søndag 14. januar 2018

Ti tips for å takle de som går, sykler eller løper i en skiløype uten lov

Det er tre mulige årsaker til at man går, sykler, eller løper i en skiløype og setter spor etter seg og dermed blir en SkiLøypeVandal:

1. Kunnskapsløshet
2. Hensynsløshet
3. Ren og skjær ondskap

Nysnø og nypreparerte spor før dagens første SkiLøypeVandal dukker opp 

Normalt er det forbudt å bevege seg i skiløyper uten ski på beina 

I følge friluftsloven er det aldri lov å ri i en skiløype. Som hovedregel er det heller ikke lov å gå, sykle eller løpe heller fordi man enten skader løypa eller er i veien for de som går på ski.

I friluftslovens § 2 heter det at der er en forutsetning for å ferdes til fots i utmark at det "skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet". I tillegg følger det av § 11 at man skal man"opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe".

Skiløyper er sårbare. Der det er preparert for klassisk er selve sporene naturligvis sårbare. Det samme er tilfelle for sonen ved siden av sporene der man setter stavene i snøen. Dype fotspor vil lett gi stavbrekk. Feltet mellom sporene er oftest preparert helt flatt for å tilrettelegge for skøyting. Blir overflaten humpete og ujevn blir den dårligere å skøyte på. Gåing eller løping i eller mellom sporene vil derfor normalt være forbudt fordi man volder skade på løypene. I tillegg vil man lett være i veien for skiløpere og på den måten volde ulempe.

Motorveier er for biler, skiløyper er for ......?
Unntaksvis kan man gå eller løpe i en skiløype. Dersom snøen er så hard at føttene ikke setter spor er det lov å gå i løypa dersom man ikke er i veien for skiløpere. I noen kommuner er det imidlertid aldri lov å ferdes med annet enn ski i løypene, da de har innført forbud mot annen ferdsel i lokale forskrifter.

Årsaken til å at folk går, løper eller sykler i skiløyper kan derfor være kunnskapsløshet om at det normalt er forbudt. Dersom man likevel velger å gjøre det selv om man setter spor eller er i veien er det fordi man enten er hensynsløs eller ondsinnet. I tilfelle kan man med rette kalles en SkiLøypeVandal.


Hvordan håndterer man en SkiLøypeVandal? 
Det er heldigvis ganske lett å få bukt med problemet med inntrengere i skiløypa. For best mulig effekt må man bruke ett virkemiddel som er tilpasset overtrederen.

Man kan tenkte seg at man er på skitur dagen etter det har kommet et snøfall. Solen skinner, løypene er nypreparerte men de er skadet av et par som er på tur med hunden sin. Man treffer dem i skiløypa en kilometer fra nærmeste utfartsparkeringsplass.

Hva gjør man så?  Det normale er å bruke en metode for å takle SkiLøypeVandalen.

Ett av skogens dyr ligger og slapper av mens den ser på en SkiLøypeVandal

Noen metoder for å takle en SkiLøypeVandal: 

1. Pedagogisk tilsnakk (a) 
Denne metoden er svært vanlig i bruk. Den virker imidlertid bare på de som er kunnskapsløse. De hensynsløse og onde SkiLøypeVandalene blir ofte aggressive dersom de utsettes for tilsnakk.

2. Verbal tordenbyge (a) (v)
Vennlig og pedagogisk tilsnakk passer ikke for alle. Noen sender i stedet en verbal tordenbyge over en SkiLøypeVandal. Denne metoden vil virke på de kunnskapsløse. Den kan også virke på de hensynsløse og onde dersom SkiLøypeVandalen er fysisk svakere enn skiløperen.

3. Hockey-takling (a) (v) (ms) 
Dersom man kommer bakfra og det er en bratt skråning med dyp snø på siden av skiløypa kan et kraftig sideveis dytt som sender SkiLøypeVandalen hodestups nedover skråningen i den dype snøen ha stor individualpreventiv effekt. Det er imidlertid et ganske sterkt virkemiddel og bør ikke benyttes på noen som er kunnskapsløse.

4. Stripse fast i et tre (a) (v) (ms) 
En metode som begynte på Sørlandet har etterhvert spredt seg til det meste av landet går ut på at man har med seg lange og kraftige strips på skitur. Dersom man kommer over en SkiLøypeVandal tar man et kraftig tak i vedkommende, dytter vedkommende til nærmeste ungtre og stripser armer og bein fast til stamme og greiner.


Mange av skogens trær er godt egnet til stripsing 
5. Stav i rumpa (a) (v) (ms) 
De fleste kroniske SkiLøypeVandaler får noen stavstikk i rumpa eller låret av og til. I noen tilfeller får man et kraftig stikk i lysken. Selv om metoden er effektiv, er den ganske gammeldags og kjedelig.

6. Gammel melk på drikkeflaske (a) (v) (ms) 
Noen foretrekker å ha med seg melk som har stått en ukes tid i romtemperatur på drikkeflasken for deretter å sprute på de SkiLøypeVandalene man møter. De er spesielt populær i mørket og utføres gjerne ved at SkiLøypeVandalen blendes av en kraftig hodelykt før en kraftig sprut med gammel melk sendes rett i ansiktet.

7. Ta sko (a) (v) (ms) 
En metode jeg har lite sansen for, men som sies å være effektiv, er å dytte SkiLøypeVandalen over ende for deretter å ta vedkommendes sko med seg og kaste dem langt til skogs så snart man har kommet er par kilometer vekk.

Vakker frost 
8. Spraye blå (a) (v) (ms) (s) 
Metoden er superenkel og en slags søster av gammel melk på drikkeflasken. I stedet for melk har man med seg en sprayflaske med blåmaling og sprayer SkiLøypeVandalen blå fra topp til tå. De færreste SkiLøypeVandaler orker å fortsette med sine ugjerninger etter å ha blitt sprayet helt blå et par-tre ganger i løpet av en sesong.

9. Bli kjæreste for å dumpe (a) 
En metode som enkelte veldig tålmodige skiløpere bruker er å bli kjæreste med SkiLøypeVandalen for deretter å dumpe vedkommende som straff for vandalismen så snart SkiLøypeVandalen har blitt skikkelig forelsket. Metoden regnes for tiden som den vanskeligste av alle metoder og fordrer kløkt og sjarme.

10. Ta ut deler av bestanden (ms) (s) (sfpds) 
Dersom bestanden av SkiLøypeVandaler blir for stor står hele den norske skisporten i fare fordi en for stor del av skiløypene blir ødelagt. Det eneste virkemiddelet man har for å løse problemet er å ta ut 50% av bestanden av SkiLøypeVandaler som beveger seg i randsonen på inntil 1 km fra vei, samt 100% av bestanden som beveger seg dypere inn i skiløypene.

Veien til skiparadiset kan være vakker
Ved å sette ut jaktlag innenfor strategisk plasserte utfartsparkeringer i utkanten av byene vil man fort få redusert bestanden av SkiLøypeVandaler til et bærekraftig nivå. Metoden er radikal, men av og til må humanismen vike for å redde Norges nasjonalsport.

Selv om alle metodene unntatt nr 10 er i bruk i praksis bør man vise tilbakeholdenhet med å bruke dem dersom man ikke er sikker på at vilkårene er til stede. Streng tatt bør man avstå fra å bruke alle andre metoder enn nr 1. Pedagogisk koseprat er tross alt det koseligste i et fredelig og humanistisk land. Skiløpere og SkiLøypeVandaler bør prøve å bli venner og være veldig, veldig snille mot hverandre.


Fotnoter:
(a) metoden kan gjøre en SkiLøypeVandal aggressiv
(v) metoden kan gjøre en SkiLøypeVandal voldelig
(ms) metoden kan være straffbar dersom det ikke foreligger berettiget harme
(s) metoden er straffbar
(sfpds) metoden er straffbar og frarådes på det sterkeste



4 kommentarer:

  1. Det henvises til deg og din blogg vedrørende krangling om gående i skiløyper.Javisst bør alle ta hensyn til hverandre, men mener du virkelig at det du skriver kan utledes fra Friluftsloven.? Les forarbeidene til loven.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det følger direkte av loven at man skal ta hensyn til "bruker eller andre". Utdypingen av hva som ligger i hensynskravet finner man i § 11 der det heter at enhver som ferdes i utmark: "skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre"

      Dette fremgår for øvrig klart av forarbeidene, og juridiske litteratur på området. Det er også oppfatningen til Marianne Reusch, som har landet eneste juridisk doktorgrad på allemannsretten.

      Når det er sagt, er jeg personlig ikke så veldig opptatt av jusen på området. Tar man hensyn til hverandre fungerer det meste bra.

      Slett
    2. Greit nok - men, har du virkelig lest forarbeidene til loven, eller viser du bare til andre? Reuch er ikke uenig i lovens formål, slik jeg har lest henne. «Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes» Dvs.:går du gjennom utmark fra A utelukkende for å komme til B nyter du ikke godt av lovens formål. Lovtolkninger generelt er dessuten eksperter innen jusen uenige i seg imellom - så en kan nesten alltid finne noen som er enige med en selv. Ha en fortsatt god dag.

      Slett
    3. Betyr det at du mener at den som går fra A til B ikke behøver å ta noen hensyn til eier, bruker eller andre? Det vil jo være konsekvensen av det originale synspunktet ditt.

      Slett