tirsdag 30. mai 2023

Sykle København - Oslo - 740 km gjennom tre land på tre dager

For en hver skandinav er det selvsagt å sykle fra København til Oslo minst en gang i livet. Det er kun fra sentrum til sentrum som gjelder dersom man skal skryte av at man har syklet denne turen. De som ruller av DFDS sin båt fra Oslo i København og sykler mot Oslo uten å være innom sentrum har offisielt sett ikke syklet ruten.

Nyhavn

Idéen til turen fikk jeg da jeg var i København helgen før jeg syklet og kom på at det må være passende å sykle hjem i pinsehelgen, da man har en fridag i tillegg til vanlig helg. Jeg sjekket opp ruter og fant informasjon om Kattegattleden mellom Helsingborg og Gøteborg. For ruten fra Gøteborg til Strømstad var informasjonen mer sparsom, men jeg kom over en bra blogg av noen som hadde syklet der tidligere.

 Målet var å sykle mest mulig ved kysten da utsikt til grantrær i innlandet ikke var det jeg var ute etter. Jeg lastet ned gpx-sporet for Kattegattleden og laget et par Strava-ruter for Bästkusten der jeg plottet inn Hamburgsund, Fjällbacka, Grebbestad og Strömstad. 


SAS elsker å gjøre livet mer innholdsrikt 

På grunn av at jeg ikke kunne dra tidlig fra jobb og ta Københavnbåten på fredag før pinsehelgen ble løsningen fly til København lørdag morgen. Båt er definivt å foretrekke, da man slipper å pakke sykkelen og bli utsatt for alt styret som følger med en flyreise. 


Kansellere eller ikke - det er spørsmålet 

Hyggelige småhus i Christiania

Kasttrup er preget av kaos for tiden, noe som var tilfelle ved min ankomst. Fra jeg gikk av flyet ventet jeg en time på sykkelen. Deretter monterte jeg den raskt og kom meg av gårde. 

Fra flyplassen syklet jeg prolog langs Amager strandpark, gjennom Fristaden Christiania og inn til Nyhavn for et startbilde. Deretter gikk turen opp langs Strandvejen til Helsingør. Denne strekningen er en slags dansk versjon av Beverly Hills der hus med bra beliggenhet koster like mye som en bygård i Oslo. 



Rolig morgenstemning i Christiania

Strekningen fra det nordlige København til Helsingør går langs kysten i flatt terrreng 

Arne Jacobsen har satt sitt preg på Klampenborg og flere andre steder på ruten 

Det krydde av landeveissyklister nord for København. På dansk vis respekteres rødt lys

Da jeg var halvveis til fergen over sundet til Sverige kjente jeg at den høyre pedalen var løs. Jeg registrerte at gjengene i pedalarmen var dårlige da jeg monterte pedalen på flyplassen. Da jeg skrudde pedalen av nå viste det seg at de fleste gjengene var ødelagt. Jeg forsøkte å montere den, og syklet litt til. Den fungerte tilsynelatende greit, inntil den løsnet på ny. Etter å ha kavet en stund, inklusive planlegging av hjemtur med båten, fikk jeg den til å sitte på den eneste gjengen igjen i pedalarmen. Det holdt helt til Oslo. 

Kronborg slott. Åsted for Shakespeares Hamlet. Holger Danske sover i kjelleren 

Klar til å smette først ut fra båten ved anløp Helsingborg 

Ruteplanen var å sykle landeveien frem til Båstad for deretter å stort sett følge den tilrettlagte sykkelruten Kattegattleden frem til Gøteborg. Fra Gøteborg var planen å sykle kystnært til Steningsund og Lysekil for deretter å få med flest mulig kystperler langs Bästkusten opp til Strømstad. 

For å rekke å gjøre turen på tre dager var jeg avhengig av å tilbakelegge rundt 250 kilometer hver dag. 

Hus med to hester

To hester uten hus 

God skilting på Kattegattleden

Fra Båståd til Gøteborg fulgte jeg i hovedsak Kattegattleden. Den leder en sikk-sakk opp langs kysten på  steder med lite eller ingen biltrafikk. Det er mest asfalt, men det er også en god del strekninger med grus eller fin og jevn skogsbunn. 

Förslöv kirke i Båstad kommune

Finn asfaltert sykkelrute inn mot Båstad på gammel togspor. Her ved nedlagte Båstad stasjon.

Kattetgattleden på myk skogsbunn 

Kattegattleden i varm svensk natur 

Kattegattleden på traktorvei I

Jeg brukte grusraceren min på turen. Det var et ypperlig valg. Kvaliteten på grusstrekkene underveis var ikke verre en at landveisykkel også vil fungere bra, men med grusracer slipper man frykten for å punktere. 

Jeg hadde ingen bagasje på sykkelen, men brukte sekken jeg vanligvis benytter til pendsykling. Foruten tannbørste, tannkrem solkrem, mobillader, ekstra slanger, verktøy og litt nødmat hadde jeg ikke stort med meg utover en lett shorts og t-skjorte. 

Kattegattleden på traktorvei II 

Smal bro 

Blid mann på fine turveier

Flotte strender på rekke og rad i Laholmsbukten 

Man må velge været for en sykkeltur med omhu

Trønninge

Flott bygård i Halmstad

Nissan renner gjennom Halmstad

Flotte sykkelforhold syd for Falkenberg

Vilt trøkk på Lilla Napoli i Falkenberg med DJ og hundrevis av pizzaspisere

Pizzabula Lilla Napoli i Falkenberg har blitt en turistattraksjon. De klarer å lage 100 pizza i timen og her kan man bare glemme å få bord med mindre man har reservert. I følge D2 kan det tenkes at den beste pizzaen som finnes blir laget på denne bensinstasjonen


Tullbron i Falkenberg. Frem til 1914 måtte man betale toll for å komme inn i byen. 

Trehusidyll i Falkenberg. Brostein gir god massasje når man sykler.  

På landeveien mellom Falkenberg og Varberg 

En jålete fasan

Hestene poserer for plakatbilder 

Kveldsidyll syd for Varberg I

Kattegattleden går nesten alle omveier langs kysten man kan tenke seg. Noen er veldig fine. 

Varbergs kusthotell 

Nesten fremme i Varberg 

Varberg festning (sløtt) ble bygget på 1200-tallet da området var dansk

Jeg kom frem til Varberg rundt solnedgang. Hotellresepsjonisten synes nok at jeg så sulten ut da jeg kom inn døren og tilbød seg å høre med (det stengte) kjøkkenet og det var noe mat igjen. Han disket opp med en gratis middagsporsjon og en øl, mens to skravlete svenske damer i baren holdt meg med selskap. Deretter gikk jeg på rommet, dusjet og stupte i seng. 

Turvei på nedlagt jernbane 

Dag to våknet jeg uthvilt og startet syklingen etter en solid frokost. Beina fungerte bra. Det ble raskt tungt. Nordvestlig kuling traff meg rett i ansiktet og bragte farten ned til ganske stusselige nivåer. Flere kilo med sand og annen rusk og rask festet seg til de enorme mengdene med seig solkrem jeg hadde på armer og bein. Det samme gjorde alle små insekter som var så uheldige å treffe huden min.



Gammel jernbanebro er nå en verdens mest solide sykkelbroer. Selv tunge syklister kan føle seg trygg på at broen bærer. 

Idyllisk grusvei på en av Kattegattsleden utallige snirklete krumspring ut på odder og nes 

Svensk industri på landet 

Gøy på landet 

Kuling gjør det lett å fotografere flagg

Ringhals atomkraftverk står fast, men buskene i trærne holder på å blåse bort 

På vei ut på en slette før Ringhals atomkraftverk holdt jeg på å bli blåst av sykkelen for andre gang på en time. Begge gangene fikk vinden tak i forhjulet mitt og dro det raskt mot høyre. I tillegg var det drøyt tungt å sykle over alle sletter eller andre åpne områder.

Selv om jeg brukte så mye krefter at jeg lurte på om jeg kom til å påføre meg selv rabdomyolyse i lårene gikk det alt for sakte til at jeg ville klare å gjennomføre turen på tre dager. Jeg bestemte meg for å ta et krisemøte om saken når jeg ankom Gøteborg. 

Kunst ved Båtafjorden 

Bred kraftgate ut fra Ringhals atomkraftverk 

En hobbit har bygd seg hus

Sykkelen slapper av mens jeg tar pause 

Det er lett å få venner fra dyreverdenen når man er på tur. Her er en revunge som ble min venn

Kiting i bra vind i Landabukten

Den berømte Rolfsbroen over Rolfsåen

Tre søte små biler 

Kungsbacka

Fin sykkelsti gjennom Hördalens naturreservat

Stallviken

Vannet i bukten blåses nesten flatt av vinden

Streetfood i Gøteborg 

I Gøteborg satte jeg meg ned og hadde jeg et lite krisemøte med meg selv om hva jeg skulle gjøre for å overvinne de problemene vinden skapte for fremdriften. Løsningen ble å sykle mindre kystnært mot Stenungsund enn opprinnelig planlagt for å få bedre le mot vinden av trær. 

Flott sykkelbro over Göta elv 

Flunkende ny sykkelvei mot Kungsälv. Det meste av strekket går imidlertid gjennom verdens lengste Alnabru

Bohus festning delvis skjult bak Vikingagrillen 

Ved Bohus festning rett nord for Göteborg nådde jeg det som var Norges sydligste utpost frem til freden i Roskilde i 1658. Dersom svenskene ikke hadde overtatt Bohuslän hadde innbyggerne vært norske og en familie på fire i Uddevalla ville "hatt en andel" i oljefondet på over kr 11 millioner. Shit happens. 

Ett av tårnene på Bohus festning

En svensk bilforhandler i Rishammar (Kareby til 2015) har mye rart til salgs. Jeg vurderte å kjøpe et gammelt jagerfly

På vei inn mot Stenungsund 

På vei fra Stenungsund og ut i øyriket. Vinden begynner å avta.  

Eget sykkelfelt på Kallosundsbron. Et mareritt for syklister et par mil etter broen.  

Kveldsteming ved Vindøn der vinden paradoksalt nok hadde gitt opp for dagen

Jeg rakk akkurat ikke fergen mot Lysekil og fikk 45 minutters avslapning på Skår fergekai

Kveld i Stadsparken i Lysekil før jeg entrer selveste Grand Hotell

Lysekil kirke 

Hotellrom i Lysekil. Jeg rakk å spise en halv pose Supersalta Djungelvrål og drikke en øl før jeg sovnet

På Grand Hotell i Lysekil var frokostbufféten integrert i bokhyllen. Maten var god.  

Originalt reklameskilt for Elcross Cake

Da jeg skulle spise frokost på dag 3 var lårene fortsatt større en vanlig etter en lang dags kamp mot vinden på dag 2, noe som førte til at shortsen var trang over lårene. I tillegg var jeg veldig sliten i beina. Jeg var fortsatt redd for at jeg var på grensen til rabdo. 

Værvarselet var imidlertid langt bedre enn dagen før. Det skulle være litt motvind på starten av dagen, men vindstyrken var så lav at det ikke gjorde noe. Litt senere skulle den komme fra norvest og tilta litt i styrke, men fortsatt ikke mer enn at det var greit. Bonusen var at det var håp for svak medvind mot slutten av dagen. 



Hamburgsund på Bästkusten

Fjälllbacka I 

Fjälllbacka II 

I Grebbestad begynte det å være en del nordmenn 

Motvinden har blitt sidevind - det er helt greit 

Store deler av ruten var flott. Det var imidlertid flere transportstrekk som ikke hadde så mye å by på. Gamle E6 fra like etter Tanumshede til veien svingte av mot Strømstad var for eksempel så kjedelig at det er vanskelig å finne en mening med å sykle der. Det eneste lyspunktet var en døende rasteplass der gresset sprengte seg opp gjennom asfalten. Selv ikke det er veldig spennende.  

Døende rasteplass langs gamle E6

Den siste biten inn mot Strømstad 

Standsmessig lunsj blant tusenvis av nordmenn på jakt etter billig rødt kjøtt, røyk og sukker

Reklameskiltet er i ferd med å tape kampen med granskogplantasjen 

Straks tilbake i Norge 

Partiet fra Nordby kjøpesenter til Svinesund er det nærmeste man kan komme helvete for syklister. Sjeldent tett trafikk og ingen tilrettlegging for annet et biler. Det var noen andre triste partier underveis også, men de har jeg verken tatt bilder av eller planer om å huske. 

Svinesund 

Sykehuset i Østfold prøver å sette norsk rekord i antall parkeringsplasser

E6 krysset ved Rygge

Gul idyll ved Karlshus

Herlig vindstille ved bunnen av Bunnefjorden

Påfyll av softis fra kiosken på Nesset for å ha energi til de siste 30 km hjem

Til tross for påfyll av softis fra Kiosken på Nesset var det lite futt i beina det siste stykket. Syklister med friske bein smatt forbi meg i et tempo som virket uforståelig. Til tross for at det gikk veldig sakte mot slutten var det fantastisk flott å sykle gjennom Oslo med syrin og kastanjetrær i full blomst og masse blide mennesker overalt. 

Oslofjorden er vakker selv når man har syklet fra København 

Rådhusplassen i Oslo. København sentrum til Oslo sentrum er et faktum. 

Rådhusplassen - nå gjenstår kun de siste bakkene hjem
Epilogsykling fra Rådhusplassen og hjem. Nydelig solnedgang i Vigelandsparken. 

Svaret på hva jeg skal gjøre annerledes når jeg skal sykle turen på ny er klinkende klart: 

1. Brukte båt i stedet for fly 

2. Huske på å bestille medvind