (1883)

Sol og regnbyger om hverandre

Jeg nådde toppen 2 timer og 55 minutter etter at jeg forlot Rjukan sentrum. Etter at jeg hadde tatt noen bilder dukket det opp en hyggelig mann fra Rogaland som jeg skravlet litt med. Han var den første jeg traff siden jeg forlot Rjukan.

Jeg fortsatte langs eggen i retning av turisthytten. På dette strekket er eggen snill og bred, men mange av steinene er glatte etter å ha blitt slipt ned av alle turgåerne. En dame hadde satt seg ned på en stein og så litt blek ut. Hun fortalte at hun var usikker på om hun ville komme frem til toppen, da hun hadde høydeskrekk. Hvis hun ikke klarte det denne gangen ville hun aldri komme dit. Jeg fortalte henne at hun kom til å klare det, og at hun burde unngå å se ned på sidene.

Blid mann har nådd toppen etter 2.55 og møter første menneske siden Rjukan 

Eggen fortsetter fortsetter helt bort til tårnet

Mange mennesker ved tårnet ovenfor turisthytten

Vakker utsikt mot Aslakstaulvatn, Skriustaulvatn, Myklestaulvatnet, Fjelltjønn, Heddevatn, Skinanvatnet og Bonsvatn

Jeg stoppet for en vaffel og brus på turisthytten før jeg fortsatte sørover. Planen var å returnere til Rjukan i motsatt retning av stien jeg kom på under Xreid i 2014 og som Viking Challenge bruker i dag.

Da jeg syklet 35 mil for å løpe opp på Gaustatoppen for å få med meg soloppgang var jeg nesten alene på stien. Nå var det fullt av turgåere av mange nasjonaliteter og  barnefamilier var dominerende. Jeg hadde en mistanke om at mange foreldre lurte barna sine til å tro at de hadde vært på Gaustatoppen når de bare hadde gått til turisthytten. Det er sikkert en god idé og barna får neppe traumer når de blir større og skjønner at de lurt av foreldrene sine.

Mye trafikk på stien fra Stavsro 

Flott turvær og glimrende merking av DNT på stien gjennom steinrøysa i retning av Rjukan

Så snart jeg forlot hovedstien og fortsatt i retning av Rjukan ble det slutt på den store trafikken. Jeg tok det rolig nedover det bratte partiet i retning Selstali. Det er løst og lett å sende en steinblokk avgårde hvis man sklir. Under Xreid i 2014 klarte vi å sende en 50 kg steinblokk nedover skråningen og jeg ville nødig gjenta dette i tilfelle det gikk noen under meg.

Tåke og rufsete forhold på den sammen stien under Xreid i 2014 Foto: Kai-Otto Melau

Utsikt til Skiustaul og Skriustaulvatn 

En flokk med sauer følger nøye med på mine bevegelser

En rype prøver å jage meg 

Da jeg kom ned under tregrensen kom en rype flygende og landet under en meter fra meg. Den løp rundt meg og flakset med vingene og ville tydeligvis ha meg bort så fort som mulig. Jeg fortsatte fort videre for å ikke forstyrre den og var imponert over hvor tøff en liten rype kan være i møtet med nærmere 100 kg mann.

Gaustatoppen sett fra siden 

Da jeg rundet kanten og begynte på den siste nedstigningen mot Rjukan kom det en kraftig regnbyge. Det ble overraskende glatt på steinene og jeg tok det rolig i alle steinete partier. En fin regnbue viste seg nede i dalen.

Jeg passert tre turgåere som gikk forsiktig nedover siden det var glatt. Jeg snakket også med et par på vei opp. De så varme og slitne ut og spurte om det var mye igjen av bakken. Jeg var nødt til å fortelle dem at det fortsatt var 350 meter med stigning til platået ved Selstali. De smilte matt og fortsatte svettende oppover.

Regnbue over Rjukan 

Stien kommer ned rett ved Rema 1000 og jeg tok turen innom og kjøpte is, brus og litt mat før jeg fortsatte gjennom sentrum frem til starten på Haddelandsveien. Beina begynte å bli slitne, og jeg var usikker på om det gledet seg til flere hundre meter med stigning.

Haddelandsveien begynner i Skriugata og kan følges helt til Gvepseborg 

Blankskurt fjell men ikke noe vann i Tjønnstadbergfossen over Haddelandsveien 

Rjukan har ikke sol mellom oktober om mars, og Solspeilet sørger for sollys på Rjukan Torg i de mørke månedene. Solspeilet ble ferdig i 2013, selv om idéen skriver seg helt tilbake til 1913. I mellomtiden fikk innbyggerne i Rjukan Krossobanen slik at den kunne komme seg opp dit det var sollys i de mørke månedene.

Gaustatoppen fra Haddelandsveien

Solspeilet som skal gi sollys i Rjukan 

Fri sikt fra solspeilet til torget i Rjukan 

Gaustatoppen Rjukan

Jeg tok en liten pause ved Solspeilet før jeg fortsatte ned til Rjukan der jeg robbet den lokale bensinstasjonen for mat.  Jeg spiste sakte på en benk utenfor bensinstasjonen mens jeg lyttet på noen motorsyklister som reparerte motoren og støtten til en av motorsyklene sine. Jeg var enig med meg selv om at det hadde vært en fin tur og beina mine var enige om at det skulle bli godt med hvile.

Blid og sliten etter dagens siste oppoverbakker

Solspeilene

Gaustatoppen speiler seg 

På vei ned igjen til Rjukan 

Rjukan-vuggen er en flott tur som kan anbefales alle som liker fjell og bakker. Hvis man har høydeskrekk bør man imidlertid velge en annen tur, da nordvesteggen på Gaustatoppen kan bli litt ubehagelig.

Her er kart og gps-spor over ruten.

Bislett 24-timers - det dreier seg kun om hodet

Som speaker i 23 timer har jeg på ny fått bekreftet en teori. Lange ultraløp dreier seg 90% om hode og 10% om fysikk. Tidlig i løpet forsøkte jeg å gjette på hvem som kom til å holde ut lenge. Det samme gjør jeg i andre lange ultraløp. Det slår sjeldent feil.

Blid speaker spiller Främling til ære for at Torunn Brandt har passert 100 miles (foto: Svein-Erik Bakke)

De som har de aller sterkeste fysiske forutsetningene til å komme i toppen gir seg sjelden med mindre de har en dårlig dag. I motsatt fall hadde de aldri vært i toppen.

Blant resten av løperne er det ikke innlysende for uinnvidde hvordan det kommer til å gå. At en oldemor på 76 år skal ha mer enn halvparten av de 133 startende bak seg på resultatlisten når 24 timer har gått er ikke lett å skjønne hvis man ikke forstår at sporten dreier seg om hodet. I motsatt fall ville man lett gjettet at menn i 20-, 30-, og 40-årene ville gjøre det mye bedre enn oldemoren. Slik er det ikke. Veldig mange av dem fikk grundig grisebank av henne.

Det var bra samarbeid mellom "High-five-ansvarlig" og speaker

De fleste som kaster inn håndkleet før 24 timer har gått gjør det på grunn av fysiske skader - tror de. Så lenge de tror at de måtte legge inn årene fordi kneet var vondt, eller blemmene for store eller på grunn av kvalme har de ingen mulighet til å lykkes i lange ultraløp. De vil mislykkes gang på gang, og gradvis få svekket selvtilliten og troen på seg selv.

Det er ikke rart at man blir forledet til å tro at man hadde så vondt i kneet at man måtte gi seg. Når man blir sliten jobber hjernen på høygir med å finne unnskyldninger for å gi seg. Kneet kjennes plutselig så vondt at man tror man "må" gi seg for å hindre en langvarig skade. Det er selvsagt underbevisstheten som spiller en et puss og produserer akkurat det man trenger, nemlig en unnskyldning for å pyse ut som holder vann.

Verdens sett fra speakerens arbeidsplass

Det er ikke bare en unnskyldning overfor andre, men også overfor seg selv. De fleste som gir seg på grunn av skader tror selv at de har fått skader. De lyver derfor ikke. Det er jo vondt. På lange ultraløp har man alltid vondt. Hvis det ikke er vondt overalt er det mest sannsynlig noe alvorlig galt, og man bør bryte av hensyn til helsa.

Hvis man fokuserer på et kne, et lår eller en fot vil det alltid gjøre vondt dersom alt er i orden med kroppen. Det er en del av gamet, og sjeldent farlig. Før man skjønner at man driver med selvbedrag dersom man gir seg på grunn av smerter og opplevde skader har man selvsagt ingen mulighet til å komme ut av den onde nedturspiralen.

De som besøker Bislett 24-timers for første gang blir ofte overrasket over hvor stort mangfold det er blant løperne. Det er fordi de fleste er vant til å se korte løp, der kroppene til løperne til forveksling er like hverandre. Maratonløpere er ofte spede og små og ser ut som om de aldri ble så gamle at de fikk voksenkropper. Sprintere har definerte muskler og ser ikke ut som om de fortsatt har gutte- og jentekropper. Siden hodet er det avgjørende i lange ultraløp er kroppsfasong av mindre betydning og mangfoldet blir tilsvarende større.

Ny og forbedret resultatservice med 4 x skjerm

For å lykkes med å fullføre et langt ultraløp må man enten være utstyrt med et sterkt hode eller trene opp et svakt hodet. Det siste er imidlertid ikke mulig dersom man ikke skjønner at det er hodet det dreier seg om.

Den som bryter lange løp gang på gang som følge av kroppslige problemer, og virkelig tror de er kroppslige har jo ingen grunn til å jobbe med hodet. Det er derfor en forutsetning at man erkjenner at det egentlige problemet er hodet. I motsatt fall vil man aldri ha en millimeters sjanse for å lykkes.

Den dagen man erkjenner at hodet lurer en, er det en overkommelig oppgave å gjøre noe med det. Det er like lett å trene opp hodet som resten av kroppen. Sist jeg løp et langt løp, Grindstone 100 Miles, var jeg i tidenes mest elendig form etter å kun ha hatt en seks ukers opptreningsperiode etter 11 måneder fravær fra løpingen. Jeg visste at natt to i løpet kom til å bli kritisk og at det var her hodet ville jobbe intenst på å få meg til å gi meg i kombinasjon med å tilby hallusinasjoner. Jeg var derfor bevisst på at jeg måtte stå i mot hodets onde hensikter denne natten og brukte litt energi på å forberede meg på det som ville komme. Jeg lykkes med planen og lot ikke hodet diktere meg. I tillegg fokuserte jeg på hvorfor jeg ønsket å fullføre som jeg oppsummerte slik:

1. Grindstone 100 ville bli mitt 100-miles løp nr 10
2. Løpet er siste sjanse til å kvalifisere seg seg til Western States 100 Miles
3. Løpet er kvalifiseringsløp til Hardrock 100
4. Fullføring ville føre til at jeg ble HundreMilesKongen®
5. Blemmer er egentlig bare koselig

High-five-ansvarlig og hennes team vekker halvsovende løpere kl 04.45. 

De fleste som bryter på grunn av opplevde kroppslige plager til neppe erkjenne at det egentlig var hodet som spilte dem et puss. For noen vil det likevel være et håp. Neste gang de stiller opp i Bislett 24 har de forberedt seg på at hodet kommer til å fortelle dem at de bør gi seg for ikke å gjøre en skade stor. De vil vil være blant de som står løpet ut og legger ut lykkelige innlegg på sosiale medier i adrenalin- og lykkerus. De som ikke skjønte poenget har humpet nedtrykt hjem for mange timer siden. De første må vi heie på og de siste må vi gi omsorg til.

Bislett 24 - Livet for en speaker og DJ

Bislett 24 er et spesielt løp med spesielle deltakere. Løp man kortere enn 138,5 kilometer, ble man slått av en oldemor. Løp man kortere enn 122,5 kilometer ble man i tillegg slått av en klovn.

Bislett 24 er antakelige også et av de livligste og mest hendelsesrike ultraløpene som finnes. På den ene siden er det NM i 24-timers løp, mens det på den andre siden er en årsfest for ultraløping med festdeltakere fra 12 nasjoner.

Jeg hadde gleden av å være speaker fra 9.30. lørdag morgen til søndag kl 9, da Stig Andy Kvalheim tok seg av å tilføre deltakere maksimalt med glede og energi den siste timen.

Ett døgn som speaker er en takknemlig oppgave. Med ultraløpere på banen og som frivillige er det samlet en sjeldent stor gjeng med energirike mennesker på samme sted som bidrar til god stemning. Løpet var det 11 i rekken, men Romerike Ultraløperklubb stod som arrangører for første gang etter at Sharon Broadwell og Geir Frykholm har arrangert løpet i en årrekke.

Dansende gjeng fra Romerike Ultraløperklubb står for startnummerutdeling

Livet som speaker dreier seg om kommunikasjon med deltakere, supportere, publikummere og de som følger med på livestream-sendingen. Det dreier seg også om mange innspill og kommentarer. Jeg fikk 700-800 e-poster med hilsener til løpere i løpet av de timene løpet varte. I tillegg fikk jeg minst like mange innspill og kommentarer fra de som var tilstede på Bislett.

All musikken jeg spilte med unntak av en P3 sviske-liste og noen sanger fra en Norge topp 50 liste finnes på spillelisten "Bislett 24h - Sad and Depressing Songs".

Her kommer et lite knippe av den innspillene jeg fikk som speaker i løpet av et døgn på Bislett:

Jeg vil høre "Strongest" med Ina Wroldsen nå!

Kan du spille julesanger?

Spill "Come On" med The Hives!

Kan du spille litt høyere?

Du må snart spille litt norsk punk!

Kan du spille noe ordinær musikk også?

Goldenboy, spill Goldenboy!

Det er alt for mye rolig musikk!

Det er alt for høyt!

Nå er det på tide med noe De Press, gjerne "Lars Hertevig"

Du må øke volumet, vi hører nesten ingenting!

Det är inte sant att vi älskar Främling i Sverige!

Det et utrolig varmt her. Dere må få ned temperaturen!

Vi må ha mer musikk med fart i!

Du har rett i at veldig mange ultraløpere er skilte

To Daddy,
You are my motivation
My inspiration
My daddy and my Hero
I love you to bits
Just like Sprite Zero
You're the best runner I know
So let it show!!

Vær så snill å skru ned volumet!

I will quit the race if you don't play some Austrian music soon

Nå må du spille "Suspicious Mind" med Elvis

Kan du øke volumet?

Speakeren i arbeid, Foto: Marit E. Elvesæter Imset

Folk klager over at lyden er for høy!

Rammstein!

Det stemmer ikke at alle utraløpere blir skilt - jeg og kona har vært gift i 40 år og en annen løper har vært gift i 38 år

Can you play louder please!

Jeg ga meg før jeg ble skadet, tror du det var lurt?

Nå må vi få høre "Her kommer vinteren" med Jokke

Kan du hjelpe meg med å bestille en taxi til hotellet?

Spill "Her kommer vinteren" med Jokke nå. Jeg trenger den!

Jeg vil høre "Skaka Rumpa"!

Oioi, Today med Smashing, så fantastisk!!

Jeg skjønner ikke at du tør å si så mye som ikke er sant!

Play Ramones!

Kan du ikke snart spille topp 40 listen?

Goldenboy!

Vi vil høre en dansk protest sang fra 70'erne!

De som er support fryser, kan dere få det varmere!

Det er første gang det har blitt spilt bra musikk på Bislett 24-timers

Kan du spille lavere ?

Jeg vil høre "Främling" med Carola!

Nå trenger hun å høre "I Will Always Love You" med Whitney Huston selv om det er 4 timer igjen

Spill "E du nord" med Kari Bremnes

Spill raskere musikk - jeg blir gal av alle balladene!

Du må si i fra at folk må slippe raskere løpere frem

Arbeidsplassen min i ett døgn. En PC med løpenes passeringer, en med musikk og en med resultatlister

To Daddy, we're watching and you're doing great! You're our hero!! We'll dream of you tonight. Love you lots like jelly tots from your girls!

Jeg hadde håpet at du var ledig på markedet. Jeg tror vi hadde hatt det utrolig gøy sammen.

Når begynner du å spille Kaizers Orchestra?

Jeg ga meg fordi jeg har lyst å kunne løpe igjen, men det er ikke så morsomt å ha blitt slått av en klovn

Jeg skal ikke legge meg bort i hvordan du gjør speakerjobben men jeg ville foreslå at du sluttet med å.......

Can you play Gogol Bordello?

Vi trenger noe deprimerende - spill Joy Division!

Kan du spille litt høyere ?

Quando il gico dura di fa duro iniziano a correre!!!! Vai Antonio Ormai e'finita

Spela "Det gör ont" med Lena Philipson

Du er den beste speakeren jeg noen gang har hørt

Jeg trenger "Kickstart my Heart" med Mötley Crüe"

Når kommer det noe normal musikk? Alt hittil har vært sært!

Jeg vil gjerne høre noe "Depeche Mode"

På Fagerborg jobber en frøken,
Som elsker å løpe fra Løken,
Det går så det griner med vilje av stål,
Therese gir gass fra start til må,
Er du i tvil? Falk er best, slutt og gnål!

Nå er det på tide med noe Sonic Youth!

Kan dere spille en tyrkisk sang hadde det vært supert, f eks Tarkan med sangen "Simarik"

Kan du ikke bare spille "Top 40"?

Nu måste vi höra "Breaking the Law" med Judas Priest

Kan noen melde Magnus inn i Romerike Ultraløperklubb?

Dritbra musikk!

Har du tenkt å spille så høyt hele tiden?

Noen begynner å bli ganske irriterte på de som går tre i bredden

Kan du spille Bergenssangen Nystemten?

Det er utrolig kult at du spiller musikk fra Twins Peak her - dette er jo skikkelig Twin Peaks!

Kan du spille Phil Collins og gi en hilsen til mannen min og si at jeg elsker ham?

Dette er det kuleste idrettsarrangementet jeg har vært på!

Det føles ikke helt bra å ha blitt slått av en klovn og en oldemor i et ultraløp

Kan du spille "Four Brothers" med Woody Herman & His Orchestra?

Det er en som løper rundt på banen med en basketball

Neste år må dere kjøpe mykere dopapir. Det er ikke særlig bra når man har slitt med magen i 14 timer!

Er du profesjonell speaker?

Jeg vil høre noe med Jokke - forresten er du også single!

Kan du dempe volumet litt?

Yes, it's true that I have runned 2626 marathons

Hej hej. Vad sägs om lite musik med lite mer fart i?

Det er noen som har spydd i trappen. Vet du om det er en løper?

Can you please play "Kocham Cie, Kochanie Moje" by Maanam" to honour my dead wife?

Bjørn Tore Kronen Taranger og Therese Falk sikret seg NM-gull  Foto; Kondis?

Goldenboy, spill Goldenboy!

Snart litt vanlig musikk, please

Vi vil höra Göta Kanal med Cool Candys

Play some Zorba for us that has finished Spartathlon!

Det er en drita mann med rosa jakke som løper rundt på banen

Seriøst, må du spille Zorba bare for å irritere oss?

Spill Kjøtt eller gammel Raga!

Du er jo egentlig hyggelig!

Kan du spille "Purple Haze" med Jimi Hendrix?

You have to play "The Lady Came From Baltimore" by Joan Baez

Spill "Splitter Pine"!

Mannen min er bortreist den første helgen i XX. Du kunne ikke tenke deg å holde meg med selskap? Jeg garanterer at du ikke vil angre!

"The Lonelineness of the Long Distance Runner" med Iron Maiden

Goldenboy, Goldenboy, Goldenboy!!!

Jeg droppet lydboken jeg hadde planlagt under natten for ikke å gå glipp av noen kommentarer fra deg.

PUNKTUM!

Bello Gallico 100 miles som vorspiel til julaften

Ultraløpet Bello Gallico 100 miles går i Belgia. Etter planen skulle det gått i nasjonalparken Hoge Kempen, men ble flyttet til skogs-, landsbruks- og landsbyområder syd for Leuven på kort varsel. Jeg valgte å følge med på lasset.

Arrangøren hadde laget den nye løypa i hui og hast. Den bestod av to runder på snaue 81 km. Først motklokks, deretter medklokks.

Blid løper etter 85 av 162 km (foto: Buzz Johnson)

Alle kan gjennomføre et 100-miles løp. Det er imidlertid to helt ulike veier til å klare det. Enten trener man mye på forhånd eller så må man tåle veldig mye smerte. Jeg hadde definitivt ikke trent tilstrekkelig de siste månedene slik at jeg måtte velge smertevarianten.

For å hindre at det skulle bli alt for vondt reiste jeg til Leuven før løpet. Det sies at byen ble grunnlagt av vikinger, men at de ble nedkjempet av Arnulf av Kärnten og hans frankiske hær i 891. I følge årsbøkene i klosteret i Fulda (Annales Fuldenses) ble vikingene slått fordi de ikke hadde bygd forsvarsverk mot elven Dijle der angriperne valgte å krysse. Under slaget skal så mange vikinger ha blitt slaktet at likene sperret elveløpet og elven ble farget rød. Arnulf reiste senere til Roma og ble keiser.

Ved bredden av Dijle der jeg stod i over 3 timer for å få kontakt med fortiden 

Jeg stilte meg opp ved bredden av Dijle på det stedet hvor det er antatt at slaget fant sted og ble stående så lenge at jeg fikk kontakt med smerten og lidelsen til de slaktede vikingene. Det gikk etterhvert også opp for meg at noen av de døde var blant mine forfedre.

Kontakten med fortiden ga meg enorm mental styrke, og jeg ble overbevist over at jeg hadde fått tilstrekkelig kraft til å gjennomføre løpet selv om det fysiske treningsgrunnlaget med fordel kunne vært bedre.

Rådhuset i Leuven i sengotisk stil har en solid dose med krimskram-ornamentering 

Starten på løpet var kl 04 på lørdag morgen. Etter en svært kort natt stod jeg opp ved 02-tiden og  gjorde et tappert forsøk p å spise frokost på hotellrommet. Deretter dro jeg til start for brief og de siste forberedelsene til løpet.

God stemning ved 03.30.-tiden

Løpslederene briefer deltakerne på engelsk, flamsk og fransk før start. 

 Jeg fikk tyllet i meg litt kaffe og fikk en gps teipet fast til sekken min. Rett før kl 04 var vi snaue 60 stykker som stilte opp utenfor og løp avgårde i natten. Jeg forsøkte tradisjonen tro å finne min egen rytme uten å bry meg så mye om hvilket tempo de rundt meg løp i.

Ruten i Oud Heverlee - start og mål ved 138

Utsikten fremover etter 2 timers løping

Utsikt bakover etter to timers løping 

Underlaget varierte mellom skogstier, smale grusveier, gjørmete traktorveier, asfalt gjennom små landsbyer og dype hulveier og hulstier. Hele løpet hadde ikke mer enn drøye 2000 positive høydemeter, men enkelte bakker var veldig bratte.

Ved Leefdaal ved 07-tiden på morgenen (foto: Inge Hernie)

Klokken 07 løp jeg rett i utkanten av den lille landsbyen Leefdaal og det var fortsatt stummende mørkt. Kirkeklokkene i landsbyen våknet til live og begynte å ringe intenst. Opplevelsen var ganske absurd. Jeg tenkte på at jeg var veldig glad for at jeg ikke bodde ved siden av en kirke der klokkene ringte så tidlig på en lørdagsmorgen.

Utsikten midt på natten 

Jeg gikk jevnt og trutt fremover til jeg skrudde av hodelykten kl 08.20. Deretter ble det mye skravling gjennom dagen til hodelykten måtte på igjen litt før kl 17.00. For en som foretrekker mørke fremfor lys var det perfekt å løpe et løp der perioden med dagslys var så kort.

Det var plenty med hulveier og hulstier på løpet 

Om natten var jeg stille og innadvendt, men så snart dagslyset kom ble jeg grenseløst skravlete og brukte tiden til å sosialisere med andre løpere og de frivillige på matstasjonene. Med en gang mørket kom tilbake ble jeg stille igjen.

Til tross for at det er en uke til julaften er det liv i åkeren 

Vakkert ved Loonbeek 

Atter en hulsti

Rett over åkeren utenfor Otterburg der vi så vidt var innom Vallonia

Etter 81 km kom vi tilbake til start der det ble servert en risrett som smakte fortreffelig. Jeg fikk to porsjoner og skravlet litt med arrangørene Stef og Tim før jeg forsatte tilbake der jeg hadde kommet fra 15 minutter tidligere.

Klassisk belgisk sti

Dagens 74 hulsti 

Langs bredden av den 86 km lange Dijle

De kommende timene gikk det jevnt og greit. Jeg var på vanlig vis veldig kreativ og fant på et utall morsomme ting som skal gjøres fremover.

Etter 113 km kom en bratt oppoverbakke etterfulgt av en like bratt nedoverbakke. Dette gjentok seg en gang til. Da jeg hadde kommet ned fra den siste bakken i utkanten av landsbyen Neerijse bestemte beina seg for at det var nok til tross for at det ikke var mer enn 45 km igjen til mål. Metoden de brukte var å gjøre løpingen så sakte at jeg like gjerne kunne gå. I tillegg tror jeg det så latterlig ut. Det var heldigvis stummende mørkt.

Deretter vekslet jeg mellom å gå og å løpe i gangfart. jeg oppfattet det siste som såvidt tåpelig at jeg stoppet med det de sjeldne gangene jeg møtte et annet menneske i mørket.

Fin turvei langs De Zoete Water

Litt jordbruk her og der

Vennlige kyr like ved bredden av elven Dijle 

Fra det tidspunktet beina nektet å løpe gikk det treigt. Etter langt om lenge kom vi til den siste matstasjonen der en løpet jeg hadde løpt med en lang stund hadde saftige problemer. En av de som drev matstasjonen synes det var veldig morsomt at jeg både spiste suppe, kake og chips.

Da jeg forlot matstasjonen kom det to løpere inn og den ene var så utslitt at han benyttet anledningen til å svime litt.

De siste 20 kilometerne begynte føttene å bli veldig såre selv om jeg ikke hadde mer enn et par små blemmer på siden av den ene. Det var vondt å tråkke på en hver ujevnhet på bakken og jeg gikk alene i natten og ropte au, au, au hver gang smertene i føttene oversteg 110.

Med så vonde føtter var det fantastisk å nå mål som var oppe på scenen inne i en forsamlingssal. Alle som var i salen klappet da jeg kom inn døren og jeg fikk stavret meg opp på scenen der jeg fikk en medalje rundt halsen av Stef og en lokal pils i hånden - dvs en perfekt avslutning på et 100 miles løp.

Ved målgang fikk jeg en medalje rundt halsen og en pils i hånden 

Løpet var veldig hyggelig med bra arrangør, supre frivillige og masse hyggelige medløpere. Det var imponerende at arrangøren klarte å arrangere løpet etter at de måtte flytte på kort varsel. Neste år går det samme sted, men jeg vet at de har tenkt å øke andelen sti når de får lengre planleggingstid for løpet.

Bello Gallico 100 Miles ble det femte 100-miles løpet jeg har løpt på ni måneder. Med målgang 6 dager før julaften blir det neppe flere 100-miles løp før nyttår.