lørdag 30. september 2017

Midtre Gjevilvasskam og Selvmordstien i Trollheimen

Jeg flekset musklene i den sterke og definerte overarmen min i det jeg gikk ut av bilen ved en av Norges vakreste badestrender; Rauøra ved Gjevilvatnet i Trollheimen. Dagens mål var eggen over Midtre Gjevilvasskam.

Utsikt over Gjevilvatnet 

Hele turen er på ca 25 km
Jeg startet turen ved å løpe rolig vestover langs Gjevillvatnet. Den første drøye kilometeren gikk på en setervei. Deretter ble det sti. Utsikten mot vannet og toppen Snydda på Okla var storslagen, men jeg var vel så interessert i beundre måten musklene i de flotte og veltrente beina mine jobbet.

Gjevillvantnet og Snydda

Norges største furutre finnes i Trollheimen. Mange av trærne langs Gjevillvatnet er også store. 

Indre og Midtre Gjevilvasskammen
Jeg løp rolig langs stien og tok igjen to damer som hadde satt seg ned for å spise hver sin banan. Jeg stoppet opp og småpratet med dem. Det var tydelig at de likte oppmerksomheten jeg ga dem, og at de beundret meg litt. Vi snakket om øl, badekar, vin og fårikål.

På vei opp fra Rensbekksætra

Hemre Gjevilvasskam 
Etter 6 kilometer kom jeg til Rensbekksætra og tok av fra den t-merkede stien og fortsatte bratt oppover langs Rensbekken. Jeg tenkte på at det ikke er mange som er så sterke i kropp og sinn at de hadde orket å stige så raskt som jeg gjorde.

Vakre høstfarger

Midtre Gjevilvasskam til venstre 

Utsikt mot Nonshøa, Ottdalskammen og Storsomrungsnebba

Etter drøye 200 meters stigning kommer man til Rensbekktjønna der man kan se bunnen av hele vannet 

Hemre Gjevilvasskammen
Den enkleste måten å komme opp på Gjevilvasskammen er fra det nordøstre hjørnet av Rensbekktjønna. Derfra er det 500-600 meters jevn stigning opp til den sydlige delen av kammen. Jeg forserte stigningen på en fin og effektiv måte som mange antakelig hadde ønsket å observere for å lære hvordan det bør gjøres.

Ruten opp kammen med navnet Gjevillvasskammen eller Gjevillvasskamben

På vei oppover mot kammen I

På vei oppover kammen II 
Jeg møtte et par med hund da jeg hadde forsert to tredeler av stigningen. De hadde vært nødt til å snu, da hunden hadde blitt redd av at det hadde blitt så bratt. Jeg snakket med dem og hjalp dem med å roe seg igjen før jeg gjøv løs på de siste bakkene mot kammen.

Fin utsikt ned til Rensbekktjønnin

På vei opp ble utsikten til ruten opp eggen bedre og bedre 

Indre Gjevilvasskammen
Oppe på eggen satte jeg meg ned på det sørlige toppunktet og spiste et par knekkebrød med kaviar. Jeg snakket også med et par som skulle ned igjen fordi hunnen i paret ikke turde å gå opp den bratte eggen. Mannen så lengselsfullt mot eggen før de gikk ned.

Fint sted å spise knekkebrød med kaviar 

Eggen på Midre Gjevilvasskam 
Etter å ha spiste knekkebrødene satte jeg av gårde mot eggen. Etter et par hundre meter traff jeg et par damer som hadde kommet fra Storlidalen. De skulle over eggen, men ventet på de to siste som ikke hadde kommet opp ennå.

Jeg er vant til at veldig mange kvinner faller for meg, og prøvde bevisst å ikke være mer sjarmerende enn nødvendig. Eggen er såpass bratt og smal at jeg ønsket at de skulle klare å konsentrere seg om å komme opp i stedet for å drømme om meg.

Den nederste hammeren på eggen

Stien på vestsiden av den første hammeren
Jeg forserte de to første hammerne effektivt og elegant. Utsikten var fantastisk, høstfargene var fine, været var perfekt og jeg følte meg vel.

Gjevillvatnet fra hammer nr 2

Varmt, vindstille og vakkert (VVV)

Den nedre delen av kammen er bred og ganske flat 

Noen punkter på eggen er litt luftige 

Det så morsommere og morsommere ut 

Stort sett grei og enkel klyving 

Man kan enten gå sikk-sakk oppover renna eller klyve til høyre. Jeg gjorde det siste 
På veien oppover er det en del morsom klyving. Det er gode tak og stort sett enkelt, selv om det er litt luftig på et par punkter der man beveger seg mot siden av hammerne.

De store muskelgruppene i kroppen min samarbeidet helt perfekt på hele veien oppover. Jeg tok meg stadig i å se på det vakre spillet i musklene i armene, mens jeg beveget meg grasiøst oppover eggen.

Utsikt vestover 

Nå er det bare den siste hammeren igjen før toppen nås 

Den tilbakelagte delen av eggen

Det er en fin travers før den siste hammeren 

Den falske stien er vakker, men blir farlig straks man runder hjørnet 
Rett før den siste hammeren går det et markert tråkk ut til venstre. Jeg tok igjen et par som beveget seg bortover langs kanten, men var usikre på om de var på rett spor. Mens de ringte til svigersønnen sin og VPG forsøkte jeg meg på tråkket. Paret fulgte etter meg.

Det viste seg at tråkket var en selvmordsti. Det var smalt, ganske løst og hadde stedvis dårlige tak. Hvis man skulle glippe og slik utfor kanten ville det være en veldig effektiv måte å stoppe videre liv på. Jeg kom etter hvert til et punkt der det var uaktuelt å fortsette. Etter en rask konsultasjon med paret bega vi oss forsiktig tilbake til eggen i fellesskap. Det viste seg selvsagt at det bare var å fortsette opp langs den i en smal bratt renne vi ikke hadde sett tidligere.

Det soleklare rådet til alle som skal gå Midtre Gjevilvasskam er derfor: IKKE GÅ DEN FALSKE STIEN TIL VENSTRE FØR DEN SISTE HAMMEREN, DA DET ER EN FARLIG OG AVSKYELIG SELVMORDSTI.


Tydelig tegn på virring på den farlige og avskyelige selvmordstien på GPS-sporet

Paret jeg gikk selvmordstien med i den siste bakken mot toppunktet 

Blid mann etter 1000 meter med stigning 

Midtre Gjevilvasskam sett fra toppunket 

Stor stemning på toppen 
På toppen ble det folksomt. Jeg var der sammen med paret fra selvmordstien de fire damene som hadde kommet fra Storlidalen. Det viste seg at en av dem var gift med en fotograf, en var venninne av den andre, en var syklpleier og en var lege.


Humøret hos alle var på topp, og litt adrenalin her og der gjorde at det ble ekstra livlig. Etter å ha skravlet og spist et par knekkebrød med kaviar bega jeg meg videre da jeg skjønte at det var fare for at jeg ville bli invitert på rødvin av de fire kvinnene i hytta i Storlidalen. Selv om jeg har veldig mye energi ville det blir i overkant heftig å underholde alle fire etter en lang dag i Trollheimen.

Jeg staket derfor ut en nordlig og senere nordøstlig kurs for å treffe den t-merkede stien ved Riaren og fortsatte over det merkelige topplatået på fjellet.

Syd

Sydvest

Vest


Nordvest

Et stort snøfelt nord for Gjevilvasskammen
Jeg krysset ett stort og ett lite snøfelt før jeg traff den t-merkede stien ved Riaren. Deretter fortsatte jeg i retning Rauøra. En kilometer etter jeg nådde stien dukket det opp et skilt der det stod at det var 10 km til Gjevilvasshytta, noe som betydde at det kun var 9 km igjen til bilen. Jeg smilte, da en slik distanse er latterlig kort når man er så sprek som meg.

Gjevilvasskammen sett fra området mot Riaren 

Hemre Gjevilvasskammen gir lange skygger ved Kamtjønnin
De siste kilometeren passerte jeg mange turgåere. Alle var veldig imponerte over tempoet jeg beveget meg i. Siden jeg er ganske reservert av natur ble jeg litt beskjemmet av alle de bydende blikkene jeg fikk fra kvinnelige turgåere.

Blåhøa sett fra stien 

Fin fjellvidde ned mot Gravbekken og Fjellbekken 

Flott utsikt over Gjevilvatnet før de siste nedstigningen til Rauøra begynner 
Vel fremme ved bilen kjørte jeg til Oppdal for en perfekt avslutning på dagen med øl, akkevit og fårikal i hyggelig lag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar