Sykle Ostseeradweg og Hærvejen på 3 dager - Kiel - Viborg - Fredrikshavn

 For litt over 40 år siden fikk jeg boken "Hærvejen" av min danske moster Anna. Hun røyket cigarillos, kjørte knallert og var svært historieinteressert. Etter å ha lest boken bestemte jeg meg for å sykle Hærvejen på maksimalt to dager i 2023. 

Hærvejen er en opptil 4.000 år gammel ferdselsrute som følger høyderyggen på Jylland i Danmark fra Tyskland i syd til Fredrikshavn i nord. Veien er pepret med datidens måte å bygge et ettermæle på til fremvisning for flest mulig; gravhauger og runesteiner. Var de plassert langs Hærvejen var man sikret et publikum i hundrevis av år. 

Så blid blir jeg etter å ha syklet Hærvejen

Torsdag 3. august 2023 var over 40 års venting på å sykle Hærvejen over. Jeg satt på dekk på Color Line i retning Kiel. Som prolog hadde jeg bestemt meg for å sykle den tilrettelagte sykkelruten Ostseeradweg fra Kiel til Flensburg rett syd for grensen til Danmark. 

Kombinasjonen Ostseetadweg og Hærvejen er perfekt. Man kan trille ombord på Kielerfergen i Oslo, sykle en sammenhengende sykkelrute gjennom Tyskland og Danmark til Fredrikshavn for deretter å bli fraktet tilbake til Oslo. Selv brukte jeg en langhelg med 3 dager på sykkelen og syklet i tur-tempo med en del stopp for å spise, se på ting langs veien osv. Det ga ganske lange dager der jeg var ferdig med syklingen rundt 21-22-tiden og ikke hadde mye tid til annet enn å spise og sove på overnattingsstedene. 

Nesoddbåten glir forbi Nakholmen

Mor holder familietradisjonen i hevd og vifter med en fargerik parasoll fra sommerstedet på Nesodden

Ramme gård ses såvidt fra fjorden

Jeg hadde kjøpt rimeligste lugarkategori: innvendig 3-sjerners. Den var slett ikke verst. Dobbeltseng, tv og bilder på veggene. For å hindre at passasjerer med ulike lugarkategorier ble blandet hadde Color Line sørget for at jeg skulle spise middags- og frokostbuffet i restauranten som var tiltenkt oss med 3-stjerners. De med 4- og 5-stjerners lugarer spiste tilsvarende i "sine" restauranter. 

Lugaren

Kielerfergen er i en annen divisjon enn Nesoddbåten og deler av fellesarealene er kraftig pimpa

Jeg så meg selv på NRK Dagsrevyen  og TV2 nyheter på båt for første gang i livet 

Vakker kveld på Skagerak

Morgenstund i tysk farvann

Innseilingen til Kiel

Dag 1: Ostseeradweg fra Kiel til Flensburg, 169 km 

Jeg hadde tre dager til disposisjon før jeg var nødt å være tilbake på jobb. Planen var å sykle fra Kiel til Flensburg på dag 1, fra Flensburg til Viborg på dag 2, og fra Viborg til Fredrikshavn på dag 3 for deretter entre fergen til Oslo ved midnatt og ta den rett til jobb på mandag morgen. 

I Kiel slapp jeg ut av båten kl 10.17. og startet straks med syklingen på Ostseeradweg. Jeg var god og mett etter å ha spist halve frokostbuffeten på båten for å ha drivstoff frem til lunsj. 

En bar i vannet 

Kielkanalen 

Ved Kielkanalen støtte jeg på dagens første hindring. Jeg kom 15 sekunder for sent til å rekke den lille rare båten og neste gikk først om 20 minutter. Jeg så en stor bro et stykke unna, og bestemte meg for å sykle over den i stedet. Da jeg kom frem til broen var den steng på grunn av rehabilitering og omveien til neste bro gikk langt inn i landet. jeg syklet derfor tilbake til båten og så den legge fra kai da jeg hadde 100 meter igjen. Denne gangen ventet jeg til den kom og nøt cruiset over kanalen. 

Cruise over Kielkanalen 

Flott skogsstrekk på asfalt 

Flott skogsstrekk på jord 

Jeg manglet påkrevd ringeklokke på sykkelen. Hvis jeg skulle passere noen på gang- og sykkelveier senket jeg farten og sa "pling-pling". Til tross for at virkningen var det samme som om jeg hadde hatt ringeklokke var det mange som opplevde som såpas rebelsk at jeg fikk solide doser med kjeft så lenge jeg var i Tyskland. I Danmark bare smilte de. 

En av manga blomsterenger langs ruten 

Gammel hovedvei blir gradvis spist opp av skogen 

Strand-kokonger 

Liv og røre Eckernförde 

Jeg stoppet i Eckernförde som er en fortyskning av det opprinnelige danske stedsnavnet Egernfjord (Ekornfjord) og spiste en fiskelunsj på en fiskerestaurant ved havnen i hard konkurranse med noe veps som mente de fortjente fisken min. Det var markedsdager og et yrende folkeliv. Området jeg syklet gjennom var dansk frem til 1864 noe som mange stedsnavn og arkitektur er tydelige tegn på. Lokale stedsnavn som Tastrup, Sørup, Mårkær og Ulstrup høres unektelig danske ut i mine ører. 

Eckernförde 

Stranden, havet og den herlige motvinden jeg nøt hele dag 1. 

Det er flere partier med herlig sand- og grussykling 

Etter å ha skrevet om en tur får jeg ofte spørsmål om den er mulig å sykle med racersykkel av andre som ønsker å prøve seg på det samme. Denne gangen er svaret høyt og tydelig NEI!. Det er ganske mye grus her og der og grusveiene i Danmark er stort sett løsere med mye større gruskorn enn i Norge. I tillegg er det en god del stipartier, særlig på Nordjylland. Jeg syklet med grusracer. Det fungerte perfekt. Det samme vil en terrengsykkel med dekk som ruller bra gjøre. 

Badevakter som kjeder seg 

Stranden i badebyen Damp

Arkitekturen i badebyen Damp hadde fått Arkitekturopprører til å gjøre opprør

Arkitekturopprøret hadde imidlertid likt husene med stråtak i de små landbyene 

Strandkokongland

Syklister og gående er prioritert foran bilister ved veiarbeid. Ville vært uhørt i Norge 

Kappeln

Et kvarters pause mens en stor gruppe seilbåter passerer hver vei

Ettermiddagsis

Flere daffe badevakter

Evig lange strender

Selv der ingen bor er det sykkelvei 

Jeg så utrolig mange hjort, rådyr og harer mellom Kiel og Fredrikshavn. 

Ettermiddag på Ostseeradweg

Noen steder gikk ruten oppå dikene

Jeg hadde motvind hele dagen. Det er kan være greit, da lite er så karakterbyggende som motvind når man sykler i flatt terreng. I tillegg kom det et par kraftige 20-minutters regnskyll. Siden det var sommertemperatur tok jeg kun på skotrekk, og regnet med at bukse og trøye ville tørke fort opp når regnet stoppet. Det stemte. 

Mann som driver med noe rart 

Enkelte partier med gress

.....og grus

Jeg stoppet for å spise middag på den kanskje berømte Restaurant Cafe Steinberghaff. Jeg ba umiddelbart om anbefaling på en fiskerett. Etter å ha fått litt tilsnakk fordi jeg hadde gps og sykkelhansker liggende på bordet, ble fisken servert. Retten var både stor og god. 

Jeg kom i snakk med paret på nabobordet som bodde i nærheten. De mente at de hadde vært lykkeligere dersom området fortsatt hadde vært dansk. De hevdet at man aldri kjenner ekte lykke som tysker. Jeg uttrykte en smule skepsis til det de sa, selv om Danmark ligger milesvis over Tyskland på ulike lykkeindekser.   

Små gamle rare hus langs veien 

Glücksburg slott 

Jeg tok en liten omvei fra sykkelruten for å få med meg Glücksburg slott - stedet den norske, danske og greske kongefamilen kommer fra. Da området var dansk var det en periode hovedsetet for det danske kongehuset. Det bor fortsatt en dansktalende minoritet i byen. 

Glücksburg slott speiler seg 

Kveld langs Flensburgfjorden 

Da jeg ankom Flensburg kl 20.50 flyttet jeg straks inn på Hotel Alte Post. Etter en dusj ble det tid til en liten tur rundt i sentrum før jeg gikk tilbake til hotellet og sloknet. 

Kveld i Flensburg 

Dag 2: Hærvejen fra Flensburg til Viborg, 257 km 

Ruten til dag 2

Etter å ha spist frokost syklet jeg ut av Flensburg og mot Danmark. Det var stille i byen og harer hoppet rundt i boligområdene. Jeg hadde tydeligvis ikke våknet helt ennå og surret litt med navigeringen, men nådde grensen til slutt i det regnet kom. 

En av 12 millioner harer jeg så underveis 

Det første som møter en i Danmark er denne sjappa

I Danmark kommer man rett inn i den søvnige grensebyen Padborg. Jeg bestemte meg for å se etter tegn på at folk var mer lykkelige i Danmark enn i Tyskland. Som halvt dansk er jeg kanskje litt inhabil til å vurdere det, men det får gå. Det første som møtte meg var en sex-sjappe av samme karakter som de som lå ved Svinesund i gamle dager. Jeg hadde en følelse av at lykkenivået ikke var spesielt høyt blant de som var kunder i butikken. 

Hærvejen går rett gjennom Frøslev lejr som ble bygget under 2. verdenskrig. 

Vakttårn i Frøslev

Noen kilometer etter grensen går Hærvejen gjennom Frøslev fangeleir fra 1944. Her satt flere tusen dansker innsperret av det tyske sikkerhetspolitiet. Rundt 1.600 ble sendt videre til tyske konsentrasjonleire. Etter krigen overnattet mange norske fanger, som ble hentet av Hvite busser i konsentrasjonsleirene i Tyskland og Polen, i leiren på veien hjem til Norge. Med den til dels umenneskelige fangebehandlingen russerne utsetter ukrainerne for litt lenger syd i Europa, ble det ekstra uhyggelig å sykle gjennom leiren. 

Første strekning på gress og jordvei. Det skulle vise seg å bli stadig flere.

I tillegg til at jeg fikk boken Hærvejen av moster Anna for over 40 år siden ga min nå avdøde far fra Herning på Jylland meg nesten en master i dansk historie. I tillegg til lange leksjoner inkluderte det felt-befaringer til nær sagt et hvert historisk sted i Danmark inklusive mange av stedene langs Hærvejen.

Fars tilnærming til nye land og steder var at man alltid måtte sette seg inn i landets/stedets historie, geografi og klimatiske forutsetninger for å skjønne hvorfor menneskene hadde blitt som de var og agerte som de gjorde. Denne tilnærmingen smittet umerkelig over på meg sammen med nesten-masteren og er ett av de sporene etter far som lever videre. 

Steinro over Gejl Å fra 1818

Solen skinner og alt er bra 

Venting på Toget i Kliplev. Kliplev betyr Klippis arvegods

På den bermøte Povls bro over Bjerndrup Mølleå. Broen har fått navnet fra Hærvei-kroen Povls

Bjerndru Mølleå er ikke store greier 

Vakkert dansk kulturlandskap og en byge som bygger seg opp

Grussykling er herlig, men det er ikke alltid like herlig i Danmark. Kombinasjonen av store gruskorn og lange strekk med grov overflate gjorde det mye tyngre enn en standard norsk grusvei. Man venner seg selvsagt til det, men det fører til at man ruller mye saktere enn på en grusvei med glattere overflate. 

Så blank asfalt at vannet blir liggende som en hinne på toppen. Vakkert og sølete.

Merkingen av Hærvejen er eksemplarisk 

På turen møtte jeg jevnlig syklende kameler. Syklister som hadde tatt med seg nesten alt de eier og som hadde sidevesker foran og bak, styreveske og bagasjebrettsveske. Jeg har alltid lurt på hvorfor noen ønsker å utsette seg for noe så vondt som å sykle med en veldig tungt lastet sykkel.Jeg gjorde det denne gangen også der jeg suste forbi sykkelens vogntog med jevne mellomrom. 

Alle jeg møtte underveis var enten folk som syklet alene med overvekt av menn, eller kvinne-mann par. Jeg møtte aldri to eller flere menn eller kvinner som syklet sammen. 

Man passerer jevnlig gravhauger langs ruten 

Krat

Jylland utgjør rundt 2/3 av Danmarks landareal og eikeratt og skogløst udyrket område (hede) var det som dominerte før menneskene endret landskapet. Store delen av turen går gjennom oppdyrket kulturlandskap der man stedvis støter på korte partier med hede og krat. Eikekrat er en betegnelse på en lav, krokete og "mishandlet" form for naturlig ikke-plantet eikeskog.

Eikekratt er ofte besunget i litterantur og poesi. Det mest berømte, og min eikekratt-favoritt, er fra sonettkransen Sommerfugldalen av Inger Christensen. 

Jeg spejler mig i frost- og løvfaldsmåler. 

en aften i novembers egekrat, 

de reflekterer månelysets stråler,

og leger solskin i den mørke nat.

Flotte jord- og sandpartier 

Jels

Det er rikelig med Ukrainas nasjonalblomst i Danmark

Monumentet "Modersmålet" i Skibelund var en politisk provokasjon da det ble satt opp i 1903

I tillegg til hele Slesvig tapte Danmark deler av Holstein til Preussen (som senere ble Tyskland) etter nederlaget ved Dybbøl skanse. Den nye grensen gikk ved Kongeåen langt inne i dagens Danmark som også er den nordligste grensen til Slesvik. Dette er nesten så langt nord som Lillebeltbroen mellom Jylland og Fyn går. Området er pepret med monumenter, både fra den perioden grensen gikk der, også for å feire at deler av områdene ble gjenforent med Danmark etter en folkeavstemning i 1920. 

Monumenter ved Skibelund like ovenfor Kongeåen

En av flere runesteiner langs veien 

Engelsholm slott, i dag folkehøyskole

Mest sannsynlig dronning Thyras gravhaug 

Kristusfiguren på den store Jellingsteinen

Som ledd i faren mins arbeid med å gi meg en master i dansk historien har det blitt mange turer til Jelling og Jellingsteinene. Den store Jellingsteinen er reist av vikingkongen Harald Blåtann (ja det er han som har gitt navn til teknologien) til minne om sine foreldre Thyra og Gorm. 

På steinen står noe som både jeg og alle danske historikere kan utenat: "Harald konge bød gøre disse kumler etter Gorm sin fader og efter Thyra sin moder - den Harald som vandt sig Danmark al og Norge og gjorde danerne kristne": 

Ved Jellingsteien finner man også Danmarks to største gravhauger. Det er antatt at Harald Blåtanns mor, dronning Thyra ligger i den sørlige, og hans far, kong Gorm den gamle, i den nordlige. 

Gorm regnes ofte som den første kongen i den danske kongerekken, selv om han neppe regjerte over hele Danmark. Det var hans sønn Harald Blåtann den første som gjorde. Han var også konge over deler av Norge inklusive Viken. 

På barndommens sommerferier kjørte vi ofte på denne veien ved Nørre Snede. Nå er den sykkelvei

Den som skal sykle i Danmark og tror det er helt flatt kan få seg en overraskelse. Det sydlige Danmark er relativt flatt, men deretter kommer man inn i et bølgete område med stadige bakker. 

Det er aldri noen lange klatringer, men det er strekninger der det går ganske bratt opp og ned hele tiden. Begge dagene i Danmark hadde over 2.000 meter med klatring. 

Jeg har nå ankommet den mest kuperte delen av Danmark. Det går opp og ned hele tiden 

Etter noen kraftige regnskyll på formiddagen ble det nydelig vær og medvind på ettermiddagen

Tilrettelegging for sykling i verdensklasse 

Jeg kom frem til Viborg kl 22. Det ble mørkt de siste kilometerne inn til byen og bli-sett-lyktene kom på. I sentrum var det lørdagskveld, konsert i gaten og full fest med fulle mennesker som virret på kryss og tvers. 

Jeg ble i godt humør av all gleden i gatene og trillet ned til Golf Hotel Viborg ved Søndersø der jeg skulle bo for natten selv om det er helt usannsynlig at jeg noensinne skal begynne med golf. Som middag kjøpte jeg med meg en bitteliten potetgullpose og Snickers i resepsjonen før jeg gikk på rommet, dusjet og sovnet. 

Den siste solen 

Dag 3: Hærvejen fra Viborg til Fredrikshavn, 202 km

Dag 3 tok jeg det litt rolig i starten, da båten til Oslo ikke gikk før kl 23.55 og jeg skulle ikke sykle mer enn 202 kilometer. Etter en solid frokost på hotellet fikk jeg meg en langvarig jobb med å fjerne en liten stift i dekket som hadde stukket hull på slangen. Etter jeg til slutt klarte å fjerne den og skiftet slange kom jeg meg av gårde. Det var gråvær og motvind og litt tungt å få maskineriet i gang til tross for flere kopper kaffe. 

Hotellet i Viborg 

På vei ut av Viborg 

Vakkert i Viborg

De første to-tre timene skravlet jeg med flere danske landeveisyklister som var ute på søndagstur. Alle synes det var morsomt at jeg syklet hele Hærvejen på to dager. 

Den morsomme delen av Hærvejen begynner 

En klassisk dansk saue-haug

Fyrkat Engsjø forsøker å sluke veien 

Thostrup Hovgaard

Sykkelen slapper av mens jeg er på besøk i Spar i Hobro 

Syklisters drømmeverden

For en som har vært helårssyklist i Oslo i 30 år er det å sykle i Danmark og Tyskland en spesiell opplevelse. Syklisters sikkerhet og øvrige behov er tatt på alvor. Ikke bare er det stor grad av separate sykkelveier, men som syklist har man ofte forkjørsrett når en sykkelvei krysser en annen vei. 

De fleste løsningene laget av noen som har kompetanse på tilrettelegging for sykling. Skiltingen er god, man ledes ikke ned i farlige og trange underganger støtt,  det opplyses tydelig når man har vikeplikt og er det slitt eller skadet asfalt i sykkelfeltet er dette tydelig markert osv. 

Kulturlandskap på Jylland 

Dansker er, i motsetning til nordmenn, verken redde for ulv, skjeggkre eller vindmøller. Dette har ført til at Danmark er pepret med rundt 4.500 vindmøller til lands og til vanns som leverer rundt halvparten av strømmene som brukes i landet. 

Kyr + vindmøller = Danmark 

Glistuphus i Vebbestrup, navngitt av en fan av Danmarks svar på Carl I Hagen;: Mogens Glistrup

Rold Skov 

Rebild bakker - en av Danmarks største turistattraksjoner

Rebild bakker er bevart hedelandskap. Dansk-Amerikansk venneforeningen kjøpte området i 1910 og skjenket det til den danske staten med en klausul om at at de skulle kunne feire 4th of July og andre amerikanske festdager der. Det forsetter den dag i dag. 

Rebild bakker er nasjonalpark og sauer brukes som arbeidskraft for å hindre trærne i å fortrenge lyngen. Det heter ikke bakker uten grunn. En lang bratt nedoverbakken var starten på området. Deretter gikk Hærvejen videre på grus og jordstier der alle høydemeterne som var gitt bort skulle hentes inn igjen. Ett parti var så bratt og løst at jeg måtte av sykkelen. 

Rebild bakker

Et paradoks at det er så liten opprinnelig natur tilbake at det blir en turistattraksjon

Herlig bading for sykkelen

Mye vakkert landskap

15 cm smal Hærvej

Vakker skog

Idyllisk parti

Mellom Støvring og Skindbjerg satt flåtten og ventet på Hærvej-syklister

Nordjyske Motorvej krysses på vei inn mot Aalborg

Aalborg der jeg inntok en lekker hamburgerlunsj på Burger King i det grå bygget

Skiltene som viser vei dukker opp overalt

Enkelte steder møtte jeg morsomme kyr som stirret på meg 

Et parti med herlig klinete jord etter regnet 

 En grundig flåttsjekk er fornuftig, da beina får kontakt med mye grønt underveis 

Kort etter Aalborg bar det inn i Hammer Bakker på grus og stier. Selv om stiene var lett-syklede er området morsomt selv for en hardbarka terrengsyklist. I tillegg går det i likhet med alle steder i Danmark som heter bakker mye opp og ned. 

Selv om Hærvejen er godt skiltet, hadde jeg stor glede av gps-sporet fra den utmerkede nettsiden til Hærvejen. I tillegg brukte jeg Hærvej-appen, som hadde et bra kart i tillegg til mye relevant informasjon. 

I de tilfellene skilt, app og gps-spor ikke var enige i om jeg skulle til høyre eller venstre lot jeg ofte flertallet bestemme. Var det to mot en ga det svaret. 

Jord-Hærvej i Hammer Bakker

Bratt sti på Jyske Ås

De lengst terrengpartiene på Hærvejen finner man etter at veien forlater sivilisasjonen ved Dronninglund og entrer Jyske Ås. Åsen er et høydedrag som ble dannet av stein, grus, sand og leire en stor russisk isbre dyttet over til Danmark fra bunnen av Kattegatt og Skåne i Sverige.  Breen stoppet og la igjen en kupert åsformasjon på rundt 40 kilometer. Det høyeste punktet i Nord-Jylland, Knøsen på 136 meter, er en av flere "høye" topper i Jyske Ås. 

Hærvejen beveger seg opp og ned i terrenget langs Jyske Ås på stier og grove grusveier. Flere motbakker var så bratte og løse og fulle av rundslipte steiner, grus, flintsteiner og sand at jeg måtte av og dytte med grusraceren. En terrengsykkel med bredere dekk ville vært bedre i noen av disse bratte motbakkene.

Bratt bakke med løs grus var mer en jeg klarte å takle med grusraceren

Gamle militæranlegg langs stien på Jyske ås 

Da jeg hadde kommet meg gjennom Jyske Ås ble himmelen mørkere og mørkere og tegnene på at Hans var på vei ble stadig tydeligere i horisonten. 

I følge værmeldingen skulle det regne kraftig de neste dagene og et døgn etter båten gikk hjem til Oslo skulle et være opp til 32 sekundmeter i kastene i den nordlige delen av Jylland. 

Kulturlandskap ved Hørbylund herregård 

Planen min var å komme frem til Fredrikshavn senest kl 22 slik at jeg hadde tid til å spise litt før jeg skulle møte opp på kaien ved 23-tiden. Timingen ble perfekt. Det begynte først å småregne da jeg hadde 5 km igjen til Fredrikshavn sentrum. 

Blid mann i mål i Fredrikshavn 

Kort tid etter at jeg ankom sentrum kl 21.30 åpnet himmelens sluser seg og jeg flyktet inn på Milan Pizza der jeg feiret finalen på en strålende sykkeltur med å spise en hel stor sterk pizza og drikke en øl før jeg trillet ned til båten. 

Sykkelen min ligger i kø rett bak motorsykkelen i rad 31 mens jeg gjemmer meg for regnet. 

Båten ankommer Fredrikshavn

Dårlig bilde av en hare som hoppet rundt på fergekaien i Fredrikshavn 

Jeg har tatt posisjon aller forrest for å være den første ut av båten. 

Tilbake i Oslo sørget jeg for å være først ute av båten og trillet noe få hundre meter til jobb. En topp helgetur var over.