Etter en morsom og hard arbeidsuke var planen å slappe av i helgen. Jeg hadde åpnet en flaske med vin og drukket halve det første glasset, da det kom en kommentar på et Facebook-innlegg jeg hadde skrevet. Det fikk meg til å tvile på at det var en god idé å ta det med ro.
Ti minutter senere hadde jeg bestilt plass til meg og sykkelen på nattoget til Stavanger. Det gikk først 2,5 timer senere slik at jeg hadde god tid til å pakke.
|
Lørdag morgen i Stavanger sentrum preget av at 10.000 hadde vært på byen kvelden før
|
|
Facebook-kommentaren som fikk meg til å tvile på at det var lurt å slappe av |
Jeg trillet ned til Oslo S, leverte fra meg sykkelen og plasserte meg selv i setet av typen Hvile. GoAhead Nordic beskriver stolene på Hvile slik:
"Hvile gir deg en behagelig stol å sove i, uten å bestille en sovekupé på nattavganger. Og gjør reiser på dagtid ekstra behagelige".
De har også en flott beskrivelse av hva man kan gjøre i stolene:
"Her kan du sove slumre, slappe av, arbeide, lese og nyte naturen toget suser forbi. Ta det med ro og hvile ut":
Jeg valgte å slumre til Kongsberg, sove til Kristiansand, slumre til Egersund og nyte naturen det siste stykket. Jeg benyttet imidlertid ikke muligheten til å arbeide, lese eller hvile ut.
|
Selv på Hvile mørkner det |
Etter å ha hjulpet en dame med verdens tyngste nålevende koffert av toget, trillet jeg ned til Vågen. En flott sommerkveld hadde ført til at 10.000 hadde vært på byen og samtlige hadde kastet kebabrester fra seg på bakken.
|
Så mye kebabpapir at det ser ut som det har snødd |
Fra Stavanger fulgte jeg en merket sykkelrute til Sandnes. Det gikk stort sett greit, med unntak av at jeg selvsagt lot meg lure av en av veivsesenets tulle-omsyklings-skilting ved Jåttåvågen. Deretter gikk turen videre til Ålgård før jeg svingte vestover i retning Sirdal.
|
Veivesentet tulle-skilting lurte meg ved Jåttåvagen. Her er lenke til ruten dag 1 |
|
Flotte fjell i nord. Er det kanskje Urdalsknuten? |
Plutselig bestemte Sulskardveien seg for å stupe ned i Setesdal. Jeg er helt sikker på at det er mulig å trille opp i over 100 km/t på de siste 3 kilometerne ned i dalbunnen, men jeg valgte å være veldig forsiktig og hadde pinlig moderate 71,7 km/t som toppfart.
|
Nordibø landhandel i Valle har bra burger |
I dalbunnen i Setesdal var det bakende varmt. Motvinden hadde gitt seg - det virket som det var tilnærmet vindstille. Selv om jeg ble litt skuffet, var det på sett og vis deilig også. Etter noen kilometer syklet jeg inn i tettstedet Valle som ikke er stort nok til å falle under Statistisk sentralbyrås definisjon av et tettsted.
Den mest kjente personen fra Valle kommune er Håvard Hedde. Han har fått en egen folkevise som både Erik Bye og Lillebjørn Nilsen har laget versjoner av. Jeg var er opptatt av mat enn Håvard Hedde, da jeg viste at de siste drøye 90 kilometerne mot dagens overnattingssted stort sett gikk gjennom områder med få muligheter til å kjøpe mat. Valget falt på Nordibø landhandel der jeg spiste en viltburger med båtpoteter. Selv om kjøkkenet tippet det ville ta 20 minutter å lage den fikk jeg den etter 8 minutter og 52 sekunder.
|
Herlig vindstille på Store Bjørnevatn |
Noen kilometer etter Valle begynte en klatring med 400 høydemeter. Det var bakende varmt i ettermiddagssolen og jeg svettet nesten 12 liter på vei opp. På toppen var terrenget slik ekte terreng i Telemark skal være; opp og ned hele tiden. Befrielsen kom ved Store Bjørnevatn der veien gikk langs vannet og var ganske flat.
|
Fylker som er historie har sin egen stein |
|
Kveldsmat og reservemat i Åmdals Verk
|
Åmdals Verk er et fint lite sted i Tokke kommune. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg liker stedet veldig godt. Her ble det funnet kobberholdig malm på slutten av 1600-tallet og var gruvedrift helt frem til 1945. På det meste var 400 mann fra en rekke land i arbeid i gruvene. I dag har stedet et gruvemuseum og for sultne syklister finnes en selvbetjent butikk som er opp døgnet rundt 365 dager i året. Jeg kjøpte kveldmat og reservemat til sykkelturen videre før jeg syklet mot Vrådal.
|
Stille i Vrådal sentrum ved 22-tiden en lørdag kveld |
Jeg kom til Vrådal litt etter kl 22 og syklet rett til Straand hotell der jeg hadde booket et enkeltrom med sengebredde på 140 centimeter. Jeg tror jeg var den eneste syklisten på hotellet, men det var veldig mange Posche-eiere og en god del pensjonistpar. Jeg slet med å legge meg, men klarte heldigvis å komme i seng rett etter midnatt.
|
Liten variasjon i bilmerker blant de som bodde på Straand hotell |
|
Utsikt fra Kvitsund bro
|
Morgenen etter var jeg på pletten da frokostbufféten åpnet kl 08. Selv om jeg spiste mye fordi jeg var sulten som en ulv, overspiste jeg i tillegg litt for å ha energi til de siste drøye 21 milene hjem.
|
Russen i Kviteseid er også veikunstnere i verdensklasse |
|
Seljord kirke er fra siste halvdel av 1100-tallet |
|
Vallaråi er vakker |
|
Noen hundre meter med god tilrettelegging for syklister er ikke hverdagskost |
|
Utenfor Joker Flatdal |
Våret var nydelig og jeg syklet innover i vakre Flatdal. I det jeg passerte Joker Flatdal og gjorde meg klar til å klatre de morsomme bakkene forbi Nutheim Gjestgiveri bestemte den høyre girhendelen seg for å dø.
Konsekvensen var at bakgiret ble stående permanent i tyngste gir. Dette var ikke bare upraktisk, det ville også gjøre det umulig å sykle de fleste motbakker. Jeg gjorde iherdige forsøk på å reparere girveksleren men måtte til slutt gi opp.
|
Vakker utsikt mot Skørve
|
Jeg tilkalte til slutt mitt cyclist rescue team som tilbød seg å komme og redde meg i løpet av 2 timer og 40 minutter hvis jeg spanderte middag og lunsj. Jeg aksepterte umiddelbart og bestemte meg for å forske på butikkens funksjon i lokalsamfunnet i Flatdal for å ha noe fornuftig å ta meg til mens jeg ventet.
|
Skal man først havarere er Joker Flatdal et ypperlig valg |
Mens jeg forsket ble jeg mer og mer glad i Joker Flatdal (eller var det Flatdal Joker?). Til slutt ble jeg så glad i butikken at jeg fant ut at det ville være uetisk å forske videre. Jeg manglet rett og slett den avstanden som skal til for å være objektiv. Butikken er både matbutikk, blomsterutsalg, møtelokale, bibliotek og cafe og sikker mye annet i tillegg. Inne i butikken er det såvel kaffemaskin som softis-automat. Folk kom til for å handle, sosialisere, spise soft-is eller for å se etter kjente.
Jeg overhørte det som kan ha vært driveren av butikken tilby en mann en soft-is på huset. Hadde jeg bodd i en bygd hadde jeg rett og slett stilt krav om at den skulle hatt en Joker Flatdal. Bedre møteplass kan man vanskelig tenke seg.
|
Joker har en flott møteplass for lokalsamfunnet i Flatdal
|
Jeg kom heller ikke unna skravling. Den første drøye timen skravlet jeg med en hyggelig mann som hadde syklet fra Seljord og satt og koste seg i solen med en kaffe. Deretter dukket ultratriatlon-legenden Marie Veslestaul opp og vi skravlet litt før hun syklet videre. Hun har mye hardt på CVen sin inklusive VM-gull i trippel Ironman. Det er noe å smake på for de som "bare" deltar i korte løp som Norseman.
|
Nøyaktig slik ser man ut rett før rescue-teamet dukker opp |
Til tross for at ruten endte i Flatdal fikk jeg meg med den fineste delen av turen inklusive Suleskardvegen. Drøye 300 kilometer og 4.400 meter klatring må være langt nok til at det så vidt er innenfor grensen av kva som regnes som trening. Jeg har likevel en slags gnagende uforløst følelse. Det kan være jeg må sette meg på nattoget til Stavanger og fullføre prosjektet en annen gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar